5.1 Kristendommen i dag

Én religion -- eller tusenvis?

Forestill deg at du på én og samme søndag besøker tre kirker i Norge. I den første, en luthersk kirke i Den norske kirke, leder presten en rolig gudstjeneste etter fast liturgi, med salmer fra salmeboken, bibellesning, preken og nattverd. I den andre, en katolsk messe, er nattverden -- eukaristien -- det aller mest sentrale; katolikker tror brødet og vinen faktisk blir Jesu kropp og blod, det brukes røkelse, og kirkerommet er rikt dekorert med bilder og statuer. I den tredje, et pinsekarismatisk møte, er stemningen energisk, med lovsang og band, fri og engasjert forkynnelse, og noen ber høyt i tunger. Tre svært forskjellige opplevelser -- og alle tre er kristendom.

Dette er et godt bilde på poenget i dette kapittelet. Kristendommen er verdens største religion med over 2,4 milliarder tilhengere, men den er ikke én enhetlig religion. Den består av tusenvis av kirkesamfunn og retninger med svært ulike praksiser og tolkninger. Når vi skal forstå kristendommen i dag, må vi forstå dette mangfoldet -- både ute i verden og her hjemme i Norge.

De tre store grenene

Gjennom historien har kristendommen utviklet seg i tre hovedgrener. Den katolske kirken er den største, med rundt 1,3 milliarder medlemmer. Paven i Roma er kirkens overhode, og kirken har en hierarkisk struktur med biskoper og prester. Katolikker legger stor vekt på sakramentene, særlig nattverden, og Maria og helgener har en viktig plass. Den er sterkest i Sør-Europa, Latin-Amerika, Filippinene og deler av Afrika.

De ortodokse kirkene har rundt 220 millioner tilhengere, hovedsakelig i Øst-Europa, Russland og Midtøsten. I motsetning til katolikkene har de ingen felles leder; hvert land har sin egen selvstyrte kirke ledet av en patriark. Ortodoks kristendom legger stor vekt på liturgi, ikoner -- hellige bilder -- og mystikk, med lange gudstjenester og mye sang.

De protestantiske kirkene oppsto etter reformasjonen på 1500-tallet og har rundt 900 millioner tilhengere. Her finnes et enormt mangfold: lutherske kirker dominerer i Skandinavia, reformerte i Sveits og Nederland, den anglikanske kirken i England, mens pinsebevegelsen er den raskest voksende, særlig i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Baptister, metodister og adventister er andre viktige grupper. Felles for protestantene er stor vekt på Bibelen, personlig tro og forkynnelse.

Arbeidet for samarbeid og enhet mellom disse kirkesamfunnene kalles økumenikk. Kirkenes Verdensråd, grunnlagt i 1948, er den viktigste økumeniske organisasjonen og samler over 350 kirkesamfunn. Målet er ikke nødvendigvis å slå alle kirker sammen, men å fremme dialog, forståelse og praktisk samarbeid.

Tyngdepunktet flytter seg -- og Norge sekulariseres

En av de mest dramatiske endringene i kristendommens nyere historie er et geografisk tyngdepunktskifte. For hundre år siden var kristendommen først og fremst europeisk og nordamerikansk. I dag er bildet et helt annet. Afrika har gått fra rundt 10 millioner kristne i 1900 til over 700 millioner i dag, Latin-Amerika har rundt 600 millioner, og Asia rundt 400 millioner med sterk vekst i Kina og Sør-Korea. Samtidig faller kirkemedlemskap og gudstjenestebesøk i Vest-Europa. Vi kaller denne prosessen sekularisering -- at religion mister innflytelse i samfunnet og i folks hverdag. Mange europeere definerer seg som «kulturkristne» uten aktiv tro. Kristendommens framtid formes dermed i stor grad i det globale sør.

I Norge er Den norske kirke -- tidligere statskirken -- det desidert største trossamfunnet med rundt 3,5 millioner medlemmer, omtrent 64 prosent av befolkningen. Men de fleste er passive: bare rundt 2 prosent går regelmessig i kirken. Kirken er likevel viktig for mange ved dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse. I 2012 ble de formelle båndene mellom stat og kirke løsnet. Andre kristne trossamfunn er pinsemenigheter, Den katolske kirken med rundt 165 000 medlemmer, frikirker og voksende ortodokse menigheter. Selv om mange nordmenn ikke er aktivt troende, er kultur og lovgivning sterkt preget av kristen tradisjon, og verdier som nestekjærlighet og likeverd har røtter i kristen tenkning.

Kristendommen møter også utfordringer. Kristne er uenige om etiske spørsmål som homofili, abort og kjønnsroller, ofte mellom liberale og konservative. Forholdet mellom tro og vitenskap diskuteres fortsatt, selv om de fleste kristne aksepterer evolusjonsteorien. Overgrepsskandaler, særlig i Den katolske kirken, har skadet omdømmet, og i mange land konkurrerer kristendommen med sekulær humanisme og andre livssyn.

Oppsummering

Vi har sett at kristendommen er verdens største religion med rundt 2,4 milliarder tilhengere, fordelt på tre hovedgrener: den katolske kirken med paven som overhode, de selvstyrte ortodokse kirkene med vekt på liturgi og ikoner, og det enorme mangfoldet av protestantiske kirker fra lutheranere til pinsebevegelsen. Økumenikk er arbeidet for enhet mellom dem.

Et geografisk tyngdepunktskifte gjør at kristendommen nå vokser mest i det globale sør, mens Vest-Europa preges av sekularisering. I Norge er Den norske kirke størst, men de fleste medlemmer er lite aktive -- mange er «kulturkristne» -- samtidig som kristne verdier fortsatt preger kultur og lovgivning. Kristendommen møter utfordringer knyttet til etiske spørsmål, forholdet til vitenskap, overgrep i kirken og konkurranse fra andre livssyn.