Læringsmål

Oversikt over læringsmål dekket i IN1020 Introduksjon til datateknologi

Kilde: Læringsmålene er utformet av Skolesaga på grunnlag av emnets eksamensoppgaver, sensorveiledninger og emnebeskrivelse. De er ikke institusjonens offisielle læringsutbyttebeskrivelser.

142 kompetansemål36 av 36 kapitler har kompetansemål

Alle kompetansemål

•kunne gjøre rede for eksamensformen i IN1020: fire timer, fire seksjoner à 25 poeng som hver må bestås, og utelukkende flervalg med negativ poenggiving

0.1Eksamenskartet — slik testes IN1020

•kunne velge avkrysningsstrategi ut fra hva du kan begrunne, og forklare hvorfor det å krysse av alt gir null uttelling

0.1Eksamenskartet — slik testes IN1020

•kunne kjenne igjen de fire svarformene og vite hvilken risiko hver av dem bærer

0.1Eksamenskartet — slik testes IN1020

•kunne prioritere lesingen etter hvor ofte et tema faktisk har kommet, og holde deg unna emnene som er tatt ut av pensum

0.1Eksamenskartet — slik testes IN1020

•kunne lese et tall i base 2, 8, 10 og 16 ved hjelp av plassverdiregelen

1.1Tallsystemer og direkte konvertering

•kunne konvertere direkte mellom binær og oktal med tre-bits grupper, og mellom binær og heksadesimal med fire-bits grupper

1.1Tallsystemer og direkte konvertering

•kunne skrive et desimaltall i en vilkårlig base ved gjentatt divisjon med rest

1.1Tallsystemer og direkte konvertering

•kunne avgjøre hvilke av flere tall skrevet i ulike baser som har samme verdi, og begrunne hvorfor de øvrige ikke har det

1.1Tallsystemer og direkte konvertering

•kunne konvertere raskt og feilfritt mellom base 2, 8, 10 og 16 begge veier

1.2DRILL — Tallkonvertering og sortering på ulik base

•kunne avgjøre hvilke av flere tall i ulike baser som har samme verdi, og begrunne hvorfor hvert av de øvrige ikke har det

1.2DRILL — Tallkonvertering og sortering på ulik base

•kunne rangere tall gitt i ulike baser ved å bringe dem til en felles base først

1.2DRILL — Tallkonvertering og sortering på ulik base

•kunne regne i et tallsystem med oppgitt base og egne symboler

1.2DRILL — Tallkonvertering og sortering på ulik base

•kunne oppgi begge tolkningene av en byte, uten fortegn og med fortegn i to-er komplement

1.3To-er komplement og byte-tolkning

•kunne skrive et negativt tall som byte ved å invertere alle bit og legge til 1

1.3To-er komplement og byte-tolkning

•kunne legge sammen to byte i åtte bit og oppgi begge tolkningene av resultatet

1.3To-er komplement og byte-tolkning

•kunne avgjøre om et resultat har overflyt, med riktig kriterium for signert og usignert tolkning

1.3To-er komplement og byte-tolkning

•kunne gjøre rede for hva akkumulatoren, programtelleren og minnecellene gjør i en LMC-maskin

1.4LMC-assembly — instruksjonssett og sporing

•kunne beskrive virkningen av hver instruksjon i instruksjonssettet på akkumulator, minne og programteller

1.4LMC-assembly — instruksjonssett og sporing

•kunne føre en sporetabell og lese ut hva et program skriver ut for gitte inndata

1.4LMC-assembly — instruksjonssett og sporing

•kunne skille mellom utskrift som tall og utskrift som ASCII-tegn, og mellom betinget og ubetinget hopp

1.4LMC-assembly — instruksjonssett og sporing

•kunne dekode et tresifret tall til instruksjon og kode en instruksjon tilbake til tall

1.5LMC-maskinkode og selvmodifiserende kode

•kunne kjenne igjen selvmodifiserende kode og spore et program der en kodecelle endres underveis

1.5LMC-maskinkode og selvmodifiserende kode

•kunne finne alle inndataverdier som gir en gitt utskrift, også når programmet har flere grener

1.5LMC-maskinkode og selvmodifiserende kode

•kunne forklare hvorfor en instruksjon og et datatall er det samme i minnet

1.5LMC-maskinkode og selvmodifiserende kode

•kunne spore et LMC-program mekanisk med tabell og lese ut utskriften for gitte inndata

1.6DRILL — LMC-sporing, fyll-inn og reverse tracing

•kunne velge riktig instruksjon i en fyll-inn-oppgave og teste valget mot flere inndata

