1.3 Programvare og lisenser

En boks uten sjel

Forestill deg at du pakker ut en splitter ny datamaskin, kobler den til strøm og trykker på knappen. Hva skjer? Ingenting nyttig. Uten programvare er den dyre maskinen bare en samling kretskort, ledninger og metall -- en kropp uten sjel. Det er programvaren som vekker den til live, fra operativsystemet som starter opp, til programmene du redigerer bilder, skriver tekst og lager video med.

Men programvare handler om mer enn bare hva programmene gjør. Det handler også om noe mer usynlig: reglene for hvem som eier koden, hva du har lov til, og hva det koster. Disse reglene kalles lisenser, og de avgjør om et program er gratis eller dyrt, om du kan endre det eller ikke, og om du eier det for alltid eller bare leier det.

I denne fortellingen skal vi skille mellom de to store familiene av programvare, vi skal forstå hva åpen kildekode egentlig betyr og hvorfor det er så viktig, og vi skal navigere i jungelen av lisensmodeller. Til slutt skal vi se hvordan skytjenester sakte men sikkert endrer hele måten vi får tak i programvare på.

To familier av programvare

All programvare hører hjemme i én av to store familier. Den første er systemprogramvaren. Dette er programvaren som styrer og administrerer maskinvaren bak kulissene -- operativsystemer, drivere og verktøy for diskadministrasjon. Du jobber sjelden direkte med systemprogramvare; den er som scenearbeiderne som sørger for at alt fungerer, uten å selv stå i rampelyset.

Den andre familien er applikasjonsprogramvaren, eller bare «appene». Dette er programmene du faktisk sitter og bruker for å løse oppgaver -- tekstbehandlere som Word, bildebehandlere som Photoshop, nettlesere som Chrome, videoredigerere som Premiere Pro, og spillene du slapper av med. Dette er skuespillerne på scenen, de du ser og samhandler med direkte.

Forskjellen er altså ikke pris eller hastighet, men rolle. Systemprogramvaren får maskinen til å fungere; applikasjonsprogramvaren lar deg få noe gjort. Begge er nødvendige, og begge kan være både gratis og dyre.

Den åpne og den lukkede

Nå kommer vi til et av de mest spennende skillene i programvareverdenen: åpen mot lukket kildekode. Kildekoden er selve oppskriften programmet er bygget av -- og spørsmålet er om du har lov til å lese den.

Åpen kildekode, eller open source, betyr at oppskriften er offentlig. Hvem som helst kan lese koden, endre den og dele den videre. Dette gir noen fine fordeler: programmene er som regel gratis, de er transparente fordi du kan se nøyaktig hva de gjør, et helt fellesskap av frivillige finner og fikser feil raskt, og du kan tilpasse dem til dine egne behov. Du har sikkert hørt om noen av dem -- LibreOffice er et gratis alternativ til Microsoft Office, GIMP gjør mye av det Photoshop kan, Audacity redigerer lyd, Blender lager 3D og animasjon, OBS Studio tar opp og strømmer skjerm, og VLC spiller av nesten hva som helst.

Den motsatte familien er proprietær, eller lukket, programvare. Her eies og kontrolleres kildekoden av utvikleren. Du kjøper en lisens for å bruke programmet, men du får ikke se eller endre oppskriften. Adobe Creative Cloud, Microsoft Office og Final Cut Pro er typiske eksempler. Til gjengjeld for det lukkede får du gjerne profesjonell support, polerte produkter og det som ofte er bransjestandarden.

Eie, leie eller låne

Så hvordan får du egentlig lov til å bruke et program? Det avgjøres av lisensmodellen, og det finnes flere å holde styr på.

Den mest tradisjonelle er engangskjøp: du betaler én gang og eier programmet for alltid, slik som med Microsoft Office 2021. Den moderne motsatsen er abonnement, der du betaler månedlig eller årlig for tilgang -- men slutter du å betale, mister du tilgangen. Adobe Creative Cloud koster rundt 600 kroner i måneden på denne måten. Så har vi freemium, der grunnversjonen er gratis mens de avanserte funksjonene koster, akkurat som med Canva og Spotify. Og freeware, som er helt gratis å bruke, men med lukket kildekode -- Adobe Acrobat Reader og Google Chrome er eksempler.

For åpen kildekode finnes det egne lisenser med ulike regler. GPL krever at hvis du endrer programmet, må endringene deles videre under samme lisens. MIT er mye friere og lar deg bruke koden nesten uten begrensninger. Og Creative Commons brukes mest for innhold som bilder, tekst og musikk, ikke selve koden. Et viktig poeng å huske: opphavsrett gjelder automatisk for kreative verk, også for programkode. Bare fordi noe ligger åpent på nett, betyr ikke det at du fritt kan bruke det -- du må alltid sjekke lisensen.

Programvaren som bor på nett

Det siste store skiftet i programvareverdenen er at programmene flytter fra maskinen din og opp i nettskyen. Dette kalles SaaS -- Software as a Service. I stedet for å installere et program lokalt, bruker du det rett i nettleseren, og leverandøren tar seg av alt det tekniske.

Du bruker sannsynligvis SaaS hver eneste dag. Google Workspace med Docs, Sheets og Slides er SaaS. Det samme er designverktøyet Figma, det brukervennlige Canva, og notatverktøyet Notion. Du åpner dem bare i nettleseren, logger inn, og er i gang -- ingen installasjon, ingen oppdateringer å laste ned selv.

Fordelene er tydelige: programmet er alltid oppdatert til siste versjon, du når det fra hvilken som helst enhet, og det er nesten magisk enkelt å samarbeide når flere kan jobbe i samme dokument samtidig. Men det er en bakside også. SaaS krever internett -- mister du nettet, mister du ofte verktøyet. Du blir avhengig av leverandøren og deres oppetid, og over tid kan abonnementskostnadene summere seg betydelig. For en skoleavis med stramt budsjett kan gratis SaaS som Google Docs kombinert med åpen kildekode som GIMP og Scribus dekke alle behov uten å koste en krone. Det handler om å velge rett verktøy til situasjonen.

Oppsummering

Vi har sett at programvaren er sjelen som vekker maskinen til live, delt i systemprogramvare som styrer maskinvaren og applikasjonsprogramvare som brukeren jobber med. Et viktig skille går mellom åpen kildekode, der oppskriften er fri å lese og endre, og proprietær programvare med lukket, eid kildekode.

Hvordan du får bruke et program, avgjøres av lisensmodellen -- alt fra engangskjøp og abonnement til freemium, freeware og spesifikke åpen kildekode-lisenser som GPL og MIT. Opphavsrett gjelder automatisk, også for kode, så lisensen må alltid sjekkes. Til slutt flytter mer og mer programvare opp i skyen som SaaS, som gir enkel tilgang og samarbeid, men krever internett og bygger på abonnement.