8.5 Eksamensforberedelse

Dagen du har forberedt deg på

Tenk deg at det er tidlig morgen, og om noen timer skal du inn til muntlig eksamen i KRLE. Magen kribler litt. Men her er det viktigste å vite: sensor og eksaminator vil at du skal gjøre det bra. De er ikke ute etter å ta deg -- de er ute etter å se hva du kan. Og hvis du vet hva som faktisk testes, blir alt mye mindre skummelt.

Muntlig eksamen i KRLE handler ikke om å pugge fakta og ramse dem opp. Den tester din evne til å forklare, analysere og drøfte temaer fra faget. Du skal vise at du kan bruke fagbegreper, se sammenhenger og reflektere selvstendig. Eksamen består vanligvis av to deler. Først en forberedt del: du får en oppgave 24 til 48 timer i forveien og forbereder en presentasjon på rundt ti minutter. Deretter en samtale, der sensor og eksaminator stiller oppfølgingsspørsmål i femten til tjue minutter. Du vurderes på faglig kunnskap og bruk av fagbegreper, på evnen til å drøfte og se flere sider av en sak, på refleksjon og selvstendig tenkning, og på struktur og kommunikasjon.

I denne fortellingen skal vi gjøre deg klar. Vi går gjennom en modell for god drøfting, de fire oppgavetypene du kan møte, fagbegrepene du bør ha i bakhodet, og helt konkrete tips for selve eksamensdagen. Målet er at du skal gå inn i rommet med rolig selvtillit.

DRØFT-modellen og oppgavetypene

Drøfting er den viktigste ferdigheten i KRLE, så la oss starte der. Å drøfte betyr å belyse en sak fra flere sider, veie argumenter mot hverandre og komme fram til en begrunnet konklusjon. En enkel huskeregel er DRØFT-modellen. D står for Definer -- begynn med å definere sentrale begreper i oppgaven. R står for Redegjør -- forklar bakgrunn og relevant teori. Ø står for Øv perspektivskifte -- se saken fra ulike ståsteder, religiøst, sekulært og etisk. F står for Fagbegreper -- bruk dem aktivt, enten det er etiske teorier eller religionsbegreper. Og T står for Ta stilling -- avslutt med din egen begrunnede vurdering. Nyttige drøftingsord er 'på den ene siden... på den andre siden', 'sett fra et pliktetisk perspektiv... mens utilitarismen ville si', og 'min vurdering er at... fordi'.

Du bør også kjenne igjen de fire oppgavetypene, fordi de krever litt ulike ting av deg. Redegjørelsesoppgaver ber deg vise fagkunnskap -- for eksempel 'gjør rede for de fem søylene i islam' eller 'forklar hva utilitarisme er'. Sammenligningsoppgaver ber deg vise likheter og forskjeller, som 'sammenlign synet på livet etter døden i kristendom og buddhisme'. Drøftingsoppgaver ber deg argumentere fra flere sider, som 'drøft om aktiv dødshjelp bør være lovlig i Norge'. Og refleksjonsoppgaver ber deg vise selvstendig tenkning, som 'hva er meningen med livet? Reflekter med utgangspunkt i ulike livssyn'.

Ta et eksempel: 'Bør det være lov å bære religiøse symboler i skolen?' Du starter med å definere -- religiøse symboler kan være hijab, kors, kippa eller turban. Du argumenterer for: religionsfrihet er en menneskerettighet, forbud kan oppleves som diskriminering, mangfold beriker. Og mot: noen mener skolen bør være et nøytralt rom, og symboler kan skape press. Så trekker du inn etiske perspektiver -- pliktetikk, konsekvensetikk, nærhetsetikk -- før du tar din begrunnede stilling. Det er DRØFT-modellen i aksjon.

Fagbegrepene og en sammenligning i praksis

Et godt eksamenssvar skiller seg ut ved at fagbegrepene sitter løst i munnen. La oss friske opp de viktigste. Innenfor etikk og filosofi bør du kunne pliktetikk, konsekvensetikk, dydsetikk, kategorisk imperativ, utilitarisme, den gylne middelvei, eksistensialisme, den gylne regel, teodicé og sekularisering. Innenfor religion bør du kunne monoteisme, polyteisme, ateisme, agnostisisme, profet, hellig skrift, ritual, sakrament, frelse, karma, nirvana, reinkarnasjon, de fem søylene, treenigheten og sharia. Og innenfor samfunn og identitet bør du kunne menneskerettigheter, religionsfrihet, ytringsfrihet, mangfold, toleranse, dialog, fundamentalisme, sekularisme, identitet og tilhørighet. Når du bruker disse naturlig, viser du at du behersker faget.