1.6DRILL — LMC-sporing, fyll-inn og reverse tracing

•kunne dekode et program gitt som ren maskinkode og spore det

1.6DRILL — LMC-sporing, fyll-inn og reverse tracing

•kunne finne alle inndataverdier som gir en gitt utskrift, også over og under en grenseverdi

1.6DRILL — LMC-sporing, fyll-inn og reverse tracing

•kunne gjøre rede for forskjellen mellom ASCII og UTF-8, og regne ut hvor mange byte en tekst tar

1.7Tegn, filformater, farger og komprimering

•kunne lese en heksadesimal fargekode som tre komponenter mellom 0 og 255

1.7Tegn, filformater, farger og komprimering

•kunne skille tapsfri fra tapskomprimert lagring og plassere de vanlige formatene riktig

1.7Tegn, filformater, farger og komprimering

•kunne begrunne valg av bildeformat ut fra hva innholdet er og hva det skal brukes til

1.7Tegn, filformater, farger og komprimering

•kunne løse konverterings- og sorteringsoppgaver på eksamensnivå under tidspress

1.PPrøver til del 1: Digital representasjon og assemblerkode

•kunne oppgi begge tolkningene av en byte og avgjøre overflyt i begge tolkninger

1.PPrøver til del 1: Digital representasjon og assemblerkode

•kunne spore et LMC-program og velge riktig instruksjon i en fyll-inn-oppgave

1.PPrøver til del 1: Digital representasjon og assemblerkode

•kunne begrunne hvorfor hvert gale alternativ er galt, ikke bare hvorfor fasiten er riktig

1.PPrøver til del 1: Digital representasjon og assemblerkode

•kunne sette opp sannhetstabellen til hver av de sju portene uten oppslag

2.1Logiske porter — identifikasjon og identiteter

•kunne kjenne igjen en port ut fra beskrivelsen av symbolet eller ut fra sannhetstabellen

2.1Logiske porter — identifikasjon og identiteter

•kunne skrive utgangen til en port som et boolsk uttrykk i emnets notasjon

2.1Logiske porter — identifikasjon og identiteter

•kunne begrunne hvorfor NAND og NOR hver for seg er nok til å bygge enhver logisk funksjon

2.1Logiske porter — identifikasjon og identiteter

•kunne skrive utgangsuttrykket F for en krets ved å propagere signalene port for port fra inngangene

2.2Kretsanalyse og boolsk algebra

•kunne forenkle et boolsk uttrykk med identitetene, og kontrollere forenklingen i hele sannhetstabellen

2.2Kretsanalyse og boolsk algebra

•kunne krysse av alle uttrykk som er ekvivalente med kretsens utgang, ikke bare det første

2.2Kretsanalyse og boolsk algebra

•kunne skille pensumstoffet i kretsanalyse fra de temaene emnet har tatt ut

2.2Kretsanalyse og boolsk algebra

•kunne identifisere hver av de sju portene fra sannhetstabell eller symbolbeskrivelse på under et halvt minutt

2.3DRILL — Port-ID og kretsanalyse

•kunne propagere en portliste med fire til fem porter fram til utgangsuttrykket F uten regnefeil

2.3DRILL — Port-ID og kretsanalyse

•kunne avgjøre for hvert enkelt alternativ om det er ekvivalent med kretsen, og begrunne begge utfall

2.3DRILL — Port-ID og kretsanalyse

•kunne velge mellom motrad og full sannhetstabell som kontrollmetode under tidspress

2.3DRILL — Port-ID og kretsanalyse

•kunne forklare hva som ligger inne i prosessoren og hva som ligger utenfor

2.4Datamaskinens arkitektur — von Neumann, CPU, ALU, buss, pipeline

•kunne begrunne hvorfor et register ikke er RAM, og hvorfor ALU-en ikke ligger utenfor CPU-en

2.4Datamaskinens arkitektur — von Neumann, CPU, ALU, buss, pipeline

•kunne beskrive instruksjonssyklusen og hva en pipeline gjør med den

2.4Datamaskinens arkitektur — von Neumann, CPU, ALU, buss, pipeline

•kunne kjenne igjen og avvise de faste usanne påstandene om maskinvare

2.4Datamaskinens arkitektur — von Neumann, CPU, ALU, buss, pipeline

•kunne plassere register, mellomlager, hovedminne og disk riktig i hierarkiet etter fart, pris og størrelse

2.5Minnehierarki og cache-beregning

•kunne forklare hvorfor lokalitet gjør mellomlagring lønnsomt

2.5Minnehierarki og cache-beregning

•kunne regne ut totalt antall klokkesykler ut fra antall instruksjoner, bom-rate og bom-kostnad

