4.1 Etiske dilemmaer

Når det ikke finnes ett riktig svar

Noen valg er enkle. Skal jeg ha frokost? Skal jeg gjøre leksene? Men noen ganger havner vi i situasjoner der det er virkelig vanskelig å velge, fordi flere hensyn drar oss i ulike retninger. En slik situasjon kalles et etisk dilemma.

For å forstå dette må vi først skille mellom to ord. Moral er de normene og verdiene vi faktisk lever etter. Etikk er den systematiske tenkningen om hva som er rett og galt. Et etisk dilemma oppstår når to gode verdier står mot hverandre, når man må velge mellom to onde alternativer, eller når det som er rett for én person kan være galt for en annen. Da finnes det ikke alltid ett fasitsvar.

Men selv om det ikke finnes ett riktig svar, betyr ikke det at alle valg er like gode. Filosofer har gjennom historien utviklet ulike måter å tenke etisk på, som kan hjelpe oss å ta gjennomtenkte valg. I dette kapittelet skal vi bli kjent med tre store etiske tenkemåter -- konsekvensetikk, pliktetikk og dydsetikk -- og se hvordan de kan gi helt ulike svar på det samme vanskelige spørsmålet.

Konsekvensetikk og pliktetikk

La oss bli kjent med de to første tenkemåtene. Den første heter konsekvensetikk. Tanken her er enkel: en handling er rett hvis den fører til gode konsekvenser. Du ser altså på resultatet og velger det alternativet som gir mest godt eller minst vondt. Den mest kjente formen kalles utilitarisme, utviklet av filosofene Jeremy Bentham og John Stuart Mill, og målet er størst mulig lykke for flest mulig mennesker. Tenk deg spørsmålet: Er det rett å lyve for å spare noen for smerte? En konsekvensetiker vil svare at hvis konsekvensene blir bedre med løgnen, kan det faktisk være riktig. Men denne tenkemåten har også blitt kritisert. Det er vanskelig å forutse alle konsekvenser, og noen ganger kan den rettferdiggjøre urettferdige handlinger -- hva med mindretallets rettigheter?

Den andre tenkemåten heter pliktetikk, og den tenker helt motsatt. Her er noen handlinger riktige eller gale i seg selv, uavhengig av konsekvensene. Visse regler og plikter gjelder alltid, og selve handlingens natur er viktigere enn resultatet. Den mest kjente pliktetikeren er den tyske filosofen Immanuel Kant. Han sa at vi skal handle slik at regelen for handlingen vår kunne bli en allmenn lov for alle, og at mennesket alltid må behandles som et mål i seg selv, aldri bare som et middel. På spørsmålet om å lyve for å spare noen for smerte, vil en pliktetiker svare: løgn er alltid galt, uansett konsekvenser. Kritikken mot pliktetikken er at den kan være for rigid -- hva gjør man når to plikter kolliderer?

Dydsetikk og trikk-dilemmaet

Den tredje tenkemåten heter dydsetikk, og den flytter blikket fra selve handlingen til personen som handler. I stedet for å spørre hva er rett å gjøre? spør dydsetikken: Hva slags person vil jeg være? En dyd er en god karakteregenskap, og vi utvikler dyder gjennom øvelse og gode vaner. Filosofen Aristoteles mente at lykke er livets mål, og at lykken oppnås ved å leve et dydig liv. Han så på dyder som en gyllen middelvei mellom to ytterpunkter. Mot ligger for eksempel mellom feighet og dumdristighet, og generøsitet ligger mellom grådighet og ødselhet. Dydsetikken spør altså: Hva ville et godt menneske gjort, og hva slags menneske former denne handlingen meg til å bli?

La oss se hvordan de tre tenkemåtene kan gi ulike svar, ved hjelp av et berømt tankeeksperiment kalt trikk-dilemmaet. En løpsk trikk er i ferd med å treffe fem mennesker på skinnene. Du kan trekke i en spak og lede trikken inn på et sidespor, men der står det én person. Hva gjør du? En konsekvensetiker vil si: trekk i spaken, for én død er bedre enn fem. En pliktetiker vil nøle: hvis du trekker i spaken, gjør du aktivt noe som dreper et menneske, og det å handle slik er noe annet enn å la noe skje. En dydsetiker vil spørre hva et godt menneske ville gjort, og kanskje lete etter en tredje løsning. Slik viser dilemmaet at de tre perspektivene kan peke i ulike retninger. Når du selv står overfor et dilemma, kan du beskrive situasjonen, finne ut hvilke verdier som står mot hverandre, vurdere alternativene med alle tre perspektivene, og deretter ta et begrunnet valg du kan stå for.

Oppsummering

I denne fortellingen har vi sett at et etisk dilemma er en situasjon der flere hensyn står mot hverandre, og der det ikke alltid finnes ett riktig svar. Vi skilte mellom moral, det vi faktisk lever etter, og etikk, den systematiske tenkningen om rett og galt.

Vi ble kjent med tre etiske tenkemåter. Konsekvensetikk ser på resultatet av handlingen, og utilitarismen søker størst mulig lykke for flest mulig. Pliktetikk, knyttet til Immanuel Kant, mener at noen handlinger er rette eller gale i seg selv. Og dydsetikk, knyttet til Aristoteles, spør hva slags person vi vil være.

Til slutt brukte vi trikk-dilemmaet til å se hvordan de tre perspektivene kan gi ulike svar på den samme situasjonen. Når vi står overfor et dilemma, kan vi beskrive situasjonen, finne verdiene som kolliderer, vurdere alternativene med alle perspektivene, og ta et begrunnet valg vi kan forsvare.