8.3 Repetisjonskapittel: Religioner

Et kart over verdensreligionene

Tenk deg at du står på toppen av et fjell og ser utover et stort landskap du har vandret gjennom et helt skoleår. Der nede ligger de fem verdensreligionene -- kristendom, islam, jødedom, hinduisme og buddhisme -- og nå skal du få oversikten over det hele på en gang. Det er nettopp det en repetisjon handler om: å samle trådene, se sammenhengene og feste det viktigste før eksamen.

Det kan virke overveldende med fem religioner og milliarder av mennesker. Men det finnes en orden i det. For hver religion kan vi spørre om de samme tingene: Hvor kommer den fra, og hvem grunnla den? Hva tror tilhengerne på? Hvilke hellige tekster har de? Hvordan praktiserer de troen, og hvilke leveregler følger de?

I denne fortellingen reiser vi gjennom alle fem etter tur. Underveis skal du oppdage at noen av dem henger tett sammen -- tre av dem deler til og med en felles stamfar -- mens andre tenker helt annerledes om verden, om tiden og om hva som venter etter døden. La oss begynne der den største av dem startet.

De tre som deler en stamfar

Vi starter med de tre religionene som kalles de abrahamittiske -- jødedom, kristendom og islam -- fordi de alle regner Abraham som stamfar, alle er monoteistiske, og alle tror på profeter, hellige skrifter og en dommedag. Til sammen har de over fire milliarder tilhengere, mer enn halvparten av verdens befolkning.

Eldst er jødedommen, med røtter rundt 4000 år tilbake til Abraham. Jøder tror på én Gud, og at Gud inngikk en pakt med det jødiske folket gjennom Abraham og fornyet den ved Moses på Sinai, der Toraen ble gitt. De hellige tekstene er Tanakh, med Toraen som viktigste del, og Talmud. Sentrale praksiser er sabbaten fra fredag til lørdag kveld, kosher-matreglene, bar og bat mitsva, og omskjæring av guttebarn. Viktige høytider er pesach, jom kippur og hanukkah. Etikken bygger på de 613 budene og tanken om tikkun olam -- å reparere verden.

Ut av jødedommen vokste kristendommen for rundt 2000 år siden i Palestina, basert på Jesus fra Nasaret, som kristne tror er Guds sønn og verdens frelser. Kjernen er treenigheten -- at Gud er én, men åpenbarer seg som Faderen, Sønnen og Den hellige ånd -- inkarnasjonen, og særlig korset og oppstandelsen, der Jesus døde for menneskenes synder og sto opp igjen. Den hellige boken er Bibelen, med Det gamle og Det nye testamentet. Sentrale ritualer er dåp og nattverd, og høytidene jul, påske og pinse. Med rundt 2,4 milliarder tilhengere er kristendommen verdens største religion, delt i katolisismen, protestantismen og ortodoksien.

Yngst er islam, som oppsto på Den arabiske halvøy på 600-tallet gjennom profeten Muhammed, som muslimer tror mottok Guds åpenbaring gjennom engelen Jibril. Kjernen er tawhid, troen på den ene Gud, Allah. Koranen er Guds direkte ord, og de fem søylene -- trosbekjennelse, bønn fem ganger daglig, almisse, faste i ramadan og pilegrimsreise til Mekka -- gir troen struktur. Med rundt 1,9 milliarder tilhengere, delt i sunni og sjia, er islam verdens nest største religion.

De østlige veiene

Nå forlater vi Midtøsten og reiser østover til India, der to helt andre religioner vokste fram -- og der tankene om tid, sjel og frelse ser annerledes ut. Her er ikke tiden lineær, med ett liv etterfulgt av dom, men syklisk, med gjentatte gjenfødelser.

Hinduismen har ingen enkelt grunnlegger; den utviklet seg gradvis over tusenvis av år, og den eldste Veda-teksten er fra rundt 1500 før vår tidsregning. I sentrum står Brahman, den ultimate virkeligheten eller verdenssjelen som gjennomstrømmer alt, og atman, den individuelle sjelen som i sitt innerste er identisk med Brahman. Livet beveger seg i samsara, syklusen av fødsel, død og gjenfødelse, drevet av karma -- handlingens lov. Målet er moksha, befrielse fra samsara, og veien dit går gjennom dharma, plikt og moralsk livsførsel. De hellige tekstene er Veda, Upanishadene, Bhagavadgita og eposene. Hinduismen har mange guder som representerer ulike sider av Brahman, blant dem Brahma, Vishnu og Shiva. Sentrale praksiser er puja, templebesøk og festivaler som Diwali og Holi. Med rundt 1,2 milliarder tilhengere er hinduismen verdens tredje største religion, hovedsakelig i India.