2.5Minnehierarki og cache-beregning

•kunne regne ut gjennomsnittlig antall sykler per instruksjon og tolke tallet

2.5Minnehierarki og cache-beregning

•kunne rangere de sju abstraksjonsnivåene fra høyest til lavest uten oppslag

2.6Abstraksjonsnivåer

•kunne begrunne hver plassering ut fra hvor nær nivået ligger fysikken

2.6Abstraksjonsnivåer

•kunne plassere et nytt begrep på riktig nivå ved å spørre hva det er bygd av

2.6Abstraksjonsnivåer

•kunne løse rangeringsoppgaven uten å snu rekkefølgen

2.6Abstraksjonsnivåer

•kunne avgjøre en sant/usant-rad om maskinvare på under et halvt minutt ved hjelp av sjekklisten

2.7DRILL — Arkitektur-fakta, cache og abstraksjonsnivå

•kunne regne ut klokkesykler og gjennomsnitt per instruksjon uten å bytte om treff og bom

2.7DRILL — Arkitektur-fakta, cache og abstraksjonsnivå

•kunne rangere abstraksjonsnivåer i begge retninger uten å snu listen

2.7DRILL — Arkitektur-fakta, cache og abstraksjonsnivå

•kunne peke ut hvilken regnefeil hvert gale talltilbud i en cache-oppgave svarer til

2.7DRILL — Arkitektur-fakta, cache og abstraksjonsnivå

•kunne identifisere porter og avgjøre boolske identiteter på eksamensnivå under tidspress

2.PPrøver til del 2: Maskinvare og arkitektur

•kunne propagere en portliste fram til F og krysse av alle ekvivalente uttrykk

2.PPrøver til del 2: Maskinvare og arkitektur

•kunne avvise de faste usanne påstandene om maskinvare uten å nøle

2.PPrøver til del 2: Maskinvare og arkitektur

•kunne regne cache-oppgaver med enheter og rangere abstraksjonsnivåer i begge retninger

2.PPrøver til del 2: Maskinvare og arkitektur

•kunne navngi de sju sikkerhetsmålene og forklare hva hvert av dem beskytter

3.1Sikkerhetsmål vs. sikkerhetstiltak

•kunne avgjøre om et gitt element er et mål eller et tiltak

3.1Sikkerhetsmål vs. sikkerhetstiltak

•kunne koble et tiltak til det målet det først og fremst tjener

3.1Sikkerhetsmål vs. sikkerhetstiltak

•kunne begrunne hvorfor en sjekksum gir integritet og ikke konfidensialitet

3.1Sikkerhetsmål vs. sikkerhetstiltak

•kunne koble en gitt trussel til det eller de målene den bryter

3.2Trusselmodellering og risiko

•kunne regne ut og rangere risiko ut fra sannsynlighet og konsekvens

3.2Trusselmodellering og risiko

•kunne forklare hvorfor fysisk tilgang og innsidetrusler omgår de fleste andre tiltak

3.2Trusselmodellering og risiko

•kunne avvise påstanden om at et lukket eller internt system er uten risiko

3.2Trusselmodellering og risiko

•kunne forklare forskjellen på symmetrisk og asymmetrisk kryptering

3.3Symmetrisk og asymmetrisk kryptering

•kunne oppgi hvilken nøkkel som brukes til å kryptere og hvilken til å dekryptere en hemmelig melding

3.3Symmetrisk og asymmetrisk kryptering

•kunne begrunne hvorfor nøkkelutveksling er hovedproblemet ved symmetrisk kryptering

3.3Symmetrisk og asymmetrisk kryptering

•kunne forklare hvorfor de to formene brukes sammen i praksis

3.3Symmetrisk og asymmetrisk kryptering

•kunne oppgi hvilken nøkkel som signerer og hvilken som validerer

3.4Digital signatur, hash og PKI

•kunne begrunne hvorfor en digital signatur ikke gir konfidensialitet

3.4Digital signatur, hash og PKI

•kunne forklare hva en hash-verdi sikrer, og hva den ikke sikrer

3.4Digital signatur, hash og PKI

•kunne forklare hvilket problem digitale sertifikater løser

3.4Digital signatur, hash og PKI

•kunne avgjøre om et element er et mål eller et tiltak på under ti sekunder

3.5DRILL — Mål/tiltak, nøkkelretning og trusselkobling

•kunne koble tiltak og trusler til riktige mål uten å gjette

3.5DRILL — Mål/tiltak, nøkkelretning og trusselkobling

•kunne velge riktig nøkkel i både hemmelighold og signering, hver gang

3.5DRILL — Mål/tiltak, nøkkelretning og trusselkobling 3.PPrøver til del 3: Datasikkerhet

