4.3 Medisinsk etikk

Bare fordi vi kan -- bør vi?

Se for deg en bestefar som ligger alvorlig syk på sykehuset. Legene kan holde ham i live lenger med avanserte maskiner. De kan undersøke et ufødt barns gener før det er født. De kan til og med endre genene våre. Medisinen gir oss stadig nye muligheter. Men spørsmålet som virkelig betyr noe, er ikke alltid hva vi kan gjøre -- det er hva vi bør gjøre.

Dette er hjertet i medisinsk etikk, også kalt bioetikk. Det er den delen av etikken som handler om de moralske spørsmålene som dukker opp i møte med medisin, helse og bioteknologi. Når begynner livet? Når er det riktig å avslutte det? Hvem skal få tilgang til dyr behandling? Disse spørsmålene har ingen enkle svar, og ulike religioner, livssyn og etiske teorier svarer forskjellig.

For å tenke ryddig om slike dilemmaer bruker man ofte fire grunnleggende prinsipper, formulert av filosofene Beauchamp og Childress. Velgjørenhet betyr å gjøre det som er til pasientens beste. Ikke skade betyr å unngå å påføre skade. Autonomi betyr å respektere pasientens rett til å ta egne valg. Og rettferdighet betyr å fordele helseressursene rettferdig. Det vanskelige er at disse fire ofte kommer i konflikt med hverandre: det pasienten selv ønsker, står noen ganger mot det legen mener er best.

Retten til å bestemme over sin egen død

Tenk deg Erik på 78 år. Han har uhelbredelig kreft og sterke smerter som lite hjelper mot. Han ber legen om hjelp til å dø. Bør legen hjelpe ham? Dette er et av de mest omdiskuterte spørsmålene i medisinsk etikk.

Aktiv dødshjelp, eller eutanasi, betyr at en lege aktivt avslutter en pasients liv på pasientens frivillige forespørsel. Ved legeassistert selvmord gir legen pasienten midler til å avslutte livet selv. Aktiv dødshjelp er tillatt i blant annet Nederland, Belgia, Luxembourg, Spania og Canada, men er forbudt i Norge.

De som argumenterer for, peker på selvbestemmelse -- at mennesker bør få bestemme over egen død -- på barmhjertighet overfor den som lider uten håp, og på retten til å dø med verdighet. De som argumenterer mot, viser til menneskeverdet og at livet er ukrenkelig, til faren for at sårbare mennesker presses til å velge døden for ikke å være en byrde, og til en mulig skråplaneffekt der grensene utvides gradvis. De fleste religioner ser livet som hellig.

Vi kan analysere Eriks situasjon med ulike briller. Konsekvensetikken spør hva som gir best følger: lidelsen hans er ekstrem og uten utsikt til bedring, men hva med virkningen på andre pasienter? Pliktetikken til Kant sier at mennesket aldri bare skal brukes som middel, noe som taler for å respektere Eriks vilje -- men den sier også at vi har plikt til å bevare liv. Innen kristendommen er livet Guds gave, og lindrende behandling er alternativet. Islam ser livet som noe som tilhører Allah. I buddhismen varierer synet, der noen vektlegger medfølelse og andre at livet bør leves ut.

Når livet begynner -- og hvordan vi kan forme det

Et annet stort spørsmål er abort. I Norge har kvinner hatt rett til selvbestemt abort fram til utgangen av tolvte svangerskapsuke siden 1978. Debatten kretser rundt noen sentrale spørsmål: Når begynner egentlig livet -- ved befruktning, ved hjerteslag eller ved levedyktighet utenfor livmoren? Har fosteret rettigheter, og fra når? Og veier kvinnens rett til å bestemme over egen kropp tyngre enn fosterets rett til liv?

De som støtter selvbestemt abort, sier at det er kvinnens kropp og kvinnens valg, at forbud fører til farlige illegale aborter, og at barn bør være ønsket. De som er mot, mener livet begynner ved befruktning og at fosteret har rett til liv. Religiøse perspektiver varierer: katolsk kristendom avviser abort under alle omstendigheter, mange protestanter aksepterer det i vanskelige situasjoner, islam er generelt mot, men tillater det i noen tilfeller, og humanismen vektlegger kvinnens selvbestemmelse.

Ny teknologi reiser helt nye spørsmål. CRISPR gjør det mulig å redigere gener presist. Det kan kurere arvelige sykdommer -- men også «designe» barn med ønskede egenskaper. Tenk deg et par som oppdager at det ufødte barnet bærer genet for en alvorlig arvelig sykdom, og at teknologien kan fjerne den. Bør de gjøre det? For taler at barnet slipper lidelse. Mot taler at vi ikke kjenner alle langsiktige følger, at grensen mellom å kurere og å «forbedre» er uklar, og at det kan skape nye ulikheter der bare de rike får «bedre» barn. Fosterdiagnostikk lar oss oppdage genetiske avvik tidlig, men reiser spørsmål om hva det betyr for samfunnet å velge bort fostre med for eksempel Downs syndrom. Og når dyr medisin møter begrenset kapasitet, må noen prioriteres framfor andre.

Oppsummering

Vi har sett at medisinsk etikk handler om moralske spørsmål knyttet til medisin og helse, og at fire prinsipper -- velgjørenhet, ikke skade, autonomi og rettferdighet -- hjelper oss å tenke ryddig, selv om de ofte kolliderer.

Aktiv dødshjelp er forbudt i Norge, men tillatt i flere andre land. Debatten står mellom selvbestemmelse og barmhjertighet på den ene siden og livets ukrenkelighet og fare for press på den andre. Abortdebatten dreier seg om fosterets status, kvinnens rettigheter og når livet begynner. Genteknologien, særlig CRISPR, reiser spørsmål om grensen mellom å kurere sykdom og å «designe» mennesker, og fosterdiagnostikk og prioritering av helseressurser skaper egne dilemmaer. Ulike religioner og livssyn gir ulike svar, og det viktigste er å kunne argumentere gjennomtenkt, respektere andre syn og forstå at slike dilemmaer sjelden har enkle løsninger.