8.2 Tverrfaglige temaer

Når faget møter virkeligheten

Tenk på en helt vanlig dag. Du tar et valg om hva du skal spise til lunsj, du leser en nyhet om klimaet, du krangler kanskje litt med noen om hva man har lov til å si og mene. Uten å tenke over det, beveger du deg da gjennom temaer som henger sammen med tro, verdier og etikk -- altså midt i kjernen av KRLE-faget.

Læreplanen Kunnskapsløftet 2020, som vi kaller LK20, har plukket ut tre temaer som er så viktige at de skal gjennomsyre alle fag. De kalles tverrfaglige temaer, nettopp fordi de er for store og sammensatte til at ett enkelt fag kan dekke dem alene. De tre er demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling, og folkehelse og livsmestring. Og i KRLE er disse temaene særlig relevante, for faget handler nettopp om verdier, livssyn og etikk -- de tingene som ligger under de store samfunnsspørsmålene.

I denne fortellingen skal vi se hvordan de tre temaene kobles til KRLE. Vi skal oppdage at et tilsynelatende enkelt spørsmål -- som hva vi spiser, eller hva vi får lov til å tro -- åpner dører til religiøse, etiske, miljømessige og demokratiske perspektiver på en gang. Det er nettopp dette tverrfaglig tenkning handler om.

Demokrati, tro og menneskerettigheter

La oss begynne med det første temaet: demokrati og medborgerskap. Her står religionsfriheten sentralt. Den er en grunnleggende menneskerettighet og en bærebjelke i demokratiet, og den innebærer retten til å tro på det man vil -- eller ikke tro -- til å praktisere sin religion fritt, til å skifte religion eller livssyn, og til ikke å bli diskriminert på grunn av tro. I Norge er religionsfriheten beskyttet av Grunnloven og av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Men rettigheter kan komme i spenning med hverandre. Ytringsfrihet og religionsfrihet kan trekke i hver sin retning: ytringsfriheten gir rett til å kritisere religioner, mens religionsfriheten gir rett til å utøve sin tro uten diskriminering. Et demokratisk samfunn må balansere disse. Medborgerskap handler om å delta aktivt og ta ansvar for fellesskapet, og i et flerreligiøst samfunn krever det respekt for andres tro, vilje til dialog på tvers av forskjeller, en felles forpliktelse til de demokratiske spillereglene, og kritisk tenkning overfor ekstremisme og intoleranse.

Forholdet mellom religion og menneskerettigheter er sammensatt. Menneskerettighetene er sekulære, men mange religiøse tradisjoner har verdier som overlapper med dem -- menneskeverd, rettferdighet, medfølelse. Samtidig kan religiøse praksiser noen ganger komme i konflikt med individuelle rettigheter, for eksempel når det gjelder kjønnslikestilling eller seksuelle minoriteters rettigheter. Religionsfriheten er ikke absolutt: den kan begrenses når andre grunnleggende rettigheter krenkes. Her er det nyttig å skille mellom religiøs tro, som bør beskyttes, og religiøs praksis som skader andre, som kan reguleres. En balansert tilnærming respekterer religiøst mangfold, men setter individets rettigheter i sentrum når de er truet.

Hva sier religionene om naturen?

Det andre temaet er bærekraftig utvikling -- å dekke dagens behov uten å ødelegge for framtidige generasjoner. Her viser det seg at religionene har overraskende mye å si om vårt forhold til naturen. I kristendommen gir Gud i skapelsesberetningen mennesket ansvar for å 'dyrke og passe' jorden. Dette kalles forvalteransvar: mennesket skal ta vare på skaperverket, ikke utnytte det. Pave Frans' rundskriv 'Laudato Si'' fra 2015 er et kraftfullt kall til miljøansvar basert på kristne verdier.