•kunne begrunne hvorfor hvert gale alternativ er galt i alle fire svarformene

3.5DRILL — Mål/tiltak, nøkkelretning og trusselkobling

•kunne skille autentisering fra autorisasjon og tilgangskontroll

3.6Autentisering, tilgangskontroll og passord

•kunne oppgi de tre faktortypene og avgjøre om en løsning er reell tofaktor

3.6Autentisering, tilgangskontroll og passord

•kunne forklare hvorfor passord lagres som hash og aldri i klartekst

3.6Autentisering, tilgangskontroll og passord

•kunne begrunne hva salt gjør, og hvilket angrep det stopper

3.6Autentisering, tilgangskontroll og passord

•kunne forklare hvorfor den behandlingsansvarlige beholder ansvaret ved bruk av skyleverandør

3.7Personvern, GDPR og skadevare

•kunne gjengi prinsippene om dataminimering, formålsbegrensning og riktighet

3.7Personvern, GDPR og skadevare

•kunne avvise påstanden om at samtykke alltid kreves for all behandling

3.7Personvern, GDPR og skadevare

•kunne skille skadevaretypene fra hverandre på hvordan de sprer seg og skjuler seg

3.7Personvern, GDPR og skadevare

•kunne skille mål fra tiltak og koble tiltak til riktig mål under tidspress

3.PPrøver til del 3: Datasikkerhet

•kunne regne og rangere risiko og vurdere autentiseringsløsninger

3.PPrøver til del 3: Datasikkerhet

•kunne plassere personvernansvar og kjenne igjen skadevaretypene

3.PPrøver til del 3: Datasikkerhet

•kunne navngi de fire lagene i rekkefølge og si hva hvert lag har ansvar for

4.1TCP/IP-modellen — lag og protokoller

•kunne plassere en oppgave i riktig lag, og særlig vite at ruting hører til nettverkslaget

4.1TCP/IP-modellen — lag og protokoller

•kunne skille TCP fra UDP på garantier, og gjøre rede for hva TCP ikke gir

4.1TCP/IP-modellen — lag og protokoller

•kunne oppgi hvilken transportprotokoll hver av de vanlige applikasjonsprotokollene bruker

4.1TCP/IP-modellen — lag og protokoller

•kunne oversette mellom nettmaske i punktnotasjon og prefiks begge veier

4.2IP-adressering og subnetting

•kunne regne ut antall tildelbare verter i et subnett, med fratrekket for de to reserverte adressene

4.2IP-adressering og subnetting

•kunne finne subnett- og kringkastingsadresse ved å regne binært på riktig oktett

4.2IP-adressering og subnetting

•kunne avgjøre om to adresser ligger i samme subnett, og kontrollere svaret sitt

4.2IP-adressering og subnetting

•kunne regne ut overføringstid med omregningen fra byte til bit som et eget, synlig steg

4.3Overføringstid og ytelse

•kunne velge riktig rate ut fra hvilken vei dataene går

4.3Overføringstid og ytelse

•kunne løse formelen baklengs for filstørrelse og for nødvendig rate

4.3Overføringstid og ytelse

•kunne kjenne igjen hvilken regnefeil hvert gale talltilbud i en oppgave svarer til

4.3Overføringstid og ytelse

•kunne løse en subnettoppgave mekanisk på under to minutter, med kontroll til slutt

4.4DRILL — Subnetting, adresseregning og overføringstid

•kunne regne overføringstid begge veier uten å miste faktoren åtte

4.4DRILL — Subnetting, adresseregning og overføringstid 4.PPrøver til del 4: Datanettverk

•kunne velge riktig rate og riktig oktett før regningen begynner

4.4DRILL — Subnetting, adresseregning og overføringstid

•kunne peke ut hvilken bestemt regnefeil hvert gale alternativ svarer til

4.4DRILL — Subnetting, adresseregning og overføringstid

•kunne koble hver av de seks nettjenestene til det ene problemet den løser

4.5Nettjenester — NAT, CDN, DNS, IPv6, DHCP, streaming

•kunne skille adressedeling, adressetildeling og navneoppslag fra hverandre

4.5Nettjenester — NAT, CDN, DNS, IPv6, DHCP, streaming

•kunne gjøre rede for hva et større adresserom løser og hva det ikke løser

4.5Nettjenester — NAT, CDN, DNS, IPv6, DHCP, streaming

•kunne forklare hvorfor strømming fra en tjeneste bruker pålitelig transport

4.5Nettjenester — NAT, CDN, DNS, IPv6, DHCP, streaming

•kunne gjøre rede for operativsystemets fire oppgaver

4.6Aksessmodeller, svitsjing og operativsystemer

•kunne skille kjernemodus fra brukermodus og forklare hvorfor skillet finnes

4.6Aksessmodeller, svitsjing og operativsystemer

•kunne avvise de faste usanne påstandene om operativsystemer uten å nøle

4.6Aksessmodeller, svitsjing og operativsystemer

•kunne skille klient-tjener fra likemannsnett og linjesvitsjing fra pakkesvitsjing

