14.2 Konflikter og kriger

Kriger uten slutt

Det er en het sommerdag i Vietnam, 1968. En ung amerikansk soldat vasser gjennom rismarker, skrekkslagen for hvert skritt. Fienden er overalt og ingensteds. Han aner ikke hvem som er venn og hvem som vil drepe ham. Tusenvis av kilometer hjemme demonstrerer ungdommer i gatene med slagord mot krigen.

Hvorfor er han her? Han har fatt hore at han kjemper mot kommunismen, at hvis Vietnam faller, faller hele Sorøst-Asia som dominobrikker. Men landsbyboerne han moter virker bare a ville bli latt i fred.

Velkommen til stedfortrederkrigen - den kalde krigens blodige virkelighet. Mens USA og Sovjet aldri motte hverandre direkte pa slagmarken, utkjempet de konflikten gjennom andre. I Korea. I Vietnam. I Afghanistan. I Latin-Amerika og Afrika. Millioner dode i kriger som egentlig handlet om supermaktenes rivalisering.

La oss folge sporene gjennom noen av de blodigste kapitlene.

Korea: Den glemte krigen

I 1950 var Korea et delt land. Etter andre verdenskrig hadde amerikanere og russere okkupert hver sin halvdel, og to fiendtlige stater vokste fram: et kommunistisk Nord-Korea under Kim Il-sung, og et pro-vestlig Sor-Korea under Syngman Rhee.

Den 25. juni 1950 rullet nordkoreanske stridsvogner over grensen. Invasjonen kom som et sjokk. Pa bare uker var nesten hele halvoya erobret - bare en liten lomme rundt byen Pusan holdt stand.

USA reagerte gjennom FN. For forste og eneste gang i den kalde krigen fikk de FN til a godkjenne militaer inngripen. En internasjonal styrke, dominert av amerikanere og ledet av general Douglas MacArthur, slo tilbake. Den dristige landgangen ved Incheon snudde krigen. Snart var det nordkoreanerne som flyktet.

MacArthur presset nordover. Han ville ikke bare frigjore Sor-Korea, men forene hele halvoya under vestlig innflytelse. Troppene naermet seg grensen til Kina. Da skjedde det uventede: Hundretusener av kinesiske "frivillige" strommet over grensen. Fronten kollapset igjen.

Det som fulgte, var to ar med blodig stillstand langs den opprinnelige grenslinjen. I 1953 kom en vapensvile - men ingen fredsavtale. Korea er fortsatt delt i dag, og de to landene er teknisk sett fortsatt i krig.

Vietnam: Amerikas mareritt

Vietnam-krigen var alt Koreakrigen ikke var - lang, upopulaer, og til slutt tapt. Den ble et traume for en hel generasjon amerikanere og et symbol pa grensene for supermaktenes makt.

Vietnam hadde vært fransk koloni. Etter at vietnamesiske nasjonalister under Ho Chi Minh slo franskmennene i 1954, ble landet delt. I nord styrte kommunistene. I sor et pro-vestlig, men korrupt og autoritaert regime.

USA engasjerte seg gradvis. Forst radgivere. Sa stottepersonell. Sa soldater. I 1965 var det fullt ut krig, og pa det meste hadde USA over 500 000 soldater i Vietnam.

Men dette var en annerledes krig. Fienden var overalt - geriljakrigere som blandet seg med sivilbefolkningen. Bombene regnet over Nord-Vietnam, men gjorde ikke at kommunistene ga seg. Amerikanerne "vant" de fleste slagene, men kunne ikke vinne krigen.

Hjemme vokste motstanden. Fjernsynet brakte krigens gru rett inn i stua. Unge menn brant innkallelsesordrer. Studenter marsjerte i gatene. "Hey, hey, LBJ, how many kids did you kill today?" ropte de til presidenten.

I 1973 trakk USA seg ut. To ar senere rullet nordvietnamesiske stridsvogner inn i Saigon. Kommunistene hadde vunnet. Vietnam var samlet - men til en forferdelig pris.

Cuba: Tretten dager pa randen

Oktober 1962. Et amerikansk spionfly fotograferer Cuba fra stor hoyde. Bildene analyseres. Det amerikanerne ser, far dem til a fryse: Sovjetiske raketter med atomstridshoder, i ferd med a bli satt opp bare 150 kilometer fra Florida.

Slik begynte Cuba-krisen - de tretten dagene da verden var nærmere atomkrig enn noen gang for eller siden.

Cuba hadde vært et amerikanskvennlig diktatur til 1959, da Fidel Castro ledet en revolusjon. Det nye regimet ble kommunistisk og allierte seg med Sovjet. I 1961 forsøkte USA a styrte Castro med en invasjon ved Grisebukta. Det ble en fiasko.

