2.5 Samspill mellom verbal og nonverbal kommunikasjon

Hvem tror du på -- ordene eller kroppen?

Kommunikasjon fungerer best når ordene og kroppsspråket sender samme budskap. Men hva skjer når de ikke gjør det? Når noen sier «Jeg er ikke sur» med sammenbitte tenner og korslagte armer -- hva tror du på da? Sannsynligvis ikke ordene.

Gjennom dette kapitlet har vi sett på språk, kroppsspråk, ansikt og stemme hver for seg. Nå skal vi se på hvordan de spiller sammen -- og hva som skjer når de spiller mot hverandre. Vi skal lære forskjellen på kommunikasjon som henger sammen og kommunikasjon som spriker, hva den skadelige dobbeltkommunikasjonen er, og hvorfor vi nesten alltid lander på den nonverbale kanalen når signalene strider mot hverandre.

Når alt peker samme vei

Når det verbale budskapet -- ordene -- og det nonverbale -- kroppsspråk, stemme og ansikt -- stemmer overens og forsterker hverandre, kaller vi det kongruent kommunikasjon. Sier noen «Jeg er glad for å se deg» med et varmt smil, åpne armer og entusiastisk stemme, henger alt sammen. Kongruens skaper tillit og troverdighet.

Det nonverbale kan forholde seg til det verbale på flere måter. Det kan repetere budskapet, som når du sier «Nei» og rister på hodet samtidig. Det kan utfylle og legge til noe ekstra, som når du sier «Jeg hadde det fint» med strålende øyne. Det kan fremheve et poeng, som når du slår i bordet og sier «Nok er nok!». Det kan regulere samtalen, som et nikk som inviterer den andre til å fortsette. Det kan erstatte ord helt, som når du trekker på skuldrene i stedet for å si «Jeg vet ikke». Og til slutt -- det mest problematiske -- det kan motsi ordene, som når du sier «Jeg er helt rolig» med skjelvende stemme og urolige hender.

Tenk på en lærer som roser klassen for prosjektet. I den kongruente versjonen smiler hun, har øyekontakt, snakker varmt og lener seg fram -- elevene føler seg verdsatt. I den inkongruente versjonen sier hun de samme ordene mens hun ser ned i papirene, snakker monotont og har armene i kors -- og elevene merker at hun egentlig ikke mener det. Når kommunikasjonen er inkongruent, stoler mottakeren nemlig mest på den nonverbale delen.

Den umulige beskjeden

Noen ganger blir motstridende signaler virkelig skadelige. Dobbeltkommunikasjon -- også kalt dobbeltbinding eller «double bind» -- oppstår når noen sender to motstridende budskap samtidig, slik at mottakeren ikke kan oppfylle begge. Begrepet kommer fra antropologen Gregory Bateson. Et klassisk eksempel er en forelder som sier «Kom og gi meg en klem» med en avvisende, stiv kroppsholdning. Barnet kan verken klemme -- for kroppen avviser -- eller la være -- for ordene oppfordrer. Det er fanget.

Tenk på et annet tilfelle: en forelder sier «Du kan fortelle meg hva som helst, jeg blir aldri sint». Men da barnet forteller om en dårlig karakter, sukker forelderen tungt, får stramme lepper og forlater rommet. Det verbale budskapet sier «det er trygt å være ærlig», mens det nonverbale roper «jeg ble sint». Barnet stoler på det nonverbale, og lærer over tid at det er farlig å fortelle noe negativt. En bedre, kongruent variant ville vært: «Takk for at du fortalte meg det. Jeg merker at jeg blir litt skuffet, men det er fint at du er ærlig. La oss snakke om det.» Da matcher ordene følelsene.

Konsekvensene av vedvarende dobbeltkommunikasjon er alvorlige. Mottakeren mister tillit, blir forvirret og utrygg. Barn som utsettes for mye dobbeltkommunikasjon, kan utvikle lav selvtillit, og relasjoner svekkes. Det vanskeligste er at mottakeren ofte ikke kan trekke seg ut av nære relasjoner. Det viktigste motmiddelet er selvbevissthet -- å legge merke til egne følelser og enten uttrykke dem ærlig eller bevisst velge å ikke dele dem, men uten å sende sprikende signaler.

Mehrabian-myten -- og når inkongruens er greit

Du har kanskje hørt påstanden om at «93 prosent av kommunikasjon er nonverbal» -- 7 prosent ordene, 38 prosent stemmen og 55 prosent kroppsspråket. Tallene stammer fra psykologen Albert Mehrabians studier på 1960-tallet, men de er nesten alltid feilsitert. Mehrabian studerte bare kommunikasjon av følelser og holdninger -- altså om man liker noen -- ikke all kommunikasjon. Når du gir en veibeskrivelse eller holder et foredrag om et fagtema, er ordene selvsagt langt viktigere enn 7 prosent. Det vi faktisk vet, er at det nonverbale er spesielt viktig når vi uttrykker følelser, at vi stoler mest på det nonverbale når kanalene strider mot hverandre, og at god kommunikasjon krever at begge kanaler jobber sammen.

Men er inkongruens alltid et problem? Ikke nødvendigvis. Inkongruent kommunikasjon er faktisk svært vanlig i hverdagen, og noen ganger sosialt nødvendig. Tenk på høflighetsfraser som «Så hyggelig å se deg!» til noen du knapt kjenner, eller «Maten var deilig!» for å skåne en venn som har laget middag. En leder som holder seg rolig i en krise selv om hun er stresset, viser en bevisst profesjonell fasade. Disse «hvite løgnene» smører det sosiale samspillet.

Likevel finnes det en viktig grense. Det er forskjell på høflig inkongruens, som beskytter andres følelser, og manipulativ dobbeltkommunikasjon, som forvirrer og skader. Den beste kommunikasjonen er som regel kongruent -- men fullstendig ufiltrert ærlighet kan også såre. Nøkkelen er, igjen, bevissthet om egne valg: å vite hvorfor du eventuelt sier noe annet enn du føler, og at det skjer for å vise omtanke, ikke for å manipulere.

Oppsummering

Vi har sett hvordan ord og kropp spiller sammen. Det nonverbale kan repetere, utfylle, fremheve, regulere, erstatte eller motsi det verbale. Når alt peker samme vei, er kommunikasjonen kongruent og skaper tillit. Når ord og kropp spriker, er den inkongruent -- og da stoler vi mest på det nonverbale, fordi det er vanskeligst å kontrollere.

Dobbeltkommunikasjon er den skadelige formen for inkongruens, der mottakeren fanges av to motstridende budskap og over tid mister tillit og trygghet. Den utbredte Mehrabian-myten om at 93 prosent av kommunikasjon er nonverbal, gjelder egentlig bare følelser og holdninger. Og selv om kongruens er idealet, er mild inkongruens som høflighetsfraser ofte sosialt nødvendig -- forskjellen ligger i om hensikten er å skåne andre eller å manipulere. Nøkkelen gjennom det hele er selvbevissthet.