2.2 Jødedommen

En av verdens eldste religioner

Tenk deg en religion som er mer enn 3000 år gammel. Det er nesten umulig å forestille seg så lang tid. Likevel er det akkurat så gammel jødedommen er, og menneskene som tilhører den, kalles jøder. Det spesielle er at to av verdens andre store religioner, kristendommen og islam, begge har røtter i jødedommen.

En av de viktigste tingene jøder tror på, er at det bare finnes én Gud. Faktisk var jødedommen den første religionen som lærte dette. I dag virker tanken kanskje selvfølgelig, men den gangen var det noe helt nytt. Jøder tror også på pakten, en spesiell avtale mellom Gud og det jødiske folket, og på Messias -- en frelser som de fortsatt venter på skal komme.

De helligste tekstene i jødedommen finner vi i Toraen, og det finnes hele 613 bud om hvordan man bør leve, der De ti bud er de aller viktigste. I dette kapittelet skal vi bli kjent med Toraen og synagogen, med sabbaten som er ukens helligste dag, og med noen av de fargerike jødiske høytidene og symbolene.

Toraen og synagogen

Hjertet i jødedommen er Toraen. Dette er de fem første bøkene i Bibelen, også kalt Mosebøkene, og de er skrevet på hebraisk. Toraen inneholder fortellinger om Abraham, om Moses og om det jødiske folkets historie, sammen med mange regler for hvordan man skal leve.

Måten Toraen behandles på, viser hvor hellig den er. Den skrives for hånd på en lang skriftrull, og når den ikke er i bruk, oppbevares den i en spesiell skapåpning som kalles Toraskrinet. Når noen leser fra Toraen, bruker de en liten peker som heter jad, slik at fingrene ikke skal berøre den hellige teksten direkte.

Stedet der jøder samles for å be og lese fra Toraen, kalles synagogen. Inne i synagogen finner du Toraskrinet der rullen oppbevares, og en forhøyning som heter bimah, der man står og leser. Foran Toraskrinet brenner det alltid et evigvarende lys.

Ukens helligste dag for jøder er sabbaten, eller shabbat. Den varer fra fredag kveld til lørdag kveld. På sabbaten hviler jøder fra arbeid, og mange går i synagogen. Slik får hver uke et fast holdepunkt der familien og troen står i sentrum.

Høytider og symboler

Gjennom året feirer jøder flere høytider, og hver av dem forteller noe om historien eller troen. Pesach, som vi på norsk kaller den jødiske påsken, feirer at israelittene ble frigjort fra slaveriet i Egypt under Moses. I en hel uke spiser man da usyret brød som heter matzah. Rosh Hashana er det jødiske nyttåret, og da blåser man i et horn som kalles shofar. Den aller helligste dagen heter Jom Kippur, forsoningsdagen, da jøder faster og ber om tilgivelse. Og under lysfesten Hanukka tenner man lys i en lysestake med åtte armer, kalt hanukiah, ett lys for hver av åtte dager.

Jødedommen har også flere kjente symboler. Davidsstjernen er en sekstakket stjerne som er et symbol på det jødiske folket. Menorahen er en syvarmet lysestake og et veldig gammelt jødisk symbol. Mange jødiske menn bærer en liten hette på hodet som kalles kippa, som et tegn på respekt for Gud. Og på dørkarmene fester mange en liten beholder med bibelvers som kalles mezuzah.

Siden jødedommen er så gammel, og siden både kristendommen og islam har røtter i den, har de tre religionene mye til felles. Aller viktigst er at alle tre tror på bare én Gud. Samtidig er de forskjellige: kristne tror for eksempel at Jesus er Messias, mens jøder fortsatt venter på at Messias skal komme.

Oppsummering

I denne fortellingen har vi blitt kjent med jødedommen, en av verdens eldste religioner, over 3000 år gammel. Vi har sett at jødedommen var den første religionen som lærte at det bare finnes én Gud, og at både kristendommen og islam har røtter i den.

De helligste tekstene er Toraen, de fem Mosebøkene, som skrives for hånd på en lang skriftrull og oppbevares i Toraskrinet i synagogen. Synagogen er jødenes gudshus, og ukens helligste dag er sabbaten, fra fredag kveld til lørdag kveld.

Vi har også møtt høytidene pesach, Rosh Hashana, Jom Kippur og Hanukka, og symboler som davidsstjernen, menorahen, kippaen og mezuzahen. Til slutt så vi at de tre store religionene jødedom, kristendom og islam alle tror på bare én Gud, men er forskjellige på andre måter -- for eksempel venter jøder fortsatt på Messias.