4.6Aksessmodeller, svitsjing og operativsystemer

•kunne plassere protokoller på riktig lag og riktig transport under tidspress

4.PPrøver til del 4: Datanettverk

•kunne løse subnettoppgaver mekanisk og kontrollere svaret selv

4.PPrøver til del 4: Datanettverk

•kunne avvise de faste distraktorene om nettjenester, svitsjing og operativsystem

4.PPrøver til del 4: Datanettverk

•kunne angripe hver av de fire svarformene med riktig strategi

5.1Flervalgssjangeren og negativ poenggiving

•kunne avgjøre når en avkrysning lønner seg og når den ikke gjør det

5.1Flervalgssjangeren og negativ poenggiving

•kunne fordele fire timer på fire seksjoner som hver må bestås

5.1Flervalgssjangeren og negativ poenggiving

•kunne prioritere mellom uløste oppgaver etter sikker uttelling per minutt

5.1Flervalgssjangeren og negativ poenggiving

•kunne gjennomføre et komplett firetimers sett med jevn tidsfordeling over fire seksjoner

5.2Øvingseksamen 1 — fire seksjoner à 25 poeng

•kunne bruke de garanterte regneteknikkene under tidspress og kontrollere svarene selv

5.2Øvingseksamen 1 — fire seksjoner à 25 poeng

•kunne begrunne hvorfor hvert gale alternativ er galt, ikke bare hvorfor fasiten stemmer

5.2Øvingseksamen 1 — fire seksjoner à 25 poeng

•kunne vurdere egen dekning seksjon for seksjon etter selvdiagnosen

5.2Øvingseksamen 1 — fire seksjoner à 25 poeng

•kunne spore selvmodifiserende LMC-kode og finne alle inputverdier i baklengs sporing

5.3Øvingseksamen 2 — regnetungt sett

•kunne skille mente ut fra overflyt i byte-addisjon

5.3Øvingseksamen 2 — regnetungt sett

•kunne regne cache-oppgaver som oppgir treffrate i stedet for bom-rate

5.3Øvingseksamen 2 — regnetungt sett

•kunne løse adresseregning og overføringstid begge veier under tidspress

5.3Øvingseksamen 2 — regnetungt sett

•kunne avvise de faste distraktorene og kjenne dem igjen også når de er snudd riktig vei

5.4Øvingseksamen 3 — begreps- og faktatungt sett

•kunne plassere protokoller, enheter og tjenester i riktig lag og riktig kategori

5.4Øvingseksamen 3 — begreps- og faktatungt sett

•kunne gjøre rede for hva et sertifikat beviser og hva det ikke beviser

5.4Øvingseksamen 3 — begreps- og faktatungt sett

•kunne skille skadevaretypene på spredningsmåte og virkemåte

5.4Øvingseksamen 3 — begreps- og faktatungt sett

Kapitler med kompetansemål

0Eksamenskart

0.1Eksamenskartet — slik testes IN1020

kunne gjøre rede for eksamensformen i IN1020: fire timer, fire seksjoner à 25 poeng som hver må bestås, og utelukkende flervalg med negativ poenggiving
kunne velge avkrysningsstrategi ut fra hva du kan begrunne, og forklare hvorfor det å krysse av alt gir null uttelling
kunne kjenne igjen de fire svarformene og vite hvilken risiko hver av dem bærer
kunne prioritere lesingen etter hvor ofte et tema faktisk har kommet, og holde deg unna emnene som er tatt ut av pensum

1Digital representasjon og assemblerkode

1.1Tallsystemer og direkte konvertering

kunne lese et tall i base 2, 8, 10 og 16 ved hjelp av plassverdiregelen
kunne konvertere direkte mellom binær og oktal med tre-bits grupper, og mellom binær og heksadesimal med fire-bits grupper
kunne skrive et desimaltall i en vilkårlig base ved gjentatt divisjon med rest
kunne avgjøre hvilke av flere tall skrevet i ulike baser som har samme verdi, og begrunne hvorfor de øvrige ikke har det

