6.4 Religionsfrihet og menneskerettigheter

Retten til å tro -- eller la være

Har du noen gang tenkt over at du har rett til å tro akkurat det du vil? Du kan tilhøre en religion, bytte til en annen, eller ikke ha noen religion i det hele tatt -- og ingen kan straffe deg for det. Denne rettigheten heter religionsfrihet, og den er en av de mest grunnleggende menneskerettighetene vi har.

Men religionsfrihet er ikke noe vi kan ta for gitt. Gjennom historien er mennesker blitt forfulgt, fengslet og drept for sin tro, og fortsatt finnes det land der det å bytte religion kan koste deg livet. I denne fortellingen skal du se hva religionsfrihet egentlig innebærer, hvordan den er vernet i norsk lov og internasjonale avtaler, hvor grensene går, og hvordan den ser ut i verden i dag.

Hva religionsfrihet faktisk er

Religionsfrihet -- også kalt tros- og livssynsfrihet -- er retten til fritt å velge, utøve og endre sin religion eller sitt livssyn, og retten til ikke å ha noen religion. Den er sammensatt og består av flere deler.

Du har for det første frihet til å tro det du vil, eller ingenting. Ingen kan tvinge deg, og ingen kan straffe deg for det du tenker. Denne indre friheten er absolutt. For det andre har du frihet til å endre tro -- fra kristen til muslim, fra muslim til ateist, hva enn du selv velger. For det tredje har du frihet til å utøve troen ved å be, gå i gudstjeneste, feire høytider og bære religiøse symboler. For det fjerde har du frihet fra tvang: ingen kan tvinges til å delta i religiøse handlinger -- i norsk skole kan ingen elev tvinges til å be eller delta i religiøse seremonier. Og for det femte har du frihet til å misjonere, altså fortelle andre om din tro, men uten å tvinge noen til å konvertere.

I Norge er religionsfriheten vernet i Grunnloven paragraf 16, som slår fast at alle innbyggere har fri religionsutøvelse, samtidig som Den norske kirke er folkekirke. I tillegg gjelder Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) som norsk lov, der artikkel 9 verner tanke-, samvittighets- og religionsfriheten. I 2021 fikk Norge en ny trossamfunnslov som sikrer at alle registrerte tros- og livssynssamfunn behandles likt og har rett til økonomisk støtte fra staten.

Hvor går grensene?

Religionsfriheten er grunnleggende, men den er ikke uten grenser. Her er det viktig å skille mellom to sider. Den indre troen -- hva du tenker og tror -- er absolutt fri og kan aldri begrenses. Den ytre utøvelsen -- hva du faktisk gjør -- kan i visse tilfeller begrenses.

Når kan den ytre friheten begrenses? Jo, når den kolliderer med tre ting. For det første med andre menneskerettigheter: religionsfrihet gir deg ikke rett til å krenke andre. Tvangsekteskap er ulovlig selv om noen hevder det er religiøst begrunnet, kjønnslemlestelse av jenter er forbudt, og vold mot barn kan ikke forsvares med religiøs oppdragelse. For det andre med lover som gjelder alle: du kan ikke bryte loven og bruke religionsfrihet som unnskyldning. For det tredje med offentlig orden og sikkerhet, for eksempel når ansiktet må være synlig for identifikasjon.

Noen grensedragninger er vanskelige, og de har skapt debatt i Norge: Bør det være lov å bære hijab i politiet, eller bør politiet fremstå nøytralt? Er omskjæring av gutter en del av religionsfriheten, eller krenker det barnets rettigheter? Bør offentlige skoler arrangere gudstjenester? Slike spørsmål viser at religionsfrihet alltid må balanseres mot andre rettigheter og hensyn.

Internasjonalt er religionsfriheten truet i over 80 land. I Saudi-Arabia er bare islam tillatt offentlig, og det å forlate islam kan straffes med døden. I Kina er uigurene, en muslimsk minoritet, utsatt for alvorlig forfølgelse. I Nord-Korea er nesten all religiøs aktivitet forbudt. Mot dette står flere internasjonale avtaler: FNs verdenserklæring om menneskerettigheter fra 1948, der artikkel 18 verner tanke-, samvittighets- og religionsfriheten, og Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 9. Disse viser at verdenssamfunnet ser religionsfrihet som en grunnleggende menneskerett.

Oppsummering

I denne fortellingen har du sett at religionsfrihet er retten til fritt å velge, utøve og endre sin religion eller sitt livssyn -- eller å la være å tro. Den er vernet i FNs verdenserklæring (artikkel 18), Den europeiske menneskerettskonvensjonen (artikkel 9) og Norges Grunnlov (paragraf 16).

Religionsfriheten har en indre side (hva du tror, som er absolutt) og en ytre side (utøvelse, som kan begrenses). Den ytre kan begrenses når den kolliderer med andre menneskerettigheter, lover eller offentlig sikkerhet. Vanskelige grensedragninger -- om religiøse symboler, omskjæring og skolegudstjenester -- viser at friheten må balanseres mot andre hensyn.

I Norge sikrer trossamfunnsloven fra 2021 likebehandling av alle tros- og livssynssamfunn. Internasjonalt er religionsfriheten truet i mange land, der mennesker forfølges for sin tro.