I islam er mennesket khalifa -- forvalter på jorden, en stilling gitt av Gud. Koranen advarer mot å skape uorden på jorden, forbyr sløsing og oppfordrer til bærekraftig bruk av ressurser. I hinduismen er naturen hellig: elver, fjell og dyr forbindes med guddommelige krefter, og prinsippet om ahimsa, ikkevold, gjelder alle levende vesener -- mange hinduer er vegetarianere av religiøse grunner. Buddhismen lærer at alt henger sammen med alt, slik at å skade naturen er å skade oss selv; engasjert buddhisme kombinerer meditasjon med miljøhandling. Og mange urfolksreligioner, inkludert samisk tradisjon, ser mennesket som en del av naturen heller enn herre over den, og vektlegger respekt og bærekraftig ressursbruk.

Etikken gir flere innfallsvinkler til bærekraft. Et konsekvensetisk perspektiv peker på at klimaendringer vil føre til enorm lidelse, så vi bør handle for å minimere skaden. Et pliktetisk perspektiv sier at vi har en plikt overfor framtidige generasjoner til å etterlate en beboelig planet. Et dydsetisk perspektiv løfter fram måtehold og ansvarlighet som dyder som bør prege forholdet vårt til naturen. Og et rettferdighetsperspektiv minner om at de fattigste landene rammes hardest av klimaendringer, selv om de har bidratt minst. Slik gir KRLE både et verdigrunnlag og refleksjonsverktøy for å møte miljøutfordringene.

De store spørsmålene og din egen hverdag

Det tredje temaet er kanskje det mest personlige: folkehelse og livsmestring. Her møter KRLE deg direkte. Faget handler nemlig om de store spørsmålene i livet -- mening, identitet, død, kjærlighet, verdier -- og å reflektere over disse spørsmålene er viktig for mental helse. Forskning viser at mennesker som opplever mening i livet, har bedre mental helse.

Forskning peker også på at religiøsitet kan ha positive effekter på helsen: religiøse fellesskap gir sosialt nettverk og tilhørighet, bønn og meditasjon kan redusere stress og angst, religiøse verdier kan gi retning i vanskelige tider, og religiøse organisasjoner tilbyr praktisk hjelp som sorggrupper og rusomsorg. Samtidig kan religion ha negative sider, som skyldfølelse og angst knyttet til religiøse krav, fordømmelse av dem som bryter med normene, og undertrykkelse av individuelle behov og identitet. Bildet er altså sammensatt.

For mange unge er identitet og tilhørighet sentrale temaer. Religion og livssyn kan gi en ramme for å forstå seg selv og verden, tilhørighet til et fellesskap med delte verdier, ritualer som markerer livets overganger, og svar på eksistensielle spørsmål. Men unge kan også oppleve spenning mellom religiøs identitet og andre sider ved seg selv, som seksuell orientering eller kulturell tilhørighet. Til slutt handler livsmestring om å ta gode etiske valg i hverdagen: Hvordan behandler jeg andre? Hva gjør jeg når jeg ser urettferdighet? Hvordan forholder jeg meg til press og forventninger? KRLE gir verktøy for slik refleksjon gjennom etiske teorier, filosofisk samtale og kunnskap om ulike verdisystemer. Et tema som mat viser hvordan alt henger sammen -- det berører rettferdig fordeling og menneskerettigheter, klima og religiøse kostholdsregler som halal og kosher, og helse og identitet på en gang. KRLE er ikke bare et fag om religion; det er et fag om livet selv.

Oppsummering

Vi har sett hvordan KRLE møter de store samfunnsutfordringene gjennom de tre tverrfaglige temaene i LK20: demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling, og folkehelse og livsmestring. Innenfor demokrati og medborgerskap handler det om religionsfrihet, ytringsfrihet, medborgerskap i et flerreligiøst samfunn, og forholdet mellom religion og menneskerettigheter -- der religionsfriheten er viktig, men ikke absolutt.

Innenfor bærekraftig utvikling kobles temaet til forvalteransvar i kristendom og islam (khalifa), ahimsa i hinduisme, sammenhengstanken i buddhisme, og etiske perspektiver som plikt, konsekvens og rettferdighet. Innenfor folkehelse og livsmestring handler det om eksistensielle spørsmål og mental helse, om religionens sammensatte betydning for helse, om identitet og tilhørighet, og om etikk i hverdagen. Til sammen viser temaene at KRLE er et fag om livet selv -- relevant både for samfunnet og for ditt eget liv.