1.2DRILL — Tallkonvertering og sortering på ulik base

kunne konvertere raskt og feilfritt mellom base 2, 8, 10 og 16 begge veier
kunne avgjøre hvilke av flere tall i ulike baser som har samme verdi, og begrunne hvorfor hvert av de øvrige ikke har det
kunne rangere tall gitt i ulike baser ved å bringe dem til en felles base først
kunne regne i et tallsystem med oppgitt base og egne symboler

1.3To-er komplement og byte-tolkning

kunne oppgi begge tolkningene av en byte, uten fortegn og med fortegn i to-er komplement
kunne skrive et negativt tall som byte ved å invertere alle bit og legge til 1
kunne legge sammen to byte i åtte bit og oppgi begge tolkningene av resultatet
kunne avgjøre om et resultat har overflyt, med riktig kriterium for signert og usignert tolkning

1.4LMC-assembly — instruksjonssett og sporing

kunne gjøre rede for hva akkumulatoren, programtelleren og minnecellene gjør i en LMC-maskin
kunne beskrive virkningen av hver instruksjon i instruksjonssettet på akkumulator, minne og programteller
kunne føre en sporetabell og lese ut hva et program skriver ut for gitte inndata
kunne skille mellom utskrift som tall og utskrift som ASCII-tegn, og mellom betinget og ubetinget hopp

1.5LMC-maskinkode og selvmodifiserende kode

kunne dekode et tresifret tall til instruksjon og kode en instruksjon tilbake til tall
kunne kjenne igjen selvmodifiserende kode og spore et program der en kodecelle endres underveis
kunne finne alle inndataverdier som gir en gitt utskrift, også når programmet har flere grener
kunne forklare hvorfor en instruksjon og et datatall er det samme i minnet

1.6DRILL — LMC-sporing, fyll-inn og reverse tracing

kunne spore et LMC-program mekanisk med tabell og lese ut utskriften for gitte inndata
kunne velge riktig instruksjon i en fyll-inn-oppgave og teste valget mot flere inndata
kunne dekode et program gitt som ren maskinkode og spore det
kunne finne alle inndataverdier som gir en gitt utskrift, også over og under en grenseverdi

1.7Tegn, filformater, farger og komprimering

kunne gjøre rede for forskjellen mellom ASCII og UTF-8, og regne ut hvor mange byte en tekst tar
kunne lese en heksadesimal fargekode som tre komponenter mellom 0 og 255
kunne skille tapsfri fra tapskomprimert lagring og plassere de vanlige formatene riktig
kunne begrunne valg av bildeformat ut fra hva innholdet er og hva det skal brukes til

1.PPrøver til del 1: Digital representasjon og assemblerkode

kunne løse konverterings- og sorteringsoppgaver på eksamensnivå under tidspress
kunne oppgi begge tolkningene av en byte og avgjøre overflyt i begge tolkninger
kunne spore et LMC-program og velge riktig instruksjon i en fyll-inn-oppgave
kunne begrunne hvorfor hvert gale alternativ er galt, ikke bare hvorfor fasiten er riktig

2Maskinvare og arkitektur

2.1Logiske porter — identifikasjon og identiteter

kunne sette opp sannhetstabellen til hver av de sju portene uten oppslag
kunne kjenne igjen en port ut fra beskrivelsen av symbolet eller ut fra sannhetstabellen
kunne skrive utgangen til en port som et boolsk uttrykk i emnets notasjon
kunne begrunne hvorfor NAND og NOR hver for seg er nok til å bygge enhver logisk funksjon

2.2Kretsanalyse og boolsk algebra

kunne skrive utgangsuttrykket F for en krets ved å propagere signalene port for port fra inngangene
kunne forenkle et boolsk uttrykk med identitetene, og kontrollere forenklingen i hele sannhetstabellen
kunne krysse av alle uttrykk som er ekvivalente med kretsens utgang, ikke bare det første
kunne skille pensumstoffet i kretsanalyse fra de temaene emnet har tatt ut

2.3DRILL — Port-ID og kretsanalyse

kunne identifisere hver av de sju portene fra sannhetstabell eller symbolbeskrivelse på under et halvt minutt
kunne propagere en portliste med fire til fem porter fram til utgangsuttrykket F uten regnefeil
kunne avgjøre for hvert enkelt alternativ om det er ekvivalent med kretsen, og begrunne begge utfall
kunne velge mellom motrad og full sannhetstabell som kontrollmetode under tidspress

2.4Datamaskinens arkitektur — von Neumann, CPU, ALU, buss, pipeline

kunne forklare hva som ligger inne i prosessoren og hva som ligger utenfor
kunne begrunne hvorfor et register ikke er RAM, og hvorfor ALU-en ikke ligger utenfor CPU-en
kunne beskrive instruksjonssyklusen og hva en pipeline gjør med den
kunne kjenne igjen og avvise de faste usanne påstandene om maskinvare

