4.2 Miljøetikk

Naboen som ber på et annet språk

Tenk deg at du flytter til et nytt nabolag. På den ene siden bor en familie som feirer id, på den andre en som går i kirken hver søndag, og rett over gata bor noen som ikke tror på noen gud i det hele tatt. Skal dere bare hilse høflig og holde avstand? Eller kan dere faktisk bli kjent med hverandre?

Det er her religionsdialog kommer inn. Dialog er en respektfull samtale mellom mennesker med ulik tro eller livssyn, der man søker å forstå hverandres overbevisninger uten å gi opp sin egen. Målet er gjensidig forståelse -- ikke å «vinne» eller å omvende den andre.

Det er nettopp dette som skiller dialog fra debatt. I en debatt prøver du å vinne et argument og overbevise den andre om at du har rett. I en dialog prøver du å forstå hvorfor den andre tenker som hun gjør, og kanskje finne noe dere deler. Begge deler kan være nyttige, men de har ulike spilleregler.

God dialog hviler på noen grunnholdninger: gjensidig respekt der alle behandles som likeverdige, vilje til å lytte aktivt, åpenhet for å få egne antakelser utfordret, ærlighet om at man faktisk er uenige om noe, og en søken etter felles grunn -- verdier og erfaringer man deler. I en verden med stadig mer religiøst mangfold er denne evnen viktigere enn noen gang.

Mange måter å snakke sammen på

Dialog skjer ikke bare rundt et forhandlingsbord. Den foregår på mange nivåer samtidig, og forskerne deler den gjerne inn i ulike former.

Den mest hverdagslige er livsdialog. Den skjer helt av seg selv når mennesker med ulik tro lever side om side -- når du har en klassekamerat, en kollega eller en nabo med en annen bakgrunn, deltar i hverandres høytider, eller rett og slett lærer å kjenne enkeltmennesket bak religionen. Så har vi handlingsdialog, der man samarbeider om felles mål på tvers av religiøse skillelinjer: veldedighet, fredsarbeid, klimakamp eller arbeid for menneskerettigheter. Her trenger man ikke være enige om teologi for å gjøre noe godt sammen.

I erfaringsdialog deler man åndelige og religiøse opplevelser -- gjennom felles bønn eller meditasjon der det er mulig, pilegrimsreiser, eller ved å fortelle personlige historier om tro og tvil. Teologisk dialog er det de lærde og teologene driver med: de utforsker likheter og forskjeller i religionenes lære om Gud, mennesket og det gode liv, og skriver av og til felles dokumenter.

En helt egen form er økumenikk. Det er dialog mellom ulike kristne kirkesamfunn -- katolikker, protestanter og ortodokse -- med mål om kristen enhet. Den viktigste økumeniske organisasjonen er Kirkenes Verdensråd, grunnlagt i 1948. Det er altså forskjell på økumenikk, som foregår innad i kristendommen, og dialog mellom helt ulike religioner.

Da Norge stod sammen

Den 22. juli 2011 ble Norge rammet av et terrorangrep motivert av hat mot det flerkulturelle samfunnet og mot islam. I dagene etterpå skjedde noe bemerkelsesverdig: hundretusenvis av mennesker gikk i rosemarsjer der muslimer, kristne, humanister, buddhister og andre stod side om side. Imamer, prester, rabbinere og humanetikere uttalte seg med én stemme mot hat. Slagordet «en av oss» understreket at man er ett folk uavhengig av religiøs bakgrunn. Hendelsen styrket organisasjoner som Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Lærdommen var tydelig: dialog er ikke bare en fin idé, men en nødvendighet -- når kriser rammer, trenger vi relasjoner som allerede er bygd opp på tvers av religiøse grenser.

Dialog skjer på mange nivåer. Globalt har FN egne programmer for religionsdialog, Verdens religionsparlament samler ledere fra hele verden, og i 2007 sendte 138 muslimske ledere det åpne brevet A Common Word til kristne ledere om felles verdier. Også Pave Frans har besøkt moskeer og synagoger. I Norge finnes Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Dialogforum Oslo, Kirkens dialogsenter og mange lokale grupper der naboer med ulik tro møtes.

Men dialog er ikke alltid lett. Manglende kunnskap, gamle historiske sår, ujevne maktforhold og frykt for å «vanne ut» egen tro kan stå i veien. Det som fungerer, er langsiktige relasjoner, evnen til å tåle uenighet, å starte med det som forener, og konkrete samarbeidsprosjekter. Et godt eksempel er når en moské, en kirke, et hindutempel og Human-Etisk Forbund samarbeider om matutdeling til vanskeligstilte -- felles handling bygger tillit raskere enn mange samtaler.

Oppsummering

I denne fortellingen har vi sett at religionsdialog er en respektfull samtale mellom mennesker med ulik tro, der målet er forståelse -- ikke å vinne eller omvende. Det skiller dialog fra debatt. Dialog finnes i mange former: livsdialog i hverdagen, handlingsdialog gjennom samarbeid, erfaringsdialog ved å dele opplevelser, teologisk dialog mellom lærde, og økumenikk mellom kristne kirkesamfunn.

Vi så at dialog skjer både globalt -- gjennom FN, Verdens religionsparlament og initiativ som A Common Word -- og lokalt i Norge gjennom Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og mange små grupper. Etter 22. juli 2011 ble verdien av allerede oppbygde relasjoner tydelig. Dialog kan hindres av manglende kunnskap og gamle konflikter, men lykkes gjennom langsiktige relasjoner og felles handling. Til slutt er KRLE-faget i seg selv en dialogarena, der elever med ulik bakgrunn bygger felles kunnskap og bryter ned fordommer.