La oss ta en sammenligningsoppgave for å se hvordan begrepene kommer til nytte: 'Sammenlign synet på livet etter døden i kristendom, islam og buddhisme.' I kristendommen tror man på oppstandelse og evig liv, med himmel og helvete, der Gud dømmer mennesker etter tro og handlinger, og Jesu oppstandelse er grunnlaget for håpet. I islam tror man på dommedag, Yawm al-Qiyamah, med paradis (Jannah) og helvete (Jahannam), der mennesker dømmes etter sine handlinger, og Guds barmhjertighet er sentral. I buddhismen tror man på reinkarnasjon, der karma bestemmer kvaliteten på neste liv, og nirvana er målet -- frigjøring fra gjenfødelsens kretsløp -- uten en personlig Gud som dømmer.

Så kommer det viktige: likheter og forskjeller. Alle tre mener at livet ikke slutter med døden, og at handlinger i dette livet har konsekvenser; alle gir trøst og håp. Men kristendom og islam har et lineært tidssyn -- ett liv, deretter dom -- mens buddhismen har et syklisk tidssyn med mange liv. Og kristendom og islam har en personlig Gud som dømmer, mens buddhismen ikke har det. Når du både redegjør og trekker fram likheter og forskjeller på denne måten, viser du nettopp den sammenligningskompetansen sensor ser etter.

Eksamensdagen, steg for steg

Nå nærmer vi oss selve dagen, og det er her god planlegging gir rolig selvtillit. Begynn med forberedelsestiden, de 24 til 48 timene du har fått oppgaven. Les oppgaven nøye og marker nøkkelord. Lag en disposisjon med tydelig struktur. Finn relevante fagbegreper og teorier. Forbered en presentasjon på rundt ti minutter, men bruk stikkord -- ikke et ferdigskrevet manus du leser opp. Og tenk gjennom hvilke oppfølgingsspørsmål du kan få. En god disposisjon kan følge DRØFT-modellen: definer begreper, redegjør for bakgrunn, presenter ulike perspektiver, knytt inn etiske og religiøse syn, og avslutt med din egen vurdering.

Når du står der under presentasjonen, start med å definere de sentrale begrepene. Presenter de ulike perspektivene systematisk, og bruk fagbegrepene naturlig underveis. Avslutt med din begrunnede vurdering. Snakk rolig og tydelig -- det er helt greit å ta en pause for å tenke. Du trenger ikke ha det travelt.

Så kommer utspørringen, samtalen med sensor og eksaminator. Lytt nøye til hvert spørsmål. Det er lov å tenke før du svarer -- en kort stillhet er bedre enn et forhastet svar. Hvis du er usikker, si heller 'det vet jeg ikke helt sikkert, men jeg tenker at...' enn å gjette i blinde. Vis at du kan koble ulike temaer sammen, og vær ærlig om dine egne refleksjoner. Husk at en eksamen om for eksempel 'finnes det universelle moralske verdier, eller er moral relativt?' nettopp ber deg sette begreper som moralsk universalisme og relativisme opp mot hverandre, trekke inn Kant, situasjonsetikk og dydsetikk, og lande på en nyansert konklusjon -- kanskje at noen grunnverdier er universelle, mens mange spørsmål farges av kultur. Det er da alt du har lært gjennom året smelter sammen. Lykke til -- vis at du kan tenke selvstendig, bruke fagbegreper og se sammenhenger, så er du godt på vei.

Oppsummering

Vi har gjort deg klar til muntlig eksamen i KRLE. Eksamen består av en forberedt presentasjon og en samtale med utspørring, og du vurderes på fagkunnskap, drøfting, refleksjon og kommunikasjon. DRØFT-modellen -- Definer, Redegjør, Øv perspektivskifte, Fagbegreper, Ta stilling -- gir deg en ryggrad for å drøfte godt. Du bør kjenne de fire oppgavetypene: redegjørelse, sammenligning, drøfting og refleksjon.

Ha fagbegrepene klare innenfor etikk, religion og samfunn, og bruk dem naturlig. På eksamensdagen bør du i forberedelsestiden lese oppgaven nøye, lage en disposisjon og forberede en stikkordsbasert presentasjon. Under presentasjonen definerer du begreper, presenterer perspektiver systematisk og tar begrunnet stilling. Under utspørringen lytter du nøye, tar deg tid til å tenke og er ærlig om hva du vet og ikke vet. Nøkkelen til en god eksamen er å tenke selvstendig, bruke fagbegreper og se sammenhenger. Lykke til!