3.1 Hva er kultur?

Et ord vi bruker hele tiden

Du møter ordet «kultur» overalt -- i aviser, på skolen, i politiske debatter og i hverdagssamtaler. Vi snakker om «kulturforskjeller», «kulturtilbud» og «norsk kultur» som om alle vet nøyaktig hva vi mener. Men prøv å definere det presist, så oppdager du fort at det er langt mer sammensatt enn det virker.

Når vi nå tar steget fra kommunikasjon til kultur, må vi først bli enige om hva ordet faktisk dekker. I dette kapittelet skal vi se at «kultur» kan bety to ganske forskjellige ting, at det kan deles inn i det vi kan ta på og det vi ikke kan, og at kultur slett ikke er noe fast og uforanderlig -- den er i stadig bevegelse.

To måter å forstå kultur på

Det finnes to hovedmåter å forstå kultur på, og de er nesten motsetninger. Den utvidede kulturdefinisjonen ser kultur som hele levemåten til en gruppe mennesker. Den omfatter verdier, normer, skikker, tradisjoner, språk, mat, klær, ritualer -- alt ved menneskers felles liv. Denne forståelsen bygger på antropologen Edward B. Tylors klassiske formulering fra 1871, der han beskrev kultur som «det komplekse hele som inkluderer kunnskap, tro, kunst, moral, lover, skikker og alle andre evner og vaner mennesket har tilegnet seg som medlem av samfunnet».

Med denne brede definisjonen er norsk kultur mye mer enn kunst og musikk. Det er brunost på brødskiva og taco på fredager. Det er sosiale normer som dugnadstradisjonen og lik rett til utdanning. Det er en relativt direkte kommunikasjonsstil og bruk av «du» til alle, også til sjefen. Det er punktlighet og tidlig middag, og det er søndagsturen i marka.

Den smale kulturdefinisjonen er mye snevrere. Her betyr kultur kunstneriske og åndelige uttrykk -- litteratur, musikk, teater, bildekunst, film og dans. Når vi snakker om «kulturtilbudet» i en by, «kulturbudsjettet» i statsbudsjettet eller «kulturskolen», bruker vi som regel denne smale forståelsen. Et teaterbesøk hører til begge definisjonene, mens taco-fredagen bare hører til den utvidede.

Det vi kan ta på, og det vi ikke kan

En annen nyttig måte å dele inn kultur på er å skille mellom det håndgripelige og det uhåndgripelige. Materiell kultur er de fysiske gjenstandene mennesker lager og bruker -- bygninger og arkitektur som stavkirker, moskeer og skyskrapere, klær og mote som bunad og hijab og sneakers, teknologi som smarttelefoner og verktøy, og mat og drikke. Du kan ta på materiell kultur.

Immateriell kultur er derimot de ikke-fysiske sidene -- verdiene og normene våre, altså hva vi mener er rett og galt, språket og kommunikasjonsmønstrene, tradisjonene og ritualene som 17. mai-feiring, jul og id, trosforestillingene og kunnskapen og fortellingene. Dette kan du ikke ta på, men det er like virkelig.

Det viktige er at de to henger tett sammen. En bunad er materiell, men den bærer med seg tradisjoner, identitet og tilhørighet som er immaterielle. Tenk på en moské: selve bygningen med kuppel og minaret, bønneteppene og den arabiske kalligrafien på veggene er materiell kultur. Men bønneritualet, verdiene om gjestfrihet og fellesskap, de religiøse fortellingene og normene for oppførsel i hellige rom er immateriell kultur. Kalligrafien på veggen er ikke bare pynt -- den formidler religiøse tekster og verdier. Det materielle er ofte et uttrykk for det immaterielle.

Dette skillet er verdt å forstå, fordi misforståelser i kulturmøter ofte oppstår nettopp her. Ser man bare det materielle uttrykket -- et plagg, en matrett -- uten å forstå verdiene og betydningen bak, er veien kort til stereotypier. God interkulturell forståelse krever at vi ser begge nivåene, og at vi møter andres kulturuttrykk med åpenhet snarere enn raske dommer.

Kultur i stadig bevegelse

Det er fristende å tenke på kultur som noe fast og uforanderlig -- som om «norsk kultur» var en fast pakke som alltid har sett lik ut. Men kultur er ikke statisk. Den endrer seg hele tiden. Nye kulturuttrykk oppstår, gamle forsvinner eller forandres, og globalisering, migrasjon og teknologi gjør at kulturer påvirker hverandre stadig raskere.

Norge er fullt av eksempler. Taco-fredagen er blitt en ny norsk tradisjon, opprinnelig påvirket av meksikansk matkultur, men gjort til vår egen. Sosiale medier har skapt helt nye kommunikasjonsformer og normer. Halloween har gått fra å være nesten ukjent til å bli vanlig for norske barn. Og norsk hip-hop kombinerer amerikanske musikkuttrykk med norsk språk og norsk virkelighet.

Noen frykter at kulturen blir «utvannet» når den tar opp impulser utenfra. Men en annen måte å se det på, er at kultur nettopp utvikler seg ved å ta opp nye impulser og gjøre dem til sine egne -- slik den alltid har gjort. Her er det rom for ulike syn, og begge perspektiver fortjener å bli hørt: noen legger vekt på å bevare tradisjoner, andre på at kulturell utveksling beriker. Poenget i faget er ikke å bestemme hvem som har rett, men å forstå at kultur er en levende, bevegelig størrelse.

Oppsummering

Vi har sett at «kultur» er et sammensatt begrep. Den utvidede kulturdefinisjonen, bygd på Edward B. Tylor, ser kultur som hele levemåten til en gruppe -- verdier, normer, mat, språk og vaner. Den smale kulturdefinisjonen begrenser kultur til kunstneriske uttrykk som musikk, teater og litteratur.

Kultur kan også deles i materiell (fysiske gjenstander som bygninger, klær og teknologi) og immateriell (verdier, normer, tradisjoner og fortellinger). De to henger sammen: det materielle uttrykker ofte det immaterielle, og å forstå begge nivåer er nøkkelen til å unngå stereotypier i kulturmøter. Til slutt så vi at kultur er dynamisk -- den endrer seg stadig gjennom kontakt og påvirkning, og rundt denne endringen finnes ulike syn som alle fortjener å bli presentert rettferdig.