3.4 Jødedom i dag

En tro med mange uttrykk

Hvis du besøkte tre ulike jødiske familier i dag, kunne du fått tre helt ulike inntrykk. I én hjem holder de strengt på alle 613 budene; i et annet feirer de sabbat, men kjører bil til synagogen; i et tredje ser de seg som jøder uten egentlig å tro på Gud. Alle tre er jødiske -- men de lever troen svært forskjellig.

I dag er det rundt 15 millioner jøder i verden. De fleste bor i Israel, rundt 7 millioner, og i USA, rundt 6 millioner, men det finnes jødiske samfunn i mange land, også i Norge. Jødedommen er ikke én ensartet religion -- den rommer flere retninger med ulik praksis og ulikt syn på tradisjonen.

I denne fortellingen skal vi se på de viktigste retningene, på antisemittismens mørke historie og Holocaust, og på hva det vil si å være jøde i dag -- både i Israel, i diasporaen og her hjemme i Norge.

Retningene innen jødedommen

Det som først og fremst skiller de jødiske retningene, er synet på Toraens autoritet -- hvor bindende budene er, og hvor mye de kan tilpasses moderne tid.

Ortodoks jødedom mener at Toraen er Guds ord, og at de 613 budene er bindende for alle jøder til alle tider. Ortodokse jøder følger matreglene strengt, holder sabbaten nøye, og menn bærer kippa (kalott) og bønnesjal. Gudstjenestene holdes på hebraisk, og menn og kvinner sitter atskilt i synagogen. Innenfor retningen finnes alt fra moderne ortodokse, som deltar aktivt i samfunnet, til ultra-ortodokse, som lever mer atskilt.

Konservativ jødedom prøver å bevare tradisjonen samtidig som den tilpasser seg moderne samfunn. Konservative jøder følger de fleste tradisjonelle reglene, men aksepterer at lovene kan tolkes i lys av nye tider. Kvinner og menn sitter ofte sammen, og kvinner kan bli rabbinere.

Reform-jødedommen, også kalt liberal jødedom, oppsto i Tyskland på 1800-tallet og legger mer vekt på jødedommens etiske verdier enn på de rituelle lovene. Reform-jøder mener at lovene er skapt av mennesker inspirert av Gud, ikke diktert direkte, og at de kan tilpasses. Gudstjenester holdes delvis på lokalspråket, menn og kvinner er likestilt, og individets samvittighet veier tungt. Sabbaten viser forskjellene godt: ortodokse følger alle arbeidsforbud strengt, konservative kan tillate noe bilkjøring, og reform-jøder vektlegger den åndelige siden og overlater til den enkelte å avgjøre de konkrete reglene. I tillegg finnes rekonstruksjonistisk jødedom, som ser religionen som en kultur i stadig utvikling, og sekulær jødedom, som er jødisk identitet uten religiøs tro.

Antisemittismens lange historie

For å forstå jødedommen i dag må vi også forstå noe mørkt: antisemittisme -- hat, fordommer og diskriminering rettet mot jøder. Antisemittismen har dype røtter i europeisk historie og har tatt ulike former gjennom tidene.

I middelalderen ble jøder i kristne Europa ofte anklaget for å ha drept Jesus, og ble utsatt for forfølgelse, tvangsomvendelse og utdrivelse. De ble nektet å eie jord og tvunget til å bo i ghettoer. Falske anklager -- som at jøder brukte kristne barns blod i ritualer -- førte til pogromer, voldelige angrep på jødiske samfunn.

På 1800-tallet fikk antisemittismen en ny og farligere form, basert på raseteori. Jøder ble ikke lenger bare sett som en religiøs gruppe, men som en «rase» som angivelig truet det europeiske samfunnet. Denne rasebaserte antisemittismen la grunnlaget for nazismens ideologi. Antisemittisme kan altså være religiøst motivert, rasistisk, eller ta form av konspirasjonsteorier om at jøder kontrollerer økonomi eller politikk. Alle former er like skadelige og feilaktige -- og dessverre har antisemittismen ikke forsvunnet. Jødiske samfunn opplever fortsatt hatefulle ytringer, hærverk mot synagoger og noen ganger voldelige angrep.

