17.3 Konflikter etter den kalde krigen

Slutten på historien?

Da Berlinmuren falt i 1989 og Sovjetunionen kollapset i 1991, var optimismen enorm. Den kalde krigen var over. USA sto igjen som verdens eneste supermakt. Demokrati og markedsøkonomi så ut til å ha seiret.

Den amerikanske statsviteren Francis Fukuyama skrev en berømt artikkel med tittelen "The End of History?" Han mente ikke at hendelser ville slutte å skje, men at den store ideologiske kampen var over. Liberalt demokrati hadde vunnet.

Det viste seg å være alt for optimistisk. For selv om den kalde krigen var slutt, ble ikke verden fredelig. Tvert imot: Nye konflikter brøt ut, noen av dem mer brutale enn noe Europa hadde sett siden andre verdenskrig. Terrorisme ble en global trussel. Og de siste årene har stormaktsrivaliseringen vendt tilbake med full kraft.

La oss se på noen av konfliktene som har formet vår tid.

Jugoslavias sammenbrudd

Den sosialistiske føderasjonen Jugoslavia var et multietnisk lappeteppe: serbere, kroater, bosniere, slovenere, makedonere, albanere -- alle levde i samme stat, holdt sammen av kommunistpartiet og diktatoren Josip Broz Tito.

Da Tito døde i 1980 og kommunismen kollapset over hele Øst-Europa, begynte føderasjonen å rakne. Nasjonalistiske politikere mobiliserte frykt og hat. Gamle sår fra andre verdenskrig ble revet opp igjen.

Det som fulgte var en serie brutale kriger:

Slovenia (1991): En kort krig da Slovenia erklærte uavhengighet. Slovenia slapp relativt lett unna.

Kroatia (1991-1995): Krig mellom kroater og serbere. Etnisk rensing -- systematisk fordrivelse av befolkningsgrupper -- ble et forferdelig kjennetegn.

Bosnia (1992-1995): Den blodigste konflikten. Bosniere, kroater og serbere kjempet om territorium. Sarajevo ble beleiret i nesten fire år. Og så kom Srebrenica.

I juli 1995 inntok bosnisk-serbiske styrker byen Srebrenica, som var erklært "sikker sone" av FN. Nederlandske FN-soldater kunne ikke forhindre det som skjedde: Over 8000 bosnisk-muslimske menn og gutter ble systematisk drept i løpet av noen få dager. Det var det verste massedrapet i Europa siden andre verdenskrig.

Srebrenica ble et symbol på det internasjonale samfunnets svikt. FN hadde lovet å beskytte sivile, men maktet det ikke.

11. september og krigen mot terror

Morgenen 11. september 2001 kapret terrorister fra al-Qaida fire fly i USA. To av dem styrtet inn i tvillingtårnene World Trade Center i New York. Ett traff Pentagon. Ett styrtet i Pennsylvania etter at passasjerer forsøkte å ta kontrollen.

Nesten 3000 mennesker døde. Verden så det skje direkte på TV. Bildene av tårnene som kollapset ble brent inn i en hel generasjons bevissthet.

President George W. Bush erklærte "krig mot terror". USA invaderte Afghanistan i oktober 2001 for å knuse al-Qaida og fjerne Taliban-regimet som hadde gitt terroristene fristed. Invasjonen hadde bred internasjonal støtte.

I 2003 kom en langt mer kontroversiell beslutning: invasjonen av Irak. USA hevdet at Saddam Hussein hadde masseødeleggelsesvåpen og forbindelser til al-Qaida. Begge påstander viste seg å være feil. Mange land nektet å delta, og verdensopinionen var splittet.

Konsekvensene var enorme. Afghanistan ble en årelang krig som endte med at Taliban tok tilbake makten i 2021. Irak ble destabilisert, og vakuumet bidro til fremveksten av Den islamske stat (IS) som erobret store områder og spredte terror til Europa.

Krigen mot terror førte også til innskrenkninger i sivile rettigheter, økt overvåking, og debatt om hvor langt demokratier kan gå for å beskytte seg uten å underminere sine egne verdier.

Stormaktenes tilbakekomst

I årene etter den kalde krigen så det ut som om stormaktskonkurranse var en ting fra fortiden. Men det varte ikke.

Russland under Putin har gjenetablert seg som stormakt. Etter kaotiske 1990-tall med økonomisk kollaps og ydmykelse, har Vladimir Putin siden 1999 bygget opp et mer autoritært og selvhevdende Russland.

I 2014 annekterte Russland Krim-halvøya fra Ukraina etter at en pro-vestlig revolusjon hadde styrtet den russiskvennlige presidenten. Vesten innførte sanksjoner, men Russland beholdt Krim.

Så, i februar 2022, kom det mange hadde fryktet: En fullskala russisk invasjon av Ukraina. Russland hevdet å forsvare seg mot NATOs utvidelse østover og å "de-nazifisere" Ukraina. Krigen har kostet titusener av liv, drevet millioner på flukt, og sendt sjokkbølger gjennom internasjonal politikk.

Kina har samtidig vokst til verdens nest største økonomi og modernisert sitt militære. Spenningen med USA øker -- om handel, teknologi, Taiwan og mye annet. Noen snakker om en ny kald krig mellom USA og Kina.

Vi lever altså i en multipolar verden der flere stormakter konkurrerer. Det amerikanske eneveldet fra 1990-tallet er over. Den internasjonale orden som ble bygget opp etter andre verdenskrig, er under press.

Lærdommer og fremtidsutsikter

Hva har vi lært av disse konfliktene? Noen observasjoner:

Internasjonale institusjoner er sårbare. FN klarte ikke å forhindre folkemord i Rwanda eller Srebrenica. Sikkerhetsrådet lammes ofte av vetomaktenes egeninteresser. Folkeretten brytes av stormakter uten konsekvenser.

Nasjonalisme og identitetspolitikk forsvant ikke. Etter den kalde krigen trodde mange at nasjonalisme var en foreldet ideologi. Jugoslavia og mange andre konflikter viste at etnisk og nasjonal identitet fortsatt mobiliserer.

Militær makt er fortsatt viktig. Drømmen om en verden der konflikter løses med diplomati og økonomi, har vist seg å være for optimistisk. Russlands invasjon av Ukraina er en brutal påminnelse.

Demokrati kan ikke eksporteres med våpen. Irak og Afghanistan viste at militær intervensjon sjelden skaper stabile demokratier. Samfunnsendring må komme innenfra.

Men det er også grunn til håp. Ukrainas motstand mot invasjonen viste at folk er villige til å kjempe for frihet. NATO og EU ble styrket av krisen. Sverige og Finland søkte medlemskap i NATO. Selv i mørke tider finnes det lyspunkter.

Oppsummering

Etter den kalde krigens slutt brøt optimismen sammen i møte med nye konflikter. Etniske kriger, terrorisme og stormaktsrivalisering preger fortsatt vår verden.

Nøkkelbegreper du nå kjenner:
- Etnisk rensing: Systematisk fordrivelse av en etnisk gruppe gjennom vold og terror
- Multipolar verden: Et internasjonalt system der flere stormakter konkurrerer om innflytelse
- Krigen mot terror: USAs globale kampanje mot terrorisme etter 11. september 2001

Det viktigste du tar med deg:
Drømmen om en fredelig "ny verdensorden" etter den kalde krigen viste seg å være for optimistisk. Men historien lærer oss også at fred er mulig -- det krever bare at vi jobber for det og forsvarer den når den trues.