4.3 Buddhismens opprinnelse

Prinsen i luksusburet

Forestill deg et liv der du aldri har sett en eneste syk eller gammel person, aldri opplevd sorg, aldri visst at døden finnes. Et liv med bare vakre hager, fest og overflod. Det høres kanskje ut som en drøm -- men for en ung prins i det nordlige India ble det starten på en av historiens største åndelige reiser.

I motsetning til hinduismen har buddhismen en bestemt grunnlegger: Siddhartha Gautama, som levde for rundt 2500 år siden. Han ble senere kjent som Buddha -- «den oppvåknede» -- etter å ha nådd det buddhister kaller opplysning. Buddhismen er i dag en av verdens store religioner med rundt 500 millioner tilhengere, hovedsakelig i Øst- og Sørøst-Asia.

Men «Buddha» er ikke et egennavn -- det er en tittel som betyr «den oppvåknede». I denne fortellingen skal vi følge Siddharthas livshistorie: fra den privilegerte oppveksten bak slottets murer, gjennom den store oppdagelsen om lidelsens natur, til øyeblikket under treet da han fant veien til frigjøring.

Oppveksten bak murene

Ifølge buddhistisk tradisjon ble Siddhartha Gautama født rundt 563 f.Kr. i Lumbini, i dagens Nepal, som prins i Shakya-klanen. Faren, kong Suddhodana, hersket over et lite kongerike, og moren, dronning Maya, døde kort etter fødselen.

Ved Siddharthas fødsel skal en vis mann ha profetert at barnet enten ville bli en stor verdenshersker eller en stor åndelig leder. Kongen ønsket seg en hersker av sønnen og bestemte seg derfor for å skjerme ham fra alt som kunne vekke åndelige spørsmål. Siddhartha vokste opp i overdådig luksus bak slottets murer, omgitt av vakre hager, underholdning og tjenere. Han fikk den beste utdanningen, giftet seg med den vakre Yashodhara og fikk en sønn, Rahula.

I nesten 30 år levde Siddhartha uten å kjenne til sykdom, alderdom eller død. Han hadde alt et menneske kunne ønske seg -- men han ante ikke hva som ventet utenfor slottets murer. Det var dette skjermede livet som skulle gjøre møtet med virkeligheten så voldsomt.

De fire synene

Det store vendepunktet kom da Siddhartha for første gang forlot slottet og så virkeligheten utenfor. Ifølge tradisjonen opplevde han fire avgjørende syn som forandret livet hans for alltid.

Det første synet var en gammel mann -- krokbøyd, rynkete og skjelvende. Siddhartha hadde aldri sett alderdom, og vognføreren forklarte at alle mennesker eldes. Det andre synet var en syk mann, plaget av smerter, og igjen ble Siddhartha sjokkert da han fikk vite at sykdom kan ramme hvem som helst. Det tredje synet var et likfølge -- en død kropp som ble båret gjennom gatene. For første gang forstod han at alle mennesker skal dø, også han selv.

Men det fjerde synet var annerledes. Det var en fredelig vandrende munk med barbert hode og enkle klær. Til tross for sin fattigdom utstrålte han en dyp ro og tilfredshet. Og dette ga Siddhartha håp: kanskje fantes det en vei ut av lidelsen?

De tre første synene avslørte lidelsens virkelighet -- alderdom, sykdom og død rammer alle, uansett hvor rike og mektige de er. Det fjerde synet representerte håpet om frigjøring. Denne kombinasjonen -- erkjennelsen av lidelsen og håpet om en utvei -- drev Siddhartha til å forlate alt og søke sannheten.

Den store avreisen og middelveien

Etter de fire synene kunne ikke Siddhartha lenger leve som før. En natt, da han var 29 år, tok han en dramatisk beslutning: han forlot slottet, sin kone og sin nyfødte sønn for å søke svar på lidelsens gåte. Denne hendelsen kalles den store avreisen. Han klippet av seg det lange håret, la bort de kongelige klærne, tok på seg en enkel munkekledning og la ut på vandring som hjemløs asket.

