2.2 Variabler og datatyper

Variabler og datatyper

I det forrige kapittelet skrev vi programmer der alle verdier var skrevet direkte i koden. Men hva om vi vil at programmet skal huske verdier, endre dem, eller bruke verdier som brukeren skriver inn? Da trenger vi variabler.

Variabler er en av de mest grunnleggende byggesteinene i programmering. En variabel er som en merket boks der du kan lagre data. Boksen har et navn (variabelnavnet), og inne i boksen ligger en verdi. Du kan når som helst se hva som er i boksen, bytte ut innholdet, eller bruke innholdet i beregninger.

I dette kapittelet skal du lære å opprette variabler, forstå de forskjellige datatypene Python tilbyr, konvertere mellom typer, og bruke input/output for å lage interaktive programmer.

Opprette variabler i Python

I Python oppretter du en variabel ved å skrive variabelnavnet, etterfulgt av et likhetstegn (=), etterfulgt av verdien:

navn = "Kari"
alder = 17
høyde = 1.72
er_elev = True

Her har vi opprettet fire variabler med forskjellige typer verdier. Likhetstegnet i programmering betyr ikke «er lik» slik som i matematikk. Det betyr «tilordne verdien til høyre til variabelen til venstre». Vi sier at vi tilordner verdien "Kari" til variabelen navn.

Regler for variabelnavn i Python:

- Navnet kan inneholde bokstaver, tall og understrek (_)
- Navnet kan ikke starte med et tall (2navn er ugyldig)
- Navnet kan ikke inneholde mellomrom (bruk understrek i stedet: mitt_navn)
- Navnet kan ikke være et av Pythons reserverte nøkkelord (som if, for, while, True, False)
- Python skiller mellom store og små bokstaver (Navn og navn er to forskjellige variabler)

Gode variabelnavn:

# Gode, beskrivende navn:
fornavn = "Erik"
antall_elever = 28
gjennomsnittskarakter = 4.5

# Dårlige, uforståelige navn:
x = "Erik"
n = 28
g = 4.5

Bruk alltid beskrivende variabelnavn som forteller hva variabelen inneholder. Det gjør koden mye lettere å lese og forstå.

Endre verdier

En variabel kan endre verdi i løpet av programmet. Den nye verdien overskriver den gamle:

poeng = 0
print("Poeng:", poeng)  # Skriver ut: Poeng: 0

poeng = 10
print("Poeng:", poeng)  # Skriver ut: Poeng: 10

poeng = poeng + 5
print("Poeng:", poeng)  # Skriver ut: Poeng: 15

Linjen poeng = poeng + 5 kan virke merkelig. Men husk at = betyr «tilordne». Python regner først ut uttrykket på høyre side (15 + 5 = 20... nei, 10 + 5 = 15), og tilordner deretter resultatet til variabelen poeng. Dette er et svært vanlig mønster i programmering.

Python har også forkortede skrivemåter for å oppdatere variabler:

poeng = 100

poeng += 10    # Samme som: poeng = poeng + 10  (nå er poeng 110)
poeng -= 20    # Samme som: poeng = poeng - 20  (nå er poeng 90)
poeng *= 2     # Samme som: poeng = poeng * 2   (nå er poeng 180)
poeng /= 3     # Samme som: poeng = poeng / 3   (nå er poeng 60.0)

print("Poeng:", poeng)  # Skriver ut: Poeng: 60.0

Legg merke til at etter divisjon med /= ble resultatet 60.0 (et desimaltall), ikke 60 (et heltall). Dette bringer oss til et viktig tema: datatyper.

