1.3 Kristent trosinnhold

Hva tror kristne egentlig på?

Hvis du spurte ti kristne fra ti forskjellige kirker hva de tror på, ville du kanskje få ti litt ulike svar. En katolikk i Roma, en ortodoks i Hellas og en pinsevenn i Norge gjør tingene på hver sin måte. Likevel deler de aller fleste kristne noen grunnleggende tanker -- om hvem Gud er, om hva som er galt med verden, og om hvordan forholdet mellom Gud og mennesker kan gjenopprettes.

I denne fortellingen skal vi grave i kjernen av kristen tro. Vi skal møte en av de mest gåtefulle ideene i religionshistorien -- troen på at Gud er én, men likevel tre. Vi skal se på begrepene synd og frelse, på hva «nåde» betyr, og på det håpet om evig liv som har gitt trøst i to tusen år. Til slutt skal vi se hvordan alt dette er samlet i en kort tekst som kristne over hele verden fremdeles fremsier sammen.

Én Gud -- i tre personer

Kristendommen er en monoteistisk religion: kristne tror på bare én Gud. Men her kommer det som mange synes er vanskelig å forstå -- denne ene Gud forstås som tre-enig. Gud er samtidig Fader, Sønn og Hellig Ånd. Dette kalles treenigheten, og det er ikke tre guder, men tre måter den ene Gud åpenbarer seg på.

Gud Fader er skaperen av himmel og jord, han som har skapt verden og holder den oppe -- ofte beskrevet som allmektig, allvitende og kjærlig. Gud Sønnen er Jesus Kristus. Kristne tror at Gud ble menneske i Jesus, det som kalles inkarnasjonen, fra latin «å bli kjøtt». Gjennom Jesu liv, død og oppstandelse åpenbarte Gud seg og gjorde frelsen mulig. Den hellige ånd er Guds kraft og nærvær i verden i dag, som ifølge kristen tro veileder, trøster og styrker de troende. Ifølge Apostlenes gjerninger kom Ånden over disiplene på pinsedagen, femti dager etter påske.

Treenigheten er vanskelig å forklare, og mange har forsøkt med bilder -- som vann, som kan være is, flytende vann og damp, men likevel er det samme stoffet. Slike bilder er forenklinger, men de viser tanken: at den ene Gud kan erfares på ulike måter.

Treenigheten er ikke bare teori. Den dukker opp overalt i kristen praksis. Ved dåpen sier presten: «Jeg døper deg i Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn.» Den apostoliske trosbekjennelsen er delt i tre deler -- om Faderen, Sønnen og Ånden. Og mange bønner avsluttes med de samme ordene. Læren ble formulert på kirkemøtene i Nikea i år 325 og Konstantinopel i 381, og er felles for nesten alle kristne kirkesamfunn.

Synd, frelse og nåde

Et sentralt tema i kristendommen er forholdet mellom synd og frelse. Ifølge kristen lære er alle mennesker syndere -- ikke nødvendigvis at alle er onde, men at alle på ulike måter svikter Guds vilje og lever i brudd med Guds plan. Å synde betyr altså å leve på en måte som skader forholdet til Gud og til andre mennesker.

Fortellingen om dette begynner med syndefallet. Ifølge 1. Mosebok ble de første menneskene, Adam og Eva, skapt i Guds bilde og levde i harmoni med Gud i Edens hage. Men de brøt Guds bud ved å spise av kunnskapens tre, og dette bruddet ødela forholdet mellom Gud og mennesker. Kristne er uenige om syndefallet skal forstås bokstavelig eller symbolsk, men de fleste mener det uttrykker en grunnleggende sannhet: at mennesker har en tendens til å gjøre det som er galt.

Men fortellingen stopper ikke der. Kristne tror at Gud sendte sin sønn Jesus til verden nettopp for å frelse menneskene fra synden. Gjennom Jesu død på korset tok han ifølge kristen tro på seg verdens synder, og gjennom oppstandelsen seiret han over døden. Slik ble det mulig for mennesker å bli forsonet med Gud og få evig liv.

Og her kommer kanskje det viktigste ordet: nåde. Frelsen er ifølge de fleste kristne ikke noe du kan fortjene gjennom gode gjerninger -- den er en gave fra Gud, ufortjent godhet. Martin Luther la særlig vekt på dette: mennesker blir frelst ved tro alene (sola fide) og ved nåde alene (sola gratia), ikke ved egne prestasjoner. Det er en tanke som har trøstet mennesker i århundrer: du trenger ikke være god nok først.

Trosbekjennelsen og håpet som rekker forbi døden

Alt dette -- treenigheten, frelsen, håpet -- er samlet i en kort tekst som kristne i mange kirkesamfunn fremsier sammen: den apostoliske trosbekjennelsen. En trosbekjennelse er en kort tekst som uttrykker det viktigste i troen, og den apostoliske er delt i tre deler som følger treenigheten. Den begynner med Faderen, «himmelens og jordens skaper», fortsetter med Sønnen, Jesus Kristus, «født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet ... stod opp fra de døde tredje dag», og slutter med Den hellige ånd, «syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv». Den nikenske trosbekjennelsen fra kirkemøtene i 325 og 381 er mer detaljert og felles for nesten alle kristne kirker.

Legg merke til hvordan trosbekjennelsen ender: med håpet om evig liv. Kristne tror at livet ikke slutter med døden. De døde skal en dag stå opp, Gud skal dømme alle mennesker, og de som har tatt imot Guds frelse, får evig liv hos Gud. Hvordan dette forstås, varierer. Mange tror på himmel og helvete -- fellesskap med Gud eller atskillelse fra ham. I katolsk tro finnes i tillegg skjærsilden, en mellomtilstand der sjelen renses, men denne læren finnes ikke i protestantisk eller ortodoks tro. Og mange kristne tror at Jesus en dag vil komme tilbake til jorden -- Jesu gjenkomst -- for å opprette Guds rike for alltid.

Hvordan henger alt dette sammen i praksis? Da Jesus ble spurt om hva det viktigste budet er, svarte han med det doble kjærlighetsbudet: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte ... og din neste som deg selv» (Matteus 22). Kjærlighet til Gud og kjærlighet til medmennesker henger uløselig sammen. Det er dette budet hele den kristne etikken hviler på.

Oppsummering

Kristent trosinnhold kretser rundt noen sentrale forestillinger. Treenigheten er troen på at Gud er én, men eksisterer i tre personer: Faderen (skaperen), Sønnen (Jesus) og Den hellige ånd (Guds kraft i verden). Kristne tror at alle mennesker er syndere, men at Gud tilbyr frelse gjennom Jesu død og oppstandelse. Denne frelsen er nåde -- en ufortjent gave.

Den apostoliske trosbekjennelsen oppsummerer troen i tre deler etter treenigheten, og det doble kjærlighetsbudet -- kjærlighet til Gud og til nesten -- er kjernen i kristen etikk. Kristne tror også på et evig liv etter døden, og mange venter at Jesus en dag skal komme tilbake. Selv om kristne er enige om mye av dette grunnleggende, har uenighet om detaljene ført til ulike retninger og kirkesamfunn.