I seks år prøvde han ulike metoder. Han studerte meditasjon og filosofi hos tidens fremste mestere, men følte at de ikke ga de endelige svarene. Så forsøkte han ekstrem askese -- han sultet seg nesten til døde, sov minimalt og pinte kroppen. Ifølge tradisjonen ble han så tynn at han kunne kjenne ryggraden gjennom magen. Men han innså at å pine kroppen ikke førte til innsikt.

Da gjorde Siddhartha en viktig oppdagelse. Han hadde nå prøvd begge ytterpunktene: luksuslivet i slottet og den strenge selvplagingen. Ingen av dem fungerte. Han begynte i stedet å følge en middelvei -- en balansert tilnærming mellom overdådig nytelse og ekstrem askese. Denne middelveien skulle bli et grunnleggende prinsipp i hele buddhismen, og den gjennomsyrer fortsatt buddhistisk lære og praksis.

Oppvåkningen under Bodhi-treet

Etter seks års søken satte Siddhartha seg ned under et stort fikentre i Bodh Gaya. Han bestemte seg for å meditere til han fant sannheten -- uansett hvor lang tid det tok. Ifølge tradisjonen ble han fristet av Mara, ondskapen personifisert, som prøvde å avlede ham med frykt, begjær og tvil. Men Siddhartha motstod alle fristelsene og fortsatte å meditere.

I løpet av natten oppnådde han tre former for innsikt: han så alle sine tidligere liv, han så hvordan alle vesener fødes og dør i samsaras kretsløp drevet av karma, og han forstod de fire edle sannheter om lidelsens natur, årsak, opphør og veien dit. Ved daggry hadde Siddhartha oppnådd bodhi -- oppvåkning. Han var blitt Buddha, den oppvåknede. Treet han satt under, kalles Bodhi-treet, «oppvåkningens tre», og stedet er i dag et viktig pilegrimsmål.

Buddha var nå 35 år. Han stod overfor et valg: skulle han forbli i sin fredelige tilstand, eller dele innsikten med verden? Han bestemte seg for å undervise. Han reiste til Hjorteparken i Sarnath og holdt sin første tale, kjent som «å sette lærehjulet i gang», der han presenterte de fire edle sannheter og den åttefoldige veien for fem asketer. Disse ble hans første munker -- begynnelsen på sanghaen, det buddhistiske ordenssamfunnet.

Buddha underviste i rundt 45 år, fram til sin død ved rundt 80 års alder. Buddhismen spredte seg raskt i India, blant annet fordi Buddha avviste kastesystemet og lærte at alle mennesker kan nå oppvåkning -- noe som appellerte sterkt til folk fra lavere kaster. En nøkkelperson ble keiser Ashoka, som etter en blodig krig ble buddhist og sendte misjonærer til Sri Lanka, Sentral-Asia og videre. Fra India spredte buddhismen seg til Sri Lanka og Sørøst-Asia (Theravada), til Kina, Korea og Japan (Mahayana), og til Tibet (Vajrayana).

Oppsummering

Buddhismen ble grunnlagt av Siddhartha Gautama, en prins som levde i det nordlige India for rundt 2500 år siden. Han vokste opp i luksus, skjermet fra all lidelse, men fikk livet forandret av de fire synene: en gammel mann, en syk mann, et likfølge og en vandrende asket.

Han forlot slottet -- den store avreisen -- og tilbrakte seks år med å søke sannheten. Etter å ha avvist både luksus og ekstrem askese fant han middelveien. Under Bodhi-treet i Bodh Gaya oppnådde han oppvåkning (bodhi) og ble Buddha, den oppvåknede.

Han underviste i 45 år og grunnla et munke- og nonnefellesskap, sanghaen. Buddhismen spredte seg fra India til store deler av Asia -- blant annet fordi Buddha avviste kastesystemet -- og har i dag rundt 500 millioner tilhengere.