Holocaust

Den mest ekstreme konsekvensen av antisemittismen var Holocaust -- på hebraisk kalt Shoah, «katastrofen». Under andre verdenskrig gjennomførte Nazi-Tyskland et systematisk folkemord på Europas jøder.

Nazistene under Adolf Hitler kom til makten i Tyskland i 1933 og innførte raskt rasistiske lover som fratok jøder rettighetene deres. Jøder ble utestengt fra arbeidslivet og fratatt statsborgerskapet, og under Krystallnatten i november 1938 ble synagoger brent, jødiske butikker ødelagt og tusenvis arrestert. Under krigen ble jøder fra hele Europa deportert til konsentrasjons- og utryddelsesleirer. Rundt seks millioner jøder ble drept -- omtrent to tredjedeler av Europas jødiske befolkning. Også andre grupper ble forfulgt og drept, blant dem rom-folket, funksjonshemmede, politiske motstandere og homofile.

Holocaust er en av historiens verste forbrytelser og har preget jødisk identitet dypt. Minnedagen Yom HaShoah markeres hvert år, og uttrykket «aldri igjen» er blitt et slagord for besluttsomheten om å bekjempe folkemord og rasisme. Holocaust er det best dokumenterte folkemordet i historien, og har hatt stor betydning også for internasjonal rett og menneskerettighetene.

Jødisk liv i dag -- og i Norge

Jødisk identitet er mangfoldig. For noen er jødedommen først og fremst en religion, for andre en kulturell identitet, og for mange begge deler. Det er fullt mulig å identifisere seg som jøde uten å være religiøst praktiserende -- sekulær jødedom er utbredt, særlig i Israel.

Staten Israel ble opprettet i 1948 som et hjemland for det jødiske folket. Israel er et demokrati, men med en pågående konflikt med palestinerne om land og rettigheter. Der lever religiøse og sekulære jøder side om side, og det er stadig debatt om religionens rolle i staten. Et bemerkelsesverdig trekk er at hebraisk, som hadde vært et utdødd talespråk i nesten 2000 år, ble gjenopplivet og i dag er Israels offisielle språk. I diasporaen -- i USA, Europa og andre steder -- arbeider jødiske samfunn med å holde kultur og tradisjon levende i en moderne, sekulær verden, samtidig som de deltar fullt ut i samfunnene sine.

Også i Norge finnes jødisk liv. Det bor rundt 1500 jøder her, hovedsakelig i Oslo og Trondheim, med to menigheter: Det mosaiske trossamfunn i Oslo og synagogen i Trondheim. Norsk jødisk historie bærer også et dypt sår: under andre verdenskrig ble 773 norske jøder deportert til utryddelsesleirene, og bare 38 overlevde. Denne tragedien er en viktig del av norsk krigshistorie, og en påminnelse om hvorfor kunnskap og respekt er så viktig.

Oppsummering

Jødedommen i dag rommer et bredt mangfold -- fra strengt ortodokse til sekulære jøder. De tre hovedretningene, ortodoks, konservativ og reform, skiller seg særlig i synet på Toraens autoritet og hvordan tradisjonene skal praktiseres.

Antisemittisme har lange røtter i europeisk historie og nådde sitt verste under Holocaust, da rundt seks millioner jøder ble drept. I dag lever de fleste jøder i Israel og USA, men det finnes jødiske samfunn over hele verden, inkludert rundt 1500 jøder i Norge. Under krigen ble de fleste norske jøder deportert og drept.

Å forstå jødedommens mangfold og antisemittismens historie er viktig for å bygge et samfunn basert på respekt og kunnskap.