Fra India kom også buddhismen, grunnlagt på 500-tallet før vår tidsregning av Siddharta Gautama. Han var en prins som forlot sin rikdom for å søke svar på lidelsens problem, og som etter sin oppvåkning ble kalt Buddha. Kjernen er de fire edle sannheter: livet innebærer lidelse, lidelsens årsak er begjær, lidelsen kan opphøre, og veien dit er den åttedelte vei. Målet er nirvana, frigjøring fra lidelse og gjenfødelse. Buddhismen lærer anatta -- at det ikke finnes noen fast sjel -- og at alt er i forandring. Meditasjon er den viktigste praksisen, og de fem levereglene sier blant annet ikke å ta liv, ikke stjele og ikke lyve. Med rundt 500 millioner tilhengere finnes buddhismen særlig i Asia, delt i Theravada, Mahayana og Vajrayana.

Det høyeste målet -- fem ulike svar

Nå som vi har oversikten over alle fem, kan vi gjøre noe som ofte kommer på eksamen: å sammenligne dem. La oss ta ett spørsmål og holde det opp mot hver religion -- nemlig hva som er det høyeste målet for menneskelivet. Da trer både likhetene og forskjellene tydelig fram.

I kristendommen er målet frelse og evig liv i fellesskap med Gud, oppnådd gjennom tro på Jesus Kristus og Guds nåde. I islam er målet paradiset, janna -- evig lykke og nærhet til Gud -- som oppnås gjennom tro og rettferdige gjerninger, bedømt på dommedag. I jødedommen ligger tyngdepunktet mer på dette livet: å leve rettferdig og følge Guds bud, mitsvot, med håp om den kommende verden for de rettferdige. I hinduismen er målet moksha -- befrielse fra gjenfødelsens syklus, der sjelen forenes med Brahman. Og i buddhismen er målet nirvana -- frigjøring fra lidelse og gjenfødelse, en tilstand fri for begjær, hat og uvitenhet.

Legg merke til mønstrene. De abrahamittiske religionene har et lineært perspektiv: livet leves én gang, og deretter kommer dommen. Hinduisme og buddhisme har et syklisk perspektiv med gjentatte gjenfødelser. Men under forskjellene finnes noe felles: alle fem mener at menneskelig handling i dette livet har konsekvenser, og alle har et 'ultimate mål' som innebærer en frigjøring fra noe -- enten det er fra synd, fra samsara eller fra lidelse. En annen viktig forskjell ligger i synet på Jesus: jødedommen ser ham som en jødisk lærer, men ikke Messias; kristendommen ser ham som Guds sønn og frelser; islam ser ham som en viktig profet, men ikke Guds sønn, der Muhammed er den siste profeten. Slik gir den samme personen tre ulike svar -- og nettopp den typen sammenligning er gull verdt på eksamen.

Oppsummering

Vi har tegnet et kart over de fem verdensreligionene. Kristendommen bygger på Jesus Kristus, treenigheten, Bibelen og frelse gjennom tro, og har rundt 2,4 milliarder tilhengere. Islam bygger på profeten Muhammed, Koranen, de fem søylene og dommedag, med rundt 1,9 milliarder tilhengere. Jødedommen bygger på Abraham og Moses, Toraen, pakten og mitsvot, med rundt 15 millioner tilhengere. Disse tre er abrahamittiske -- monoteistiske, med Abraham som stamfar og et lineært tidssyn.

Hinduismen har ingen grunnlegger, men bygger på Brahman, karma og samsara, med moksha som mål og rundt 1,2 milliarder tilhengere. Buddhismen bygger på Buddha, de fire edle sannheter og den åttedelte vei, med nirvana som mål og rundt 500 millioner tilhengere. Disse to har et syklisk tidssyn med gjenfødelser. Sammenligner vi det høyeste målet, ser vi at alle fem mener handling får konsekvenser, og at målet innebærer en frigjøring -- fra synd, samsara eller lidelse. Bruk dette kapittelet som oversikt og oppslagsverk når du forbereder deg til eksamen.