Sovjet besluttet a stasjonere atomraketter pa Cuba - delvis for a beskytte sin nye allierte, delvis for a jevne ut den strategiske balansen. USA hadde tross alt raketter i Tyrkia, like ved Sovjet.

President Kennedy krevde at rakettene ble fjernet. Han innforte marineblokade rundt Cuba. Verden holdt pusten. Sovjetiske skip med flere raketter naermet seg. Skulle de respektere blokaden eller forsøke a bryte gjennom?

I de folgende dagene balanserte verden pa kanten av stupet. Flere ganger kunne mindre hendelser ha utløst krig - et U-2 fly ble skutt ned, et sovjetisk ubatmannskap vurderte a skyte atomtorpedoer.

Til slutt blinket Khrusjtsjov. Sovjet trakk rakettene tilbake. Til gjengjeld lovte USA a ikke invadere Cuba og fjernet (hemmelig) sine raketter fra Tyrkia.

Afghanistan: Sovjets Vietnam

Det var ikke bare USA som viklet seg inn i umulige kriger. I 1979 invaderte Sovjet Afghanistan for a stotte et kommunistisk regime som var truet av opprørere. De trodde det ville bli en rask operasjon.

Ti ar senere trakk de seg ut - ydmyket, utmattet, og med over 15 000 dode soldater. Afghanistan ble "Sovjets Vietnam".

Opproret kom fra mujahidin - islamske krigere som fikk vapen og stotte fra USA, Pakistan og Saudi-Arabia. Med amerikanskproduserte Stinger-raketter skjøt de ned sovjetiske helikoptre. Med sin kunnskap om fjellene og sin besluttsomhet slet de ut en moderne supermakt.

For Afghanistan selv var konsekvensene katastrofale. Over en million afghanere dode. Millioner flyktet. Og da sovjeterne dro, fortsatte borgerkrigen. Til slutt tok Taliban makten - og ga base til al-Qaeda og Osama bin Laden.

Sirkelen sluttet i 2001, da USA selv invaderte Afghanistan. Na var det amerikanerne som forsøkte a patvinge sin vilje et land som hadde slatt tilbake alle imperiebyggere gjennom historien.

Stedfortrederkrigenes pris

Hva var summen av alle disse stedfortrederkrigene? For supermaktene var prisen hoy, men begrensa. For landene der krigene ble utkjempet, var den katastrofal.

Korea: 2-3 millioner dode. Et land permanent delt. En kommunistisk stat som utviklet atomvapen. Familier som aldri fikk motes igjen.

Vietnam: Over 3 millioner vietnamesere drept. Et land forgiftet av Agent Orange, med misdannede barn i generasjoner. 58 000 amerikanere dode, mange flere skadet fysisk og psykisk.

Afghanistan: Over en million dode. Millioner av flyktninger. Et land kastet ut i kaos som varer til denne dag.

Og det var flere - Angola, Nicaragua, El Salvador, Etiopia. Over hele den tredje verden spilte supermaktene ut sine konflikter pa andres territorium. Lokale konflikter ble forsterket og forlenget av tilforsel av vapen og penger utenfra.

For supermaktene var dette kalkulert risiko. For dem som bodde der krigene raste, var det en tragedie.

Oppsummering

Stedfortrederkrigene var den kalde krigens blodige virkelighet. Mens atomvapnene holdt supermaktene fra direkte konfrontasjon, kjempet de gjennom andre - med katastrofale konsekvenser for millioner av mennesker.

Nokkelbegreper du na kjenner:
- Stedfortrederkrig: Konflikter der supermaktene kjempet indirekte ved a stotte hver sin side
- Koreakrigen (1950-53): Forste store kalde krig-konflikt, landet fortsatt delt
- Vietnamkrigen (1955-75): Langvarig amerikansk intervensjon som endte i nederlag
- Dominoteorien: Ideen om at kommunismens seier ett sted ville spre seg til nabolandene
- Cuba-krisen (1962): Den farligste konfrontasjonen, verden nær atomkrig
- Afghanistan (1979-89): Sovjets mislykkede forsok pa a holde et kommunistisk regime ved makten

Det viktigste du tar med deg:
Stedfortrederkrigene viser den kalde krigens menneskelige kostnad. For supermaktene var det strategiske spill. For befolkningen i Korea, Vietnam og Afghanistan var det en tragedie. Mens USA og Sovjet aldri kjempet direkte mot hverandre, forte deres rivalisering til kriger som drepte millioner og odela samfunn som fortsatt barer arrene.