Datatypene i detalj

int - Heltall

Heltall er hele tall uten desimaler. De kan være positive, negative eller null:

alder = 17
temperatur = -5
antall = 0
stort_tall = 1000000

print(type(alder))  # <class 'int'>

Du kan utføre matematiske operasjoner med heltall:

a = 10
b = 3

print(a + b)   # Addisjon: 13
print(a - b)   # Subtraksjon: 7
print(a * b)   # Multiplikasjon: 30
print(a / b)   # Divisjon: 3.3333... (gir alltid float!)
print(a // b)  # Heltallsdivisjon: 3
print(a % b)   # Modulo (rest): 1
print(a ** b)  # Potens: 1000

float - Desimaltall

Desimaltall brukes når du trenger presisjon utover hele tall:

pris = 49.90
pi = 3.14159
temperatur = -2.5

print(type(pris))  # <class 'float'>

str - Tekststrenger

Tekst omsluttes av enkle eller doble anførselstegn:

fornavn = "Kari"
etternavn = 'Nordmann'
setning = "Hei, jeg heter Kari!"

# Sette sammen tekst (konkatenering)
fullt_navn = fornavn + " " + etternavn
print(fullt_navn)  # Skriver ut: Kari Nordmann

bool - Sannhetsverdier

Boolske verdier er enten True (sant) eller False (usant):

er_elev = True
har_bil = False

print(type(er_elev))  # <class 'bool'>

Boolske verdier er spesielt viktige når vi jobber med betingelser (if-setninger), som vi lærer om i neste kapittel.

Typekonvertering

Noen ganger trenger du å konvertere en verdi fra én datatype til en annen. Python har innebygde funksjoner for dette:

# Konvertere til heltall
tall_som_tekst = "42"
tall = int(tall_som_tekst)
print(tall + 8)  # 50

# Konvertere til desimaltall
pris_tekst = "99.90"
pris = float(pris_tekst)
print(pris * 2)  # 199.8

# Konvertere til tekst
alder = 17
tekst = str(alder)
print("Jeg er " + tekst + " år")  # Jeg er 17 år

# Konvertere til bool
print(bool(1))     # True
print(bool(0))     # False
print(bool("Hei")) # True (ikke-tom streng)
print(bool(""))    # False (tom streng)

Typekonvertering er spesielt viktig når du jobber med input(), fordi input() alltid returnerer en tekststreng. Hvis brukeren skriver inn et tall, må du konvertere det til int eller float for å kunne regne med det.

Vanlige konverteringsfunksjoner:

input() og print() - Kommunisere med brukeren

For å lage interaktive programmer trenger du å kunne ta imot data fra brukeren og vise resultater. Python bruker input() for å lese data og print() for å skrive ut data.

input() - Lese fra brukeren

navn = input("Hva heter du? ")
print("Hei, " + navn + "!")

Kjøring:

Hva heter du? Sara
Hei, Sara!

Viktig: input() returnerer alltid en tekststreng (str). Hvis du vil ha et tall, må du konvertere:

alder_tekst = input("Hvor gammel er du? ")
alder = int(alder_tekst)

# Eller kortere:
alder = int(input("Hvor gammel er du? "))

print() - Skrive ut til brukeren

print() kan ta flere argumenter adskilt med komma:

navn = "Ola"
alder = 16

# Flere argumenter (legger automatisk til mellomrom)
print("Hei,", navn, "- du er", alder, "år gammel")
# Utskrift: Hei, Ola - du er 16 år gammel

# f-strenger (anbefalt metode)
print(f"Hei, {navn} - du er {alder} år gammel")
# Utskrift: Hei, Ola - du er 16 år gammel

f-strenger - Den beste måten å formatere tekst

f-strenger (f-strings) er den anbefalte måten å sette inn variabler i tekst. Sett f foran anførselstegnet og variabelnavnet i krøllparenteser:

pris = 49.90
antall = 3
total = pris * antall

print(f"Du kjøpte {antall} varer til {pris} kr stykket")
print(f"Total: {total} kr")
print(f"Total avrundet: {total:.2f} kr")  # 2 desimaler

Kjøring gir:

Du kjøpte 3 varer til 49.9 kr stykket
Total: 149.7 kr
Total avrundet: 149.70 kr

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Variabel: navngitt referanse til en verdi i minnet.
- Datatyper: int, float, str og bool.
- Typekonvertering: konvertere mellom datatyper med int(), float(), str().
- input() og print(): lese fra og skrive til brukeren.
- f-strenger: anbefalt måte å formatere tekst på.

Noekkelbegreper