4.2 Hinduistiske guder og praksis

Mange guder -- eller én?

Hvis du besøker et hinduistisk tempel, kan du bli møtt av en forvirrende rikdom av guder: en gud med elefanthode, en gud med blå hud og fire armer, en gudinne med flere armer som rir på en tiger. Betyr det at hinduer tror på mange guder? Svaret er mer overraskende enn du tror.

I sin filosofi lærer hinduismen at det finnes én ultimate virkelighet, Brahman. Men denne ene virkeligheten tilbes gjennom mange forskjellige guddommelige former. Mange hinduer sier at de ulike gudene er som forskjellige ansikter av den samme ene virkeligheten -- ulike veier til det samme målet. Tenk på det som lys som brytes gjennom et prisme: én stråle, men mange farger.

I denne fortellingen skal vi bli kjent med de viktigste gudene og gudinnene i hinduismen, se hvordan hinduer tilber gjennom ritualet puja, og oppleve de fargerike festivalene som binder samfunnet sammen.

Trimurti -- de tre store gudene

Tre hovedguder står sentralt i hinduismen, og sammen kalles de Trimurti, «tre former». De representerer ulike sider av den guddommelige virkeligheten -- og til sammen den kosmiske syklusen av skapelse, opprettholdelse og ødeleggelse.

Brahma er skaperguden, som ifølge tradisjonen skapte universet. Han avbildes med fire hoder som ser i alle retninger. Merkelig nok har han få templer viet til seg og tilbes sjeldnere enn de to andre. (Pass på: Brahma, skaperguden, må ikke forveksles med Brahman, den ultimate virkeligheten.)

Vishnu er guden som opprettholder og beskytter verden, ofte avbildet med blå hud og fire armer. Vishnu er særlig kjent for sine avataraer -- inkarnasjoner. Ifølge tradisjonen stiger han ned til jorden i ulike former når rettferdigheten er truet. De to viktigste er Rama, helten i Ramayana og et forbilde på plikt, og Krishna, den mest populære avataren, sentral i Bhagavadgita.

Shiva er guden for ødeleggelse og fornyelse. I hinduistisk tenkning er ødeleggelse nødvendig for at noe nytt skal kunne oppstå -- det gamle må vike for det nye. Shiva avbildes ofte i meditasjon, med en trefork, en slange rundt halsen og en halvmåne i håret. Han er gud for yogier og asketer, men også en familiegud, gift med gudinnen Parvati.

Gudinner og den elskede Ganesha

Gudinnene spiller en svært viktig rolle i hinduismen, og mange hinduer tilber gudinnen, Devi, som den øverste guddommelige kraften.

Lakshmi er Vishnus hustru og gudinnen for rikdom, velstand, lykke og skjønnhet. Hun tilbes spesielt under Diwali-festivalen. Saraswati er Brahmas hustru og gudinnen for kunnskap, kunst og musikk, avbildet i hvite klær med et strengeinstrument og en bok. Parvati er Shivas hustru og representerer kjærlighet og hengivenhet, men i sin mektige form er hun Durga, krigergudinnen som ødelegger ondskap. Kali er en annen kraftfull form -- mørk og fryktinngytende, men tilbedt som beskytter og som tiden som fortærer alt.

Men kanskje den mest elskede guden av alle er Ganesha, sønnen til Shiva og Parvati, kjent for sitt elefanthode. Ifølge myten fikk han elefanthodet da faren Shiva ved et uhell hugget av menneskehodet hans og måtte erstatte det med hodet til det første dyret han fant. Ganesha tilbes som guden for visdom, nye begynnelser og fjerning av hindringer. Derfor begynner hinduistiske ritualer, studier og nye prosjekter ofte med en bønn til nettopp Ganesha.

Puja -- hinduistisk tilbedelse

Hvordan tilber hinduer disse gudene? Det sentrale ritualet er puja, som kan utføres både hjemme og i tempelet.

De fleste hinduistiske hjem har et hjemmealter med bilder eller statuer -- murti -- av familiens guddom. Daglig puja kan bestå i å vaske og kle statuen, tenne lamper og røkelse, fremsi bønner og mantraer, tilby blomster, frukt og mat, og synge hymner. Maten som tilbys guden og deretter deles ut, kalles prasad, «nåde», og spises av familien.

I tempelet, kalt mandir, foregår tilbedelsen i større skala. Tempelet er bygd som et hjem for guden, og i det innerste rommet -- «livmorkammeret» -- står gudestatuen. Prestene utfører daglige ritualer der de «vekker» guden om morgenen, bader og kler statuen, tilbyr mat, og «legger guden» om kvelden. Når troende besøker tempelet, får de darshan -- «å se det guddommelige» -- ved å se gudestatuen, og de mottar prasad. Tempelbesøk er viktig, men ikke obligatorisk; mye av hinduistisk tilbedelse foregår faktisk hjemme, i det daglige.

Festivaler som fyller året med farge

Hinduismen er rik på fargerike og levende festivaler, og to av dem er kjent over hele verden.

Diwali er hinduismens mest kjente festival, feiret over fem dager i oktober eller november. Den kalles «lysfestivalen» fordi man tenner tusenvis av oljelamper og lys for å symbolisere seieren for lys over mørke, godt over ondt og kunnskap over uvitenhet. Diwali markerer blant annet Ramas tilbakekomst etter å ha beseiret demonen Ravana. Under feiringen tenner man lamper overalt, lager fargerike mønstre på bakken (rangoli), skyter fyrverkeri, gir gaver og tilber Lakshmi. En typisk Diwali-feiring begynner med at familien rydder og vasker huset grundig -- mange ser festivalen som en ny start og rydder opp i gjeld og konflikter.

Holi feires om våren og er kjent som «fargefestivalen». Folk kaster farget pulver og vann på hverandre i gledesfylte feiringer. Holi markerer seieren for godt over ondt og vårens komme, og noe av det fineste er at sosiale skiller brytes ned -- alle deltar, uavhengig av kaste, alder og kjønn.

En tredje stor feiring er Navaratri, «ni netter», viet gudinnen Durga, med dans, musikk og tilbedelse i ni dager. Den tiende dagen, Dussehra, markerer Ramas seier over Ravana og Durgas seier over en mektig demon. Slik forteller festivalene de gamle mytene på nytt, år etter år, og binder samfunnet sammen.

Oppsummering

Hinduismen tilber den ene virkeligheten, Brahman, gjennom mange guddommelige former. Trimurti -- Brahma (skaperen), Vishnu (opprettholderen) og Shiva (ødeleggeren/fornyeren) -- representerer den kosmiske syklusen, og Vishnu tilbes gjennom sine avataraer Rama og Krishna. Gudinner som Lakshmi, Saraswati og Durga spiller viktige roller, og Ganesha, guden med elefanthodet, er en av de mest elskede.

Tilbedelse skjer gjennom ritualet puja, daglig hjemme og i templer, med darshan (å se guddommen) og prasad (velsignet mat). Store festivaler som Diwali (lysfestivalen) og Holi (fargefestivalen) feirer seieren for godt over ondt og binder samfunnet sammen på tvers av sosiale skiller.