8.2 Datainnsamling og kilder

Riktig verktøy til riktig spørsmål

Forestill deg en håndverker som skal henge opp et bilde. Han trenger en hammer, ikke en skrutrekker. På samme måte: når problemstillingen din er på plass, må du velge riktig verktøy for å finne svar. Metoden er verktøyet for datainnsamlingen, og ulike problemstillinger krever ulike verktøy. Det mest grunnleggende valget er mellom en kvalitativ og en kvantitativ tilnærming.

I denne fortellingen skal du lære forskjellen mellom kvalitative og kvantitative metoder, hvordan du gjennomfører intervju, spørreskjema og observasjon, og hva dokumentanalyse innebærer. Underveis ser vi på styrkene og svakhetene ved hver metode. For det finnes ingen «beste» metode i seg selv – bare metoder som passer mer eller mindre godt til det du faktisk vil finne ut.

Kvalitativt eller kvantitativt – og intervjuet

Det grunnleggende skillet går mellom to tilnærminger. Kvalitativ metode går i dybden på få tilfeller for å forstå mening, opplevelser og prosesser. Dataene er gjerne tekst fra intervjuer eller observasjonsnotater, og målet er forståelse og tolkning. Kvantitativ metode kartlegger derimot utbredelse og mønstre på tvers av mange tilfeller. Dataene er gjerne tall fra spørreskjemaer, og målet er å finne mønstre og kunne generalisere. Kvalitativ gir altså dybde og mening med få, strategisk valgte informanter, mens kvantitativ gir bredde og generaliserbarhet med mange respondenter. Vil du forstå hvordan noe formidles, passer kvalitativ best; vil du vite hvor ofte noe forekommer, passer kvantitativ. En kombinasjon – «mixed methods» – gir ofte det mest helhetlige bildet.

Det vanligste kvalitative verktøyet er intervjuet – en planlagt samtale der du stiller spørsmål for å få innsikt i informantens erfaringer og perspektiver. Det finnes tre hovedtyper. Et strukturert intervju har faste spørsmål i fast rekkefølge, noe som gjør svarene lette å sammenligne. Et semistrukturert intervju har en intervjuguide med hovedtemaer, men gir fleksibilitet til å følge opp interessante svar – dette er den vanligste formen. Et ustrukturert intervju er en åpen samtale med stor fleksibilitet, men svarene er vanskeligere å sammenligne. Gode intervjuer krever en gjennomtenkt intervjuguide, åpne spørsmål som inviterer til utdyping, og at du unngår ledende spørsmål. Lytt aktivt, still oppfølgingsspørsmål, og ta opp intervjuet med samtykke for å transkribere det etterpå. Når du vil forstå fem ungdommers opplevelser i dybden, er nettopp dybdeintervjuet det rette valget – ikke et spørreskjema.

Spørreskjema, observasjon og dokumentanalyse

Når du vil nå mange, er spørreskjemaet verktøyet. Det er standardisert og egner seg for å kartlegge holdninger, vaner og erfaringer i en større gruppe. Du kan bruke lukkede spørsmål med faste svaralternativer, som en skala fra 1 til 5, som er enkle å analysere kvantitativt, eller åpne spørsmål der respondenten svarer fritt, som gir rikere men mer krevende data. Pass deg for fallgruvene: ledende spørsmål som styrer svaret, tvetydige spørsmål, for lange skjemaer som gir frafall, og skjevt utvalg. Den mest alvorlige fallgruven er ledende spørsmål – «Er du ikke enig i at sosiale medier er skadelige?» styrer svaret, mens «Hva tenker du om sosiale mediers påvirkning?» er nøytralt.

Observasjon innebærer å systematisk iaktta hendelser, atferd eller kommunikasjon – nyttig når du vil vite hva folk faktisk gjør, ikke bare hva de sier de gjør. Den kan være deltakende (du deltar selv) eller ikke-deltakende (du observerer fra sidelinjen), og strukturert (forhåndsbestemt hva som registreres) eller ustrukturert.

Til slutt har vi dokumentanalyse – systematisk gjennomgang av eksisterende tekster, bilder eller dokumenter. Vil du undersøke hvordan norske aviser dekket et klimatoppmøte, går du fram slik: først avgrenser du materialet (velg tre riksaviser og en tidsperiode), deretter utvikler du analysekategorier (tema, vinkling, kilder, omfang), så gjennomfører du analysen systematisk med et analyseskjema for å sikre konsistens, og til slutt tolker du funnene ved å sammenligne avisene og lete etter mønstre. Felles for alle metodene er at valget alltid må begrunnes ut fra problemstillingen.

Oppsummering

Vi har sett at kvalitative metoder gir dybdeforståelse, mens kvantitative metoder gir bredde og oversikt. Intervjuet – strukturert, semistrukturert eller ustrukturert – gir innsikt i opplevelser og perspektiver, og det semistrukturerte er det vanligste.

Spørreskjema egner seg for å kartlegge holdninger og mønstre i større grupper, men man må unngå ledende spørsmål. Observasjon avdekker hva folk faktisk gjør, og dokumentanalyse er systematisk analyse av eksisterende tekster og medieinnhold. Det viktigste prinsippet er at metodevalget alltid må begrunnes ut fra problemstillingen – riktig verktøy til riktig spørsmål.