2.5Minnehierarki og cache-beregning

kunne plassere register, mellomlager, hovedminne og disk riktig i hierarkiet etter fart, pris og størrelse
kunne forklare hvorfor lokalitet gjør mellomlagring lønnsomt
kunne regne ut totalt antall klokkesykler ut fra antall instruksjoner, bom-rate og bom-kostnad
kunne regne ut gjennomsnittlig antall sykler per instruksjon og tolke tallet

2.6Abstraksjonsnivåer

kunne rangere de sju abstraksjonsnivåene fra høyest til lavest uten oppslag
kunne begrunne hver plassering ut fra hvor nær nivået ligger fysikken
kunne plassere et nytt begrep på riktig nivå ved å spørre hva det er bygd av
kunne løse rangeringsoppgaven uten å snu rekkefølgen

2.7DRILL — Arkitektur-fakta, cache og abstraksjonsnivå

kunne avgjøre en sant/usant-rad om maskinvare på under et halvt minutt ved hjelp av sjekklisten
kunne regne ut klokkesykler og gjennomsnitt per instruksjon uten å bytte om treff og bom
kunne rangere abstraksjonsnivåer i begge retninger uten å snu listen
kunne peke ut hvilken regnefeil hvert gale talltilbud i en cache-oppgave svarer til

2.PPrøver til del 2: Maskinvare og arkitektur

kunne identifisere porter og avgjøre boolske identiteter på eksamensnivå under tidspress
kunne propagere en portliste fram til F og krysse av alle ekvivalente uttrykk
kunne avvise de faste usanne påstandene om maskinvare uten å nøle
kunne regne cache-oppgaver med enheter og rangere abstraksjonsnivåer i begge retninger

3Datasikkerhet

3.1Sikkerhetsmål vs. sikkerhetstiltak

kunne navngi de sju sikkerhetsmålene og forklare hva hvert av dem beskytter
kunne avgjøre om et gitt element er et mål eller et tiltak
kunne koble et tiltak til det målet det først og fremst tjener
kunne begrunne hvorfor en sjekksum gir integritet og ikke konfidensialitet

3.2Trusselmodellering og risiko

kunne koble en gitt trussel til det eller de målene den bryter
kunne regne ut og rangere risiko ut fra sannsynlighet og konsekvens
kunne forklare hvorfor fysisk tilgang og innsidetrusler omgår de fleste andre tiltak
kunne avvise påstanden om at et lukket eller internt system er uten risiko

3.3Symmetrisk og asymmetrisk kryptering

kunne forklare forskjellen på symmetrisk og asymmetrisk kryptering
kunne oppgi hvilken nøkkel som brukes til å kryptere og hvilken til å dekryptere en hemmelig melding
kunne begrunne hvorfor nøkkelutveksling er hovedproblemet ved symmetrisk kryptering
kunne forklare hvorfor de to formene brukes sammen i praksis

3.4Digital signatur, hash og PKI

kunne oppgi hvilken nøkkel som signerer og hvilken som validerer
kunne begrunne hvorfor en digital signatur ikke gir konfidensialitet
kunne forklare hva en hash-verdi sikrer, og hva den ikke sikrer
kunne forklare hvilket problem digitale sertifikater løser

3.5DRILL — Mål/tiltak, nøkkelretning og trusselkobling

kunne avgjøre om et element er et mål eller et tiltak på under ti sekunder
kunne koble tiltak og trusler til riktige mål uten å gjette
kunne velge riktig nøkkel i både hemmelighold og signering, hver gang
kunne begrunne hvorfor hvert gale alternativ er galt i alle fire svarformene

3.6Autentisering, tilgangskontroll og passord

kunne skille autentisering fra autorisasjon og tilgangskontroll
kunne oppgi de tre faktortypene og avgjøre om en løsning er reell tofaktor
kunne forklare hvorfor passord lagres som hash og aldri i klartekst
kunne begrunne hva salt gjør, og hvilket angrep det stopper

3.7Personvern, GDPR og skadevare

kunne forklare hvorfor den behandlingsansvarlige beholder ansvaret ved bruk av skyleverandør
kunne gjengi prinsippene om dataminimering, formålsbegrensning og riktighet
kunne avvise påstanden om at samtykke alltid kreves for all behandling
kunne skille skadevaretypene fra hverandre på hvordan de sprer seg og skjuler seg

