2.5 Islam i Norge og verden i dag

En religion med mange ansikter

Hvis du skulle tegne et bilde av «en muslim», hvordan ville bildet sett ut? Sannsynligvis ville det ikke stemt med virkeligheten -- for det finnes ikke ett bilde som dekker islam. En muslim kan være en ung jente i Jakarta, en eldre mann i Marokko, en student i Oslo eller en bonde i Bangladesh. Islam er verdens nest største og raskest voksende religion, med rundt 1,8 milliarder tilhengere i over 200 land.

Et nøkkelbegrep for å forstå islam er ummah -- det arabiske ordet for «fellesskap». Tanken er at alle muslimer, uansett nasjonalitet, språk eller etnisitet, hører til ett fellesskap av troende. Det forklarer den solidariteten mange muslimer føler med trosfeller i andre deler av verden.

Men samtidig som ummah forener, er mangfoldet enormt. I denne fortellingen skal vi se hvordan islam er utbredt i verden, hvordan norske muslimer lever sin tro, og hvilke debatter som preger samfunnet -- og vi skal se hvorfor det er like misvisende å snakke om «muslimer» som en enhetlig gruppe som å snakke om «kristne» som én.

Islam i verden -- et enormt mangfold

Muslimer er i flertall i over 50 land, men det store flertallet bor kanskje ikke der du tror. Bare rundt 20 prosent av verdens muslimer er arabere. De landene med flest muslimer er Indonesia (rundt 230 millioner), Pakistan, India, Bangladesh og Egypt -- altså ligger tyngdepunktet i Sør- og Sørøst-Asia.

Det kulturelle mangfoldet er like stort som det geografiske. En muslim i Indonesia praktiserer troen ganske annerledes enn en muslim i Saudi-Arabia, Tyrkia eller Somalia. Mat, klær, musikk, arkitektur og sosiale skikker varierer enormt, selv om de grunnleggende trosartiklene og de fem søylene er felles. Også politisk er bildet sammensatt: noen muslimske land er demokratier som Indonesia og Tunisia, andre er monarkier som Saudi-Arabia og Marokko, og forholdet mellom religion og stat varierer fra land til land.

Det finnes også et stort mangfold av tolkningsretninger innen islam. Konservative retninger legger vekt på en streng, bokstavelig tolkning, mens liberale og progressive muslimer argumenterer for en mer kontekstuell tilnærming. Det aller viktigste å huske er at de aller fleste muslimer i verden lever vanlige, fredelige liv og avviser ekstremisme. Å snakke om «muslimer» som én enhetlig gruppe -- etnisk, teologisk, politisk eller kulturelt -- gir like lite mening som å gjøre det samme med kristne.

Islam i Norge

Muslimsk tilstedeværelse i Norge er relativt ny. Islam er i dag den nest største religionen i landet, med anslagsvis 200 000-250 000 muslimer, de fleste med bakgrunn fra Pakistan, Somalia, Irak, Tyrkia, Afghanistan, Syria og Marokko. De første muslimene kom som arbeidsinnvandrere på slutten av 1960-tallet, hovedsakelig fra Pakistan og Tyrkia. Senere har flyktninger og innvandrere fra mange land økt mangfoldet.

Det finnes over 100 registrerte islamske trossamfunn i Norge. Mange moskeer ble opprinnelig organisert etter etnisitet -- pakistanske, somaliske, arabiske -- men det finnes også tverr-etniske moskeer. Islamic Cultural Centre i Oslo, grunnlagt i 1974, var en av de første.

Norske muslimer praktiserer troen på ulike måter. Noen ber fem ganger daglig og faster hele ramadan, mens andre er mer kulturelt enn religiøst orienterte. Mange finner sin egen vei mellom tradisjonen de har med seg, og det norske samfunnet de lever i. For unge norske muslimer kan det være en utfordring å balansere mellom norsk kultur og muslimsk tradisjon -- spørsmål om hijab, matregler, faste og deltakelse i aktiviteter med alkohol er typiske temaer de navigerer i. Mange former en egen identitet som «norske muslimer». Det finnes også mange initiativ for dialog mellom muslimer og andre tros- og livssynssamfunn, blant annet gjennom Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Aktuelle debatter

Islam og muslimer er ofte tema i norsk og internasjonal debatt, og det er viktig å møte disse debattene med nyansert kunnskap.

Et sentralt tema er islamofobi -- irrasjonell frykt for, fiendtlighet mot eller diskriminering av islam og muslimer. Mange muslimer i Norge opplever fordommer, hatytringer eller diskriminering i arbeidslivet. Islamofobi rammer ofte mennesker uavhengig av hvor aktivt de praktiserer -- det kan være nok å ha et navn eller utseende som assosieres med islam. Terrorhandlinger utført i islams navn, som det store flertallet av muslimer tar avstand fra, har bidratt til negative holdninger.

Et annet tema er forholdet mellom religion og likestilling. Det diskuteres om visse tolkninger av islam er forenlige med likestilling mellom kjønnene, og spørsmål om hijab, kjønnsdeling og kvinners rolle er noe muslimer selv er uenige om. Mange muslimske kvinner argumenterer for at islam i sin kjerne fremmer likeverd, og at patriarkalske tolkninger er kultur snarere enn religion.

I et mangfoldig samfunn oppstår også spørsmål om religionsfrihet i praksis: bønnerom på arbeidsplasser, halalmat i kantiner, tilrettelegging under ramadan og bruk av religiøse plagg. Disse handler om å balansere religionsfrihet med andre hensyn. Endelig diskuteres radikalisering og ekstremisme -- et sammensatt fenomen som handler om langt mer enn religion, og som avvises av det store flertallet av muslimer. Kunnskap, dialog og respekt er de viktigste verktøyene for å bygge et samfunn der alle kan leve godt sammen.

Oppsummering

Islam er verdens nest største religion med rundt 1,8 milliarder tilhengere i over 200 land. Muslimer utgjør et enormt mangfold -- kulturelt, teologisk og politisk. Bare rundt 20 prosent er arabere, og landene med flest muslimer er Indonesia, Pakistan, India og Bangladesh. Tanken om ummah, det globale fellesskapet, forener på tvers av disse forskjellene.

I Norge er islam den nest største religionen, med anslagsvis 200 000-250 000 muslimer. De første kom på slutten av 1960-tallet, og mangfoldet har vokst gjennom innvandring. Norske muslimer praktiserer troen på ulike måter og finner sin egen vei mellom tradisjon og norsk kultur.

Aktuelle debatter handler om islamofobi og fordommer, religion og likestilling, religionsfrihet i det offentlige rom og radikalisering. Kunnskap, dialog og respekt er viktige for å bygge et samfunn der alle kan leve godt sammen.