2.3 Islamsk tro -- de seks trosartiklene

Hva en muslim skal tro

Når vi snakker om en religion, tenker vi ofte først på det folk gjør -- ritualene, bønnene, høytidene. Men under alt dette ligger noe enda mer grunnleggende: troen. Hva er det egentlig en muslim tror på? Svaret er ryddig og tydelig formulert i islam gjennom de seks trosartiklene, på arabisk arkan al-iman.

Disse seks punktene utgjør selve fundamentet for islamsk tro. De handler om hvem Gud er, hvordan Gud kommuniserer med menneskene, og hva som venter etter døden. Til sammen gir de muslimer en helhetlig forståelse av verden og tilværelsen -- fra skapelsen til dommens dag.

I denne fortellingen skal vi gå gjennom hver av de seks trosartiklene: troen på Gud, på englene, på de hellige bøkene, på profetene, på dommens dag og på skjebnen. Underveis skal vi også se hvor islam møter kristendom og jødedom -- og hvor veiene skiller lag.

Troen på én Gud

Den første og viktigste trosartikkelen er troen på én Gud. Islam er strengt monoteistisk, og tawhid -- troen på Guds absolutte enhet -- er det mest sentrale i hele religionen. Det finnes bare én Gud, og Gud har ingen partnere, barn eller medhjelpere. Dette uttrykkes i trosbekjennelsen shahada: «Det finnes ingen gud uten Gud, og Muhammad er Guds sendebud.» Å sette noe ved siden av Gud, eller tilbe noe annet, regnes som den største synden -- shirk.

Ifølge islamsk tradisjon har Gud 99 vakre navn som beskriver egenskapene sine -- blant annet al-Rahman (Den barmhjertige), al-Rahim (Den nåderike), al-Alim (Den allvitende) og al-Khaliq (Skaperen). Gud beskrives som allmektig, allvitende, barmhjertig og rettferdig, skaperen av alt som finnes.

Her er det verdt å merke seg en viktig forskjell fra kristendommen: islam har ingen treenighetslære. Gud er absolutt én, uten noen form for deling. Samtidig forstås Gud som både transcendent -- hevet over det skapte, slik at mennesker ikke fullt ut kan forstå Guds vesen -- og nær: «Vi er nærmere mennesket enn halspulsåren», sier Koranen.

Shahada er forresten ikke bare en setning. Å uttale den med oppriktighet foran vitner er alt som trengs for å bli muslim, og den resiteres i de daglige bønnene og ved viktige anledninger som fødsel og død.

Engler, bøker og profeter

De neste tre trosartiklene handler om hvordan Gud holder kontakt med menneskene.

Den andre er troen på englene, skapt av lys for å adlyde Gud og utføre hans vilje. De viktigste er Jibril, som formidlet Koranens åpenbaringer til Muhammad, Mikail, som har ansvar for naturen, Israfil, som skal blåse i basunen på dommens dag, og Azrail, dødsengelen. Muslimer tror også at hvert menneske har to skytsengler som nedtegner alle gode og dårlige handlinger -- nedtegnelser som skal legges fram på dommens dag.

Den tredje er troen på de hellige bøkene. Gud har gjennom historien sendt bøker til ulike profeter: Tawrat (Toraen) til Musa (Moses), Zabur (Salmene) til Dawud (David), Injil (Evangeliet) til Isa (Jesus) og til slutt Koranen til Muhammad. Muslimer tror at de tidligere bøkene opprinnelig var Guds ord, men at de over tid er blitt forandret av mennesker. Koranen regnes som den endelige, uforandrede åpenbaringen.

Den fjerde er troen på profetene. Gud har sendt profeter til alle folk for å veilede dem, og Koranen nevner 25 ved navn -- blant dem Adam, Nuh, Ibrahim, Musa, Isa og Muhammad. Alle brakte det samme grunnleggende budskapet om Guds enhet, men Muhammad regnes som profetenes segl, den siste og endelige profeten. Etter ham kommer ingen flere. Jesus (Isa) har en spesiell plass: muslimer tror at han ble født av jomfru Maryam og utførte mirakler med Guds tillatelse, men de avviser at han er Guds sønn eller at han ble korsfestet -- ifølge Koranen ble det bare gjort til å se slik ut. Her er islam og kristendommen fundamentalt uenige.

Dommens dag og skjebnen

De to siste trosartiklene handler om framtiden og om Guds plan.

Den femte er troen på dommens dag. Muslimer tror at denne verden en dag vil gå under, og at alle mennesker som har levd, skal stå opp fra de døde og stilles til ansvar foran Gud. På denne dagen, Yawm al-Qiyama, veies alle handlinger. De to skytsenglene legger fram sin rapport, og hvert menneske mottar sin «bok» -- i høyre hånd som tegn på frelse, eller i venstre som tegn på straff. De som har levd rettferdig og trodd på Gud, kommer til Jannah (Paradiset), beskrevet som en hage med elver, fred og Guds nærvær. De som har avvist Gud og gjort ondt, kommer til Jahannam (Helvete), beskrevet med bilder av ild og lidelse. Troen på dommens dag er en sterk motivasjon for å leve et godt liv.

Den sjette og siste er troen på skjebnen, al-Qadr -- at Gud har kunnskap om alt som har skjedd, skjer og vil skje. Gud har bestemt livets store rammer. Men betyr det at mennesker ikke har frihet? Her diskuterer muslimer seg imellom. De fleste mener at mennesker har frihet til å velge mellom godt og ondt, og at de derfor vil stå til ansvar for valgene sine. Guds forhåndsviten betyr ikke at menneskene er uten ansvar -- de velger selv, men Gud vet allerede hva de vil velge.

Oppsummering

De seks trosartiklene i islam (arkan al-iman) utgjør det trosmessige fundamentet. Det mest grunnleggende er tawhid -- troen på Guds absolutte enhet. Muslimer tror på englene som utfører Guds vilje, på de hellige bøkene der Koranen er den siste og endelige, og på profetene der Muhammad er profetenes segl.

Troen på dommens dag innebærer at alle mennesker stilles til ansvar og enten kommer til Paradiset (Jannah) eller Helvete (Jahannam). Den sjette artikkelen handler om skjebnen (al-Qadr) -- at Gud har kunnskap om alt, men at mennesker likevel har frihet til å velge.

Islam deler mange trosforestillinger med kristendom og jødedom, men skiller seg på viktige punkter: avvisningen av treenigheten, synet på Jesus som profet, men ikke Guds sønn, og troen på Muhammad som den siste profeten.