2.2 Koranen og hadith

En bok som læres utenat

Tenk deg en bok så hellig at selve teksten -- de arabiske ordene, lydene, rytmen -- regnes som hellig i seg selv. En bok som millioner av mennesker har lært utenat fra perm til perm, og som resiteres på originalspråket selv av dem som ikke snakker arabisk til daglig. Det er nettopp dette Koranen er for muslimer.

For muslimer er Koranen Guds eget ord, åpenbart til profeten Muhammad gjennom engelen Jibril over en periode på 23 år. Ordet kommer fra arabisk al-Qur'an, «resitasjonen», og det er den viktigste kilden til islamsk tro, moral og lov. Men Koranen står ikke alene. Ved siden av den finnes hadith -- beretninger om hva Muhammad sa og gjorde -- som forklarer og utfyller budskapet.

I denne fortellingen skal vi se hvordan Koranen er bygd opp og hva den inneholder, hva hadith er og hvorfor de trengs, og hvordan muslimer bruker og tolker disse tekstene i dag.

Koranens oppbygning og innhold

Koranen består av 114 suraer (kapitler) av ulik lengde, som igjen er delt i ayat (vers). Den første suraen, al-Fatiha («Åpningen»), er en kort bønn som resiteres i alle de daglige bønnene. Det kan overraske at suraene ikke står i kronologisk rekkefølge etter når de ble åpenbart, men omtrent etter lengde -- de lengste først, de korteste sist.

Hva handler Koranen om? Flere store temaer går igjen. Det mest sentrale er tawhid, Guds enhet -- at det finnes bare én Gud, og at den største synden er å tilbe noe annet enn Gud. Koranen forteller også om mange profeter som er kjent fra Bibelen: Adam, Nuh (Noah), Ibrahim (Abraham), Musa (Moses) og Isa (Jesus), der Muhammad er den siste i rekken. Den advarer om en dommens dag der alle skal stå til ansvar, gir regler for etikk og dagligliv -- om mat, ekteskap, arv og handel -- og veileder i bønn og tilbedelse.

Et godt eksempel på hvor sentral en enkelt tekst kan være, er al-Fatiha. Praktiserende muslimer resiterer den minst 17 ganger om dagen, fordi den inngår i hver av de fem bønnene. Den begynner «I Guds, den barmhjertiges, den nåderikes navn» og ber «Led oss den rette vei». På få linjer oppsummerer den kjernen i islamsk tro: Guds storhet, barmhjertighet og veiledning.

Muslimer tror at Koranen er Guds uforandrede og endelige ord. Derfor regnes selve den arabiske teksten som hellig, mens oversettelser bare betraktes som tolkninger -- ikke som den egentlige Koranen. Det er grunnen til at mange resiterer den på arabisk selv om de ikke forstår hvert ord.

Hadith -- profetens ord og handlinger

Koranen gir for eksempel påbudet om å be, men forteller ikke nøyaktig hvordan bønnen skal utføres. Hvordan vet muslimer da hva de skal gjøre? Svaret er hadith -- beretninger om hva profeten Muhammad sa, gjorde eller godkjente. Muhammads levemåte slik den fremgår av disse beretningene, kalles sunna, «sedvane» eller «vei», og er den nest viktigste autoritetskilden i islam etter Koranen.

Hadith ble samlet og systematisert i de første århundrene etter Muhammads død. I sunni-islam er de to mest anerkjente samlingene Sahih al-Bukhari og Sahih Muslim, og sammen med fire andre utgjør de «de seks bøkene». Sjiamuslimer har sine egne samlinger.

Hver hadith har to deler. Isnad er overleveringskjeden -- listen over personer som har gitt beretningen videre fra generasjon til generasjon tilbake til Muhammad. Matn er selve teksten, altså hva Muhammad sa eller gjorde. Lærde vurderer hver hadith etter pålitelighet: sahih (autentisk), hasan (god) eller da'if (svak). Bare de med pålitelige kjeder regnes som autoritative.

Hadith gir også etisk veiledning. En kjent hadith sier: «Ingen av dere er en ekte troende før han ønsker for sin bror det han ønsker for seg selv» -- den islamske versjonen av den gylne regel. Slik utfyller hadith Koranen, både i praktiske spørsmål og i moral.

Hvordan tekstene brukes og tolkes

Koranen er ikke en bok som bare står i hylla -- den gjennomsyrer muslimers dagligliv. I bønnen resiteres deler av den, særlig al-Fatiha, alltid på arabisk. I undervisningen lærer barn å lese og resitere fra ung alder, og en som kan hele Koranen utenat, kalles hafiz og nyter stor respekt. Koranvers pryder også dekorasjon, kalligrafi og arkitektur, og mange leser daglig som del av sin personlige fromhet.

Koranen og hadith er også grunnlaget for islamsk lov, sharia -- et ord som betyr «veien». Sharia utledes fra Koranen, hadith, konsensus blant lærde (ijma) og analogisk resonnement (qiyas), og dekker alt fra religiøse ritualer til familierett og handel. I noen land er sharia grunnlag for hele rettssystemet, mens den i andre land bare gjelder i familierettslige spørsmål.

Og som med alle religiøse tekster må Koranen tolkes. Den vitenskapelige tradisjonen for å tolke og kommentere teksten kalles tafsir, «forklaring». Gjennom historien har lærde, ulama, skrevet omfattende tafsir-verk. Akkurat som i kristendommen finnes det ulike tolkningsretninger -- noen leser teksten mer bokstavelig, andre legger større vekt på den historiske og kulturelle sammenhengen den ble til i.

Oppsummering

Koranen er islams hellige bok og regnes av muslimer som Guds direkte og uforandrede ord, åpenbart til Muhammad gjennom engelen Jibril over 23 år. Den består av 114 suraer og handler om Guds enhet, profetenes fortellinger, dommens dag, etikk og tilbedelse. Den arabiske teksten regnes som hellig, og oversettelser betraktes bare som tolkninger.

Hadith er beretninger om Muhammads ord og handlinger, og utgjør den nest viktigste kilden etter Koranen. Hver hadith vurderes etter påliteligheten i overleveringskjeden (isnad).

Koranen brukes i daglig bønn, undervisning, rettsvesen og personlig fromhet, og islamsk lov, sharia, bygger på Koranen og hadith. Som med alle religiøse tekster finnes det ulike tolkningstradisjoner, fra bokstavelig lesning til mer kontekstuell tilnærming gjennom tafsir.