3.PPrøver til del 3: Datasikkerhet

kunne skille mål fra tiltak og koble tiltak til riktig mål under tidspress
kunne velge riktig nøkkel i både hemmelighold og signering, hver gang
kunne regne og rangere risiko og vurdere autentiseringsløsninger
kunne plassere personvernansvar og kjenne igjen skadevaretypene

4Datanettverk

4.1TCP/IP-modellen — lag og protokoller

kunne navngi de fire lagene i rekkefølge og si hva hvert lag har ansvar for
kunne plassere en oppgave i riktig lag, og særlig vite at ruting hører til nettverkslaget
kunne skille TCP fra UDP på garantier, og gjøre rede for hva TCP ikke gir
kunne oppgi hvilken transportprotokoll hver av de vanlige applikasjonsprotokollene bruker

4.2IP-adressering og subnetting

kunne oversette mellom nettmaske i punktnotasjon og prefiks begge veier
kunne regne ut antall tildelbare verter i et subnett, med fratrekket for de to reserverte adressene
kunne finne subnett- og kringkastingsadresse ved å regne binært på riktig oktett
kunne avgjøre om to adresser ligger i samme subnett, og kontrollere svaret sitt

4.3Overføringstid og ytelse

kunne regne ut overføringstid med omregningen fra byte til bit som et eget, synlig steg
kunne velge riktig rate ut fra hvilken vei dataene går
kunne løse formelen baklengs for filstørrelse og for nødvendig rate
kunne kjenne igjen hvilken regnefeil hvert gale talltilbud i en oppgave svarer til

4.4DRILL — Subnetting, adresseregning og overføringstid

kunne løse en subnettoppgave mekanisk på under to minutter, med kontroll til slutt
kunne regne overføringstid begge veier uten å miste faktoren åtte
kunne velge riktig rate og riktig oktett før regningen begynner
kunne peke ut hvilken bestemt regnefeil hvert gale alternativ svarer til

4.5Nettjenester — NAT, CDN, DNS, IPv6, DHCP, streaming

kunne koble hver av de seks nettjenestene til det ene problemet den løser
kunne skille adressedeling, adressetildeling og navneoppslag fra hverandre
kunne gjøre rede for hva et større adresserom løser og hva det ikke løser
kunne forklare hvorfor strømming fra en tjeneste bruker pålitelig transport

4.6Aksessmodeller, svitsjing og operativsystemer

kunne gjøre rede for operativsystemets fire oppgaver
kunne skille kjernemodus fra brukermodus og forklare hvorfor skillet finnes
kunne avvise de faste usanne påstandene om operativsystemer uten å nøle
kunne skille klient-tjener fra likemannsnett og linjesvitsjing fra pakkesvitsjing

4.PPrøver til del 4: Datanettverk

kunne plassere protokoller på riktig lag og riktig transport under tidspress
kunne løse subnettoppgaver mekanisk og kontrollere svaret selv
kunne regne overføringstid begge veier uten å miste faktoren åtte
kunne avvise de faste distraktorene om nettjenester, svitsjing og operativsystem

5Eksamenstrening

5.1Flervalgssjangeren og negativ poenggiving

kunne angripe hver av de fire svarformene med riktig strategi
kunne avgjøre når en avkrysning lønner seg og når den ikke gjør det
kunne fordele fire timer på fire seksjoner som hver må bestås
kunne prioritere mellom uløste oppgaver etter sikker uttelling per minutt

5.2Øvingseksamen 1 — fire seksjoner à 25 poeng

kunne gjennomføre et komplett firetimers sett med jevn tidsfordeling over fire seksjoner
kunne bruke de garanterte regneteknikkene under tidspress og kontrollere svarene selv
kunne begrunne hvorfor hvert gale alternativ er galt, ikke bare hvorfor fasiten stemmer
kunne vurdere egen dekning seksjon for seksjon etter selvdiagnosen

5.3Øvingseksamen 2 — regnetungt sett

kunne spore selvmodifiserende LMC-kode og finne alle inputverdier i baklengs sporing
kunne skille mente ut fra overflyt i byte-addisjon
kunne regne cache-oppgaver som oppgir treffrate i stedet for bom-rate
kunne løse adresseregning og overføringstid begge veier under tidspress

5.4Øvingseksamen 3 — begreps- og faktatungt sett

kunne avvise de faste distraktorene og kjenne dem igjen også når de er snudd riktig vei
kunne plassere protokoller, enheter og tjenester i riktig lag og riktig kategori
kunne gjøre rede for hva et sertifikat beviser og hva det ikke beviser
kunne skille skadevaretypene på spredningsmåte og virkemåte

Tilbake til IN1020 Introduksjon til datateknologi