8.4 Repetisjonskapittel: Etikk og filosofi

Tre briller på det samme valget

Du finner en lommebok på gata. Inni ligger 5000 kroner og et ID-kort, så du vet hvem den tilhører. Du trenger pengene selv -- til en skoletur du har gledet deg til. Hva gjør du? Og enda viktigere: hvordan tenker du deg fram til svaret?

Det er nettopp dette etikken handler om, og det er hjertet i KRLE-faget. Gjennom året har du møtt ulike etiske teorier og filosofer, og nå skal vi samle dem til en oversikt du kan ta med deg inn i eksamen. For det fine er at de tre store etiske teoriene fungerer som tre ulike briller -- tre måter å se det samme valget på. Og ofte gir de forskjellige svar, noe som tvinger deg til å tenke grundig.

I denne fortellingen skal vi gå gjennom de tre etiske hovedretningene, noen andre viktige perspektiver, de mest sentrale filosofene fra antikken til i dag, menneskerettighetene, og en regel som dukker opp i nesten alle religioner og livssyn. Til slutt vender vi tilbake til lommeboken og ser hva brillene sier. Å kunne bruke disse perspektivene aktivt i drøfting er en av de viktigste ferdighetene på eksamen.

De tre brillene

La oss ta på den første brillen: pliktetikken, knyttet til Immanuel Kant. Den fokuserer på selve handlingen -- er den i tråd med en moralsk plikt? Kant mente at moral handler om plikt, ikke om konsekvenser, og at en handling er riktig hvis den følger det kategoriske imperativ. Det har to hovedformuleringer. Den ene er universaliseringsformelen: handle bare etter en regel du samtidig kan ønske skal bli en allmenn lov. Kan du ønske at alle lyver? Nei, da ville ingen stole på noen. Den andre er humanitetsformelen: behandle alltid mennesker som et mål i seg selv, aldri bare som et middel. Styrken er klare, universelle regler som respekterer menneskeverdet; svakheten er at den kan virke rigid, og at den sliter når plikter kolliderer.

Den andre brillen er konsekvensetikken, eller utilitarismen, knyttet til Jeremy Bentham og John Stuart Mill. Den fokuserer på konsekvensene: en handling er riktig hvis den fører til størst mulig lykke for flest mulig. Bentham mente all nytelse og smerte kan veies mot hverandre, mens Mill skilte mellom 'høyere' og 'lavere' nytelser og sa det er bedre å være en utilfreds Sokrates enn en tilfreds dåre. Styrken er at den er praktisk og fokuserer på velferd; svakheten er at den kan rettferdiggjøre urettferdighet mot enkeltpersoner hvis det tjener flertallet.

Den tredje brillen er dydsetikken, knyttet til Aristoteles. Den fokuserer ikke på regler eller konsekvenser, men på personen -- ikke 'hva bør jeg gjøre?', men 'hva slags person bør jeg være?'. Sentralt står dyd som en god karakteregenskap utviklet gjennom øvelse, den gylne middelvei der dyd ligger mellom to ekstremer (mot mellom feighet og dumdristighet), og fronesis, praktisk klokskap til å vurdere hva som er rett i en konkret situasjon. Styrken er at den er helhetlig og fleksibel; svakheten er at den ikke alltid gir klare svar.

Flere perspektiver og en regel som går igjen

De tre store teoriene er ikke alene. Det finnes flere etiske perspektiver verdt å kjenne. Nærhetsetikken, knyttet til Emmanuel Levinas, vektlegger møtet med den konkrete andre: når du ser 'den andres ansikt', oppstår et etisk ansvar, og moral handler ikke om abstrakte regler, men om å svare på det konkrete menneskets behov. Sinnelagsetikken bedømmer handlinger ut fra motivet bak dem -- det er tanken som teller -- mens situasjonsetikken, knyttet til Joseph Fletcher, mener at ingen regel gjelder absolutt, og at kjærlighet er det eneste absolutte prinsippet. Og så har vi religiøs etikk, der reglene bygger på religiøse tekster, som det dobbelte kjærlighetsbudet i kristendommen, sharia i islam og de fem levereglene i buddhismen.

For å bruke teoriene må vi også kjenne tenkerne bak dem. I antikken møter vi Sokrates, som ga oss den sokratiske metoden og innsikten 'jeg vet at jeg ingenting vet'; Platon med idélæren og hulelignelsen; og Aristoteles med eudaimonia og dydsetikken. I opplysningstiden står Kant med det kategoriske imperativ. Utilitarismen har Bentham og Mill. Eksistensialismen byr på Søren Kierkegaard med vekt på valg, angst og tro, Jean-Paul Sartre med 'eksistensen kommer før essensen' og radikal frihet, og Simone de Beauvoir med tanken om at kjønnsroller er sosialt konstruerte. Andre viktige tenkere er Friedrich Nietzsche ('Gud er død'), Hannah Arendt (ondskapens banalitet) og Peter Singer (dyrs rettigheter og global rettferdighet).

