7.5 Lykke og det gode liv

Hva er egentlig lykke?

Tenk deg tre mennesker. En munk som sitter i stillhet i et buddhistisk kloster. En forretningskvinne som haster gjennom Oslo sentrum med en kaffe i hånden. En bonde som pløyer åkeren sin i India. Hvis du spurte dem hva lykke er, ville du trolig fått tre helt forskjellige svar. Er det å ha det gøy? Å tjene mye penger? Å hjelpe andre? Eller noe helt annet?

Mennesker har alltid søkt etter det gode liv, men svarene varierer enormt. Og kanskje har du selv tenkt på det -- hva skal egentlig til for at livet ditt blir godt? Er det en ny telefon, mange følgere, en drømmejobb i framtiden? Eller ligger lykken et helt annet sted enn der vi pleier å lete?

I denne fortellingen skal vi reise gjennom noen av historiens viktigste svar. Vi møter greske filosofer som var uenige om alt fra nytelse til sinnsro, vi hører hva verdensreligionene sier om det gode liv, og til slutt setter vi oss inn i hva moderne forskning faktisk har funnet ut om hva som gjør mennesker lykkelige. Det svaret kan overraske deg.

To slags lykke -- og fire filosofer

Før vi går videre, må vi rydde i et viktig skille. Lykke betyr nemlig flere ting. Hedonistisk lykke handler om nytelse og fravær av smerte -- å føle seg bra her og nå. Eudaimonisk lykke handler om å leve et godt og meningsfullt liv i tråd med verdiene sine, selv når det ikke føles behagelig. Å spise sjokolade gir kortvarig nytelse; det er hedonistisk. Å trene hardt mot et mål kan være ubehagelig der og da, men gi dyp tilfredsstillelse; det er eudaimonisk. Det gode liv kan romme begge deler.

Gå tilbake til antikkens Hellas, og du møter fire ulike svar. Aristoteles mente at det gode liv er eudaimonia -- å realisere sitt potensial som menneske gjennom å utvikle dyder. Lykke er ikke en følelse, men en aktivitet, å leve i tråd med fornuft og dyd. De viktigste dydene er mot, måtehold, rettferdighet og klokskap, der hver dyd er en middelvei: mot ligger mellom feighet og dumdristighet. Han mente også at mennesket er et sosialt vesen, og at vennskap er avgjørende.

Epikur mente derimot at det gode liv er å søke nytelse og unngå smerte -- men den høyeste nytelsen var ikke vill fest, det var ataraxia, sinnsro og fravær av uro. Enkle gleder som vennskap, god mat og samtaler var viktigere enn rikdom og makt. Stoikerne, som Seneca, Epiktet og Marcus Aurelius, mente at lykke ligger i å akseptere det vi ikke kan endre og fokusere på det vi kan kontrollere: våre egne tanker og holdninger. Epiktet, som var født som slave, sa at det ikke er tingene som plager oss, men våre oppfatninger av tingene -- en tanke som har inspirert moderne kognitiv terapi. Til slutt mente utilitaristene Jeremy Bentham og John Stuart Mill at det gode handler om størst mulig lykke for flest mulig. Mill skilte mellom 'høyere' og 'lavere' nytelser, og mente intellektuelle gleder er mer verdifulle enn rent fysiske.

Religionenes svar på det gode liv

Religionene har også sine svar, og de er ofte overraskende konkrete. I kristendommen er det gode liv knyttet til å leve i kjærlighet -- til Gud og til medmennesker. Jesus oppsummerte det i det dobbelte kjærlighetsbudet: du skal elske Gud av hele ditt hjerte, og din neste som deg selv. Saligprisningene i Matteus utfordrer vanlige forestillinger om lykke -- 'salige er de fattige i ånden' -- og tradisjonen advarer mot materialisme og selvopptatthet: hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?

I islam er det gode livet, hayat tayyibah, knyttet til å leve etter Guds vilje. De fem søylene -- trosbekjennelse, bønn, faste, almisse og pilegrimsreise -- gir struktur og mening. Islam oppfordrer til balanse: å nyte livets goder med måtehold, dele med andre og huske Gud. Koranen lover et godt liv til den som gjør godt og tror.

