2.1 Religionskritikk

Når det ikke finnes et fasitsvar

Har du noen gang stått i en situasjon der du rett og slett ikke visste hva som var riktig å gjøre? Kanskje måtte du velge mellom å være ærlig og å beskytte noen du er glad i. Da har du opplevd et etisk dilemma.

Et etisk dilemma er en situasjon der det er vanskelig å avgjøre hva som er riktig, ofte fordi ulike verdier eller prinsipper kommer i konflikt med hverandre. Det kjennetegnes av at det finnes to eller flere handlingsalternativer, at ingen løsning er åpenbart «riktig», at ulike verdier eller plikter står mot hverandre, og at valget får konsekvenser for andre mennesker. Et klassisk eksempel: er det riktig å lyve for å beskytte noen? Her står ærlighet mot omsorg, og uansett hva du velger, bryter du ett prinsipp for å følge et annet.

Gjennom historien har filosofer utviklet ulike måter å tenke om rett og galt på. I denne fortellingen skal du møte tre hovedmodeller i etikken -- konsekvensetikk, pliktetikk og dydsetikk -- og se hvordan de gir deg forskjellige verktøy. Du skal også lære en systematisk fremgangsmåte for å analysere dilemmaer, og møte noen av de største etiske utfordringene i vår egen tid.

Tre måter å tenke på

La oss se på de tre hovedmodellene som filosofer bruker for å vurdere etiske spørsmål.

Konsekvensetikken, også kalt utilitarisme, vurderer handlinger ut fra resultatene de gir. En handling er riktig dersom den fører til mest mulig lykke for flest mulig mennesker. Jeremy Bentham (1748--1832) utviklet en slags «lykkekalkyle» for å beregne konsekvenser, mens John Stuart Mill (1806--1873) nyanserte teorien ved å skille mellom kvalitativt ulike former for lykke. Modellen er praktisk og resultatfokusert, men en svakhet er at den kan rettferdiggjøre at enkeltmennesker ofres for «flertallet».

Pliktetikken, også kalt deontologi, hevder derimot at noen handlinger er riktige eller gale i seg selv, uavhengig av konsekvensene. Grunnleggeren er Immanuel Kant (1724--1804). Hans to viktigste prinsipper er det kategoriske imperativ -- «Handle bare etter den grunnsetning som du samtidig kan ville skal bli en allmenn lov» -- og prinsippet om mennesket som mål: «Handle slik at du alltid behandler mennesket som mål i seg selv, aldri bare som middel.» Pliktetikken beskytter enkeltmenneskets rettigheter, men kan virke rigid i komplekse situasjoner.

Dydsetikken flytter fokus fra handlingen til personen. Spørsmålet er ikke «hva skal jeg gjøre?», men «hva slags menneske bør jeg være?» Grunnleggeren er Aristoteles (384--322 f.Kr.). Sentrale dyder er mot (middelveien mellom feighet og dumdristighet), måtehold, rettferdighet (å gi enhver det de fortjener) og visdom (praktisk klokskap). Modellen er helhetlig, men det kan være vanskelig å avgjøre hva som er «dydig» i en konkret situasjon. Kort sagt spør konsekvensetikken «hva gir best konsekvenser?», pliktetikken «hva er min plikt?» og dydsetikken «hva ville et godt menneske gjort?» -- og i praksis bruker de fleste av oss en kombinasjon.

Ta det berømte sporvogndilemmaet: en løpsk sporvogn er på vei mot fem personer, og du kan trekke i en spak og sende den inn på et sidespor der bare én dør. Konsekvensetikeren trekker i spaken, for fem liv er mer verdt enn ett. Pliktetikeren nøler, for å aktivt drepe én er galt, og du bruker den ene som middel. Dydsetikeren spør hva et modig og rettferdig menneske ville gjort, kanskje lett etter en tredje løsning.

Dilemmaer i vår tid -- og hvordan analysere dem

Moderne samfunn byr på etiske utfordringer som filosofene i antikken aldri kunne forestilt seg. Innenfor medisinsk etikk dukker spørsmål opp som aktiv dødshjelp (skal leger kunne hjelpe dødssyke pasienter å dø?), organdonasjon, prioritering av pasienter når ressursene ikke strekker til, og genteknologi. Miljøetikken spør hvor mye vi skal ofre i dag for framtidige generasjoner, om dyr har moralsk verdi, og om mennesker som ennå ikke er født, har rettigheter. Teknologietikken reiser spørsmål om hvem som har skylden når en selvkjørende bil forårsaker en ulykke, hvor mye overvåkning som er akseptabelt, og om selskaper bør kunne sensurere innhold. Og global etikk handler om rike lands plikt overfor fattige, hvor mange flyktninger et land bør ta imot, og om krig noen gang kan være rettferdig.

For å håndtere slike dilemmaer trenger du en systematisk fremgangsmåte for etisk analyse: først beskriver du situasjonen og de faktiske omstendighetene, så identifiserer du hvilke verdier eller prinsipper som står mot hverandre, deretter vurderer du hvilke handlinger som er mulige, så bruker du de etiske modellene, før du tar et begrunnet standpunkt og til slutt vurderer konsekvensene av valget. Denne metoden hjelper deg å tenke gjennom vanskelige situasjoner i stedet for bare å følge magefølelsen.

La oss prøve den på et medisinsk dilemma. Det finnes bare én tilgjengelig nyre, og to pasienter trenger den for å overleve: en 25-åring og en 65-åring. Hvem bør få den? Verdiene som kolliderer, er likebehandling mot effektivitet. Konsekvensetikeren vil kanskje gi nyren til 25-åringen, som har flest leveår foran seg og dermed mest total nytte. Pliktetikeren (Kant) innvender at alle mennesker har lik verdighet, at man ikke kan rangere liv etter «nytte», og at man heller bør bruke andre kriterier, som hvem som trenger det mest akutt. Dydsetikeren ville vist medfølelse for begge og søkt en rettferdig løsning som ivaretar begges verdighet. Dette er et reelt dilemma i helsevesenet, og det viser hvorfor vi trenger etisk refleksjon.

Oppsummering

I denne fortellingen har du sett at et etisk dilemma oppstår når ulike verdier eller prinsipper står mot hverandre og det ikke finnes noe åpenbart riktig svar -- som når ærlighet kolliderer med omsorg.

Du møtte tre etiske modeller: konsekvensetikken (Bentham, Mill), som lar resultatene avgjøre og søker størst lykke for flest mulig; pliktetikken (Kant), som hevder at noen handlinger er gale i seg selv, med det kategoriske imperativ og mennesket som mål; og dydsetikken (Aristoteles), som spør hva slags menneske vi bør være. Sporvogndilemmaet viste hvordan de kan gi helt ulike svar på samme spørsmål.

Vi så også på dagens store utfordringer innen medisinsk etikk, miljøetikk, teknologietikk og global etikk, og vi øvde på en fremgangsmåte for etisk analyse: beskriv situasjonen, identifiser verdier, vurder alternativer, bruk modellene, ta standpunkt og vurder konsekvenser. Etiske dilemmaer har sjelden enkle svar, men ved å tenke systematisk kan du ta mer reflekterte og begrunnede beslutninger.