En ting binder mange av disse tradisjonene sammen: den gylne regel -- 'gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg'. Den finnes i kristendom, islam, jødedom, hinduisme, buddhisme, konfutsianisme og humanisme, formulert på litt ulike måter. Grunnen til at den er så universell, er trolig at den bygger på empati, et grunnleggende menneskelig trekk på tvers av kulturer. Den er enkel, fremmer samarbeid og krever ingen religiøs tro. Samtidig har den svakheter: den forutsetter at alle ønsker det samme, og den tar ikke alltid hensyn til maktforskjeller -- derfor bør den suppleres med perspektiver som ser den andres faktiske behov.

Menneskeverd, rettigheter -- og tilbake til lommeboken

Etikken er ikke bare en sak for filosofer. Etter andre verdenskrig og Holocaust ble noen av de viktigste etiske prinsippene skrevet ned som internasjonal lov. FNs verdenserklæring om menneskerettigheter fra 1948 fastsetter grunnleggende rettigheter for alle mennesker, uavhengig av rase, kjønn, religion eller nasjonalitet. Den slår fast at alle er født frie og med lik verdighet (artikkel 1), at ingen skal diskrimineres (artikkel 2), at alle har rett til liv og frihet (artikkel 3), tanke- og religionsfrihet (artikkel 18), ytringsfrihet (artikkel 19) og rett til utdanning (artikkel 26). Barnekonvensjonen fra 1989 la til at barnets beste alltid skal vurderes, og at barnet har rett til å bli hørt. Alt dette hviler på ideen om menneskeverd -- at alle mennesker har en iboende verdi bare i kraft av å være menneske, et prinsipp som går igjen i mange religiøse og filosofiske tradisjoner.

Nå har vi alt vi trenger for å vende tilbake til lommeboken. Husk: 5000 kroner, et ID-kort, og du vet hvem eieren er. Ta på pliktetikkens briller: Kan du ønske at alle beholder funne lommebøker? Nei -- da ville ingen levere noe tilbake. Og å beholde pengene er å bruke eieren bare som et middel. Plikten er klar: lever tilbake. Ta på konsekvensetikkens briller: Å levere tilbake gir eieren stor glede og deg god samvittighet, kanskje en finnerlønn; å beholde gir kortvarig nytte, men eieren frustrasjon og deg dårlig samvittighet. Den samlede lykken er størst ved å levere tilbake. Ta på dydsetikkens briller: Ærlighet og rettferdighet er dyder, og å levere tilbake styrker karakteren din. Alle tre brillene peker samme vei.

Dette var et lett dilemma nettopp fordi teoriene var enige. De vanskelige dilemmaene -- som om man bør lyve for å beskytte en venn -- er de der brillene peker i ulik retning. Da ville Kant si at løgn alltid er galt, mens konsekvensetikken og dydsetikken kan forsvare løgnen. Og det er da du virkelig får bruk for å se en sak fra flere sider, veie perspektivene og begrunne din egen vurdering -- akkurat det sensor ser etter på eksamen.

Oppsummering

Vi har samlet etikkens viktigste verktøy. De tre etiske hovedretningene er tre briller på samme valg: pliktetikken (Kant) ser på handlingen og det kategoriske imperativ, konsekvensetikken (utilitarismen) ser på konsekvensene og størst mulig lykke for flest mulig, og dydsetikken (Aristoteles) ser på personen og den gylne middelvei. I tillegg finnes nærhetsetikk, sinnelagsetikk, situasjonsetikk og religiøs etikk.

De sentrale filosofene spenner fra Sokrates, Platon og Aristoteles i antikken, via Kant, Bentham og Mill, til Kierkegaard, Sartre, de Beauvoir, Nietzsche og Arendt. Den gylne regel -- gjør mot andre det du vil andre skal gjøre mot deg -- går igjen i nesten alle religioner og livssyn, bygget på empati. Menneskerettighetene, fastsatt i FNs verdenserklæring (1948) og Barnekonvensjonen (1989), hviler på ideen om menneskeverd. Til eksamen er nøkkelen å bruke alle tre etiske perspektivene når du drøfter -- vise at du ser en sak fra flere sider og kan begrunne din egen vurdering.