2.2 Religion og vitenskap

Alle har et livssyn

Enten du har tenkt over det eller ikke: du har et livssyn. Et livssyn er et helhetlig syn på virkeligheten og på hvordan vi bør leve. Det inneholder svar på noen av livets aller største spørsmål. Hva finnes egentlig -- finnes Gud, hva er naturens grunnlag? Hva er et menneske, og har vi fri vilje? Hva er rett og galt, og hvordan bør vi leve sammen? Hva er meningen med livet, og hva skjer etter døden?

Livssyn deles gjerne i to hovedkategorier. Religiøse livssyn omfatter blant annet kristendom, islam, buddhisme og hinduisme. Sekulære livssyn er ikke-religiøse, og her finner vi humanisme, naturalisme og eksistensialisme.

I denne fortellingen står humanismen i sentrum, fordi den er det største ikke-religiøse livssynet i Norge. Du skal lære hva som kjennetegner et livssyn, om livssynshumanismens verdier, historie og organisering, om andre sekulære livssyn som naturalisme, eksistensialisme og nihilisme, og om idealet om livssynsåpenhet i det norske samfunnet. Underveis skal vi se at ulike livssyn kan svare svært forskjellig på de samme spørsmålene -- og likevel være enige om mye.

Livssynshumanismen

Livssynshumanisme er et livssyn som setter mennesket i sentrum uten å trekke inn overnaturlige forklaringer. Den har røtter helt tilbake til antikkens Hellas, men det moderne livssynet vokste fram fra opplysningstiden på 1700-tallet.

Grunntankene er at alle mennesker har lik verdi og verdighet uavhengig av kjønn, etnisitet, seksuell orientering eller tro. Kunnskap bygges gjennom vitenskapelig metode og rasjonell tenkning, ikke gjennom åpenbaring. Moral baseres på menneskelig erfaring, empati og fornuft -- altså en etikk uten religion. Humanismen vektlegger menneskerettigheter, og at mennesket selv må skape mening og ta ansvar for sine valg. I det humanistiske menneskesynet er mennesket et resultat av naturlig evolusjon, med evne til fornuft, empati og moralsk tenkning. Det finnes ingen overnaturlig sjel som overlever døden, og livet har den meningen vi selv skaper gjennom relasjoner, kunnskap og handlinger.

I Norge er Human-Etisk Forbund (HEF) den viktigste organisasjonen. Forbundet ble stiftet i 1956 av Kristian Horn og er landets største livssynsorganisasjon utenom Den norske kirke, med rundt 100 000 medlemmer. HEF tilbyr borgerlig (humanistisk) konfirmasjon, navnefest, vielser og gravferder, jobber for livssynslikestilling, og er tilsluttet den internasjonale humanistbevegelsen Humanists International.

Humanismens viktigste internasjonale dokument er Amsterdam-erklæringen fra 2002, som fungerer som en slags felles plattform. Den slår fast at humanismen er etisk (bekrefter alle menneskers verdighet og frihet), rasjonell (bygger på fornuft og vitenskap), demokratisk, ansvarlig (forener personlig frihet med sosialt ansvar), et alternativ til religion, kreativ (verdsetter kunst og kultur) og universell (et livssyn for hele verden).

Andre sekulære livssyn og et livssynsåpent samfunn

Humanismen er det mest organiserte sekulære livssynet, men det finnes flere ikke-religiøse måter å forstå tilværelsen på. Naturalismen hevder at bare det naturlige finnes; det overnaturlige avvises, og alt kan i prinsippet forklares vitenskapelig -- ingen overnaturlige krefter, sjeler eller guder. Eksistensialismen sier at mennesket er grunnleggende fritt og må skape sin egen mening, at denne friheten fører med seg angst og ansvar, og at vi bør leve autentisk, sant i tråd med egne valg, framfor å følge flokken. Sentrale tenkere er Kierkegaard, Sartre, de Beauvoir og Camus. Nihilismen hevder at livet ikke har noen iboende mening eller verdi, og at alle verdier og moralske systemer er menneskeskapte konstruksjoner; dette kan føre til pessimisme, men også til en form for frihet til å skape egne verdier. Friedrich Nietzsche utforsket nihilismen, selv om han ikke selv var nihilist.

Vi må også skille mellom noen begreper. Ateisme betyr å ikke tro på noen gud, mens agnostisisme betyr at man mener vi ikke kan vite om Gud finnes eller ikke. En ateist er ikke automatisk humanist -- humanisme krever aktiv tilslutning til verdier som menneskerettigheter og fornuft.

I Norge er livssynsåpenhet et viktig ideal. Det betyr at staten skal være nøytral i livssynsspørsmål og ikke favorisere noen bestemt tro, at alle livssyn skal behandles likt av offentlige myndigheter, og at respekt for ulike overbevisninger er en grunnverdi. Samtidig finnes det felles verdier på tvers av livssyn -- menneskerettigheter, demokrati og likeverd gjelder uavhengig av religiøs tilhørighet. KRLE-faget i skolen er et eksempel på livssynsåpenhet i praksis: elevene skal få kjennskap til ulike religioner og livssyn uten at noen favoriseres eller nedvurderes. Nettopp derfor kan ulike livssyn svare forskjellig på «hva er meningen med livet?» -- humanismen sier vi skaper mening selv, kristendommen at meningen er gitt av Gud, og eksistensialismen at vi må skape mening i en tilværelse som i utgangspunktet er meningsløs -- og likevel være enige om at spørsmålet er viktig.

Oppsummering

I denne fortellingen har du sett at et livssyn er et helhetlig syn på virkeligheten med svar på spørsmål om mening, etikk, menneskesyn og virkelighetsforståelse -- og at livssyn kan være religiøse eller sekulære.

Livssynshumanismen setter mennesket i sentrum, bygger på fornuft og vitenskap, og har en etikk uten religion basert på menneskerettigheter og empati. Human-Etisk Forbund er Norges største livssynsorganisasjon utenom kirken med rundt 100 000 medlemmer, og Amsterdam-erklæringen fra 2002 er humanismens internasjonale grunndokument.

Du møtte også andre sekulære livssyn: naturalisme (bare det naturlige finnes), eksistensialisme (mennesket er fritt og skaper sin egen mening), nihilisme (livet har ingen iboende mening), samt skillet mellom ateisme og agnostisisme. Til slutt så vi at Norge har livssynsåpenhet som ideal -- staten er nøytral, alle livssyn behandles likt, og ulike livssyn kan dele verdier selv om begrunnelsen er forskjellig.