Hinduismen er kanskje den mest jordnære av dem. Den opererer med fire livsmål som til sammen utgjør det gode liv: dharma (plikt og moralsk livsførsel), artha (velstand oppnådd på ærlig vis), kama (nytelse, kjærlighet og estetiske gleder) og moksha (åndelig frigjøring, det ultimate målet). At nytelse og velstand er med på listen, viser at hinduismen ikke er asketisk -- så lenge de er i tråd med dharma. Buddhismen lærer derimot middelveien, der Buddha avviste både ekstrem askese og overdreven nytelse. Det gode liv oppnås gjennom oppmerksomt nærvær (mindfulness), medfølelse med alt levende, ikke-tilknytning -- å nyte uten å klamre seg -- og den åttedelte vei som en praktisk veiledning for et etisk og meningsfullt liv.

Hva sier forskningen?

De siste tiårene har psykologer og økonomer faktisk forsket systematisk på lykke -- og resultatene er tankevekkende. Hva gjør mennesker lykkelige? På toppen av listen troner nære relasjoner: gode bånd til familie og venner er den aller viktigste faktoren. Deretter følger mening og formål, god helse, tilhørighet til et fellesskap, og mestring -- følelsen av å bruke evnene sine og være kompetent. Den berømte Harvard-studien, som fulgte deltakere i over 80 år, fant at de lykkeligste ikke var de rikeste, men de med de sterkeste relasjonene.

Like interessant er hva som ikke gjør oss lykkelige. Penger hjelper -- men bare opp til et visst nivå. Når de grunnleggende behovene er dekket, flater lykken ut: den som tjener fem millioner, er ikke vesentlig lykkeligere enn den som tjener én. Materielle ting skuffer fordi vi raskt venner oss til dem -- et fenomen som kalles hedonistisk tilpasning. Den nye telefonen gir kortvarig glede, men snart er vi like tilfredse eller utilfredse som før. Den som vinner i Lotto, er ikke varig lykkeligere etter noen måneder, og den som mister en arm, er ikke varig ulykkelig -- vi tilpasser oss overraskende fort. Forskning tyder også på at overdreven bruk av sosiale medier kan redusere livstilfredsheten, blant annet gjennom stadig sosial sammenligning.

Men her kommer det oppmuntrende: lykkeforsker Sonja Lyubomirsky hevder at omtrent 50 prosent av lykken vår bestemmes av gener, bare 10 prosent av ytre omstendigheter som inntekt og bosted, og hele 40 prosent av våre egne tanker og handlinger. Det betyr at vi faktisk har betydelig innflytelse på vår egen lykke. Tenk på Emma, som drømmer om å bli rik og berømt, mens bestemoren sier at relasjoner og det å hjelpe andre er viktigst. Forskningen, Aristoteles, Epikur og lykkeforskningen peker alle i samme retning som bestemoren -- men det betyr ikke at det er galt å ha ambisjoner. Det gode liv kan romme både suksess og sterke relasjoner.

Oppsummering

Vi har reist gjennom menneskets jakt på det gode liv. Vi begynte med skillet mellom hedonistisk lykke (nytelse her og nå) og eudaimonisk lykke (et meningsfullt liv i tråd med dyder). Antikkens filosofer var uenige: Aristoteles så det gode liv som eudaimonia gjennom dyd og fellesskap, Epikur verdsatte enkle gleder og sinnsro, stoikerne lærte å akseptere det uforanderlige og styre egne tanker, og utilitaristene søkte størst mulig lykke for flest mulig.

Religionene ga sine svar: kristendommen knytter det gode liv til kjærlighet til Gud og medmennesker, islam til balanse og lydighet mot Guds vilje, hinduismen til de fire livsmålene dharma, artha, kama og moksha, og buddhismen til middelveien, mindfulness og medfølelse. Til slutt viste moderne lykkeforskning at relasjoner, mening og mestring betyr mer enn penger og ting -- og at hedonistisk tilpasning gjør at vi raskt venner oss til endringer. Det mest oppmuntrende er at en stor del av lykken faktisk ligger i våre egne tanker og handlinger.