1.1 Kommunikasjonsbegrepet

Du kommuniserer allerede -- akkurat nå

Tenk på morgenen din i dag. Du våknet, kanskje strakte du deg etter telefonen før du i det hele tatt hadde åpnet øynene ordentlig. Du skummet gjennom meldinger, la kanskje igjen et hjerte på et bilde, og på vei til skolen nikket du til en du kjenner. Uten å tenke over det har du allerede kommunisert på dusinvis av måter.

Men hva betyr egentlig ordet «kommunikasjon»? Vi bruker det hele tiden -- «vi hadde god kommunikasjon», sier vi -- uten å stoppe opp ved hva som faktisk ligger i begrepet. Ordet kommer fra det latinske communicare, som betyr «å gjøre felles». Allerede der ligger en viktig nøkkel: kommunikasjon handler om å dele noe med andre. Tanker, følelser, informasjon eller meninger.

I dette kapittelet skal vi grave oss inn under overflaten av et ord du tror du kjenner. Vi skal se forskjellen på hvordan vi bruker ordet til daglig og hvordan det forstås faglig -- for den forskjellen er større enn du tror.

Fra «vi prata litt» til en hel prosess

Når du til daglig sier at du og en venn «hadde god kommunikasjon», mener du som regel at dere forsto hverandre og at praten gikk greit. Begrepet brukes løst, nesten som et synonym for «samtale». Det er ikke feil -- men det er heller ikke hele bildet.

Faglig sett er kommunikasjon en prosess, ikke en enkelthendelse. Den klassiske definisjonen lyder slik: kommunikasjon er en prosess der en sender formidler et budskap gjennom en kanal til en mottaker, som tolker budskapet og eventuelt gir tilbakemelding. Legg merke til ordet «tolker». Mottakeren bare svelger ikke budskapet rått -- hun gir det mening ut fra sin egen forståelse.

Når du sender en tekstmelding til en venn, tenker du bare «jeg sendte en melding». Men en kommunikasjonsforsker ville analysert deg som senderen, meldingsteksten som budskapet, telefonen som kanalen, vennens lesing som mottakerprosessen -- og kanskje de misforståelsene som oppstår fordi mottakeren ikke hører tonefallet ditt. Kommunikasjon krever altså minst to parter, den kan være bevisst eller ubevisst, og tolkningen står helt sentralt.

Det er også verdt å skille kommunikasjon fra ren informasjon. Et skilt med «Stopp» gir informasjon -- en enveis overføring av fakta. Men i det øyeblikket du og en venn diskuterer hva skiltet egentlig betyr, er dere over i kommunikasjon, med tolkning og tilbakemelding. All kommunikasjon inneholder informasjon, men ikke all informasjon er kommunikasjon.

Du kan ikke la være å kommunisere

Her kommer en av de mest tankevekkende innsiktene i hele faget: du kan ikke ikke kommunisere. Selv når du tror du holder deg helt nøytral, sender du signaler.

For å forstå dette må vi skille mellom to typer kommunikasjon. Den ene er intensjonell -- bevisst. Da har senderen et klart mål med budskapet. Du velger ordene dine, planlegger hva du vil si og ønsker en bestemt reaksjon. En tale, en reklame eller en jobbsøknad er typiske eksempler. Den andre er ikke-intensjonell -- ubevisst. Da sender du signaler uten å være klar over det. Kroppsspråk, ansiktsuttrykk og til og med klesvalg kommuniserer noe, enten du vil eller ikke. Du rødmer når du blir flau, du synker sammen i stolen når du er sliten.

Se for deg Lars, som sitter bakerst i klasserommet, ser ut av vinduet, lener seg bakover og gjesper. Lars mener ingenting med det -- han sov dårlig i natt og er bare trøtt. Det er ingen intensjon bak. Men læreren tolker det kanskje som at Lars er uinteressert, og medelevene tenker at han synes timen er kjedelig. Lars sendte ikke-intensjonelle signaler gjennom kroppsspråket, og andre tolket dem.

Dette er nettopp poenget: selv om du ikke har tenkt å kommunisere noe, kan andre tolke atferden din som kommunikasjon. I et samfunn der vi konstant observerer hverandre, betyr det at vi alltid kommuniserer. Og i en digital hverdag, der vi sender flere budskap enn noen generasjon før oss, er det verdt å huske at mengde ikke er det samme som forståelse. Mye av den ikke-intensjonelle kommunikasjonen -- tonefall, blikk, kroppsspråk -- forsvinner i en tekstmelding, og da blir misforståelser lettere.

Oppsummering

Vi har sett at kommunikasjon kommer fra latinske communicare -- «å gjøre felles» -- og at det handler om å dele tanker, følelser og informasjon. Til daglig bruker vi ordet løst, nesten som «prat», men faglig sett er kommunikasjon en hel prosess: en sender koder et budskap, sender det gjennom en kanal til en mottaker, som tolker det og gjerne gir tilbakemelding. Tolkningen er avgjørende, og det er nettopp tolkning som skiller kommunikasjon fra ren, enveis informasjon.

Vi skiller også mellom intensjonell kommunikasjon, der senderen har et bevisst mål, og ikke-intensjonell kommunikasjon, der vi sender signaler uten å ville det -- gjennom kroppsspråk, blikk og klesvalg. Den store innsikten er at du ikke kan la være å kommunisere: andre tolker atferden din uansett. I en digital hverdag, der mye ikke-verbalt forsvinner, er denne forståelsen viktigere enn noen gang for å unngå misforståelser.