13.3 Norge under okkupasjonen

Den uventede morgenen

Tidlig om morgenen 9. april 1940 våkner du av merkelige lyder. Du bor i Oslo, og gjennom vinduet ser du noe uforklarlig: Tyske soldater marsjerer gjennom gatene. Fly med hakekors på vingene fyller himmelen. Norge er under angrep.

Hvordan var dette mulig? Norge var nøytralt - vi hadde holdt oss utenfor den første verdenskrigen. Regjeringen hadde trodd at nøytraliteten ville beskytte oss igjen. Men Hitler brydde seg ikke om nøytralitet. Han trengte norske havner og malmtransportene fra Sverige.

I løpet av natten hadde tyske styrker angrepet alle større byer langs kysten. Kongen og regjeringen klarte så vidt å flykte fra Oslo. I to måneder kjempet norske styrker mot den tyske overmakten - ved Narvik, i Valdres, i Østfold. Men 10. juni 1940 var det over. Kongen og regjeringen dro i eksil til London. Norge var okkupert.

De neste fem årene skulle nordmenn stilles overfor valg de aldri hadde forestilt seg. Skulle man samarbeide? Tilpasse seg? Gjøre motstand? Og hvor gikk grensene mellom dem?

Quisling og nazistene

Navnet Vidkun Quisling er blitt et internasjonalt ord for landsforræder. Men hvem var han, og hvordan endte han som Norges mest forhatte mann?

Quisling var faktisk en begavet mann - han hadde vært offiser og diplomat. I 1933 grunnla han Nasjonal Samling (NS) etter modell av de fascistiske partiene i Italia og Tyskland. Men nordmenn var ikke interessert. Ved valgene fikk NS aldri mer enn noen få prosent.

Morgenen 9. april 1940 forsøkte Quisling sitt statskupp. Via radio erklærte han seg selv som statsminister og oppfordret nordmenn til å ikke gjøre motstand. Men kuppet mislyktes totalt. Kongen nektet å utnevne ham, og selv tyskerne synes han var for upopulær.

Likevel, i 1942 gjorde tyskerne ham til ministerpresident. NS fikk nå formell makt - selv om den virkelige makten lå hos den tyske rikskommissæren Josef Terboven.

Under okkupasjonen vokste NS til rundt 45 000 medlemmer. Noen var overbeviste nazister. Andre meldte seg inn for å få jobb eller fordeler. Atter andre ble presset. NS-medlemmene ble foraktet av flertallet av nordmenn - de ble kalt "quislinger" og var sosialt utfryst.

Men NS-styret var mer enn bare ubehagelig. Det var farlig. NS-politi deltok i arrestasjoner av motstandsfolk og jøder. Angivere rapporterte naboer til Gestapo. Og da ordre kom om å deportere norske jøder, var NS-myndigheter med på å gjennomføre den.

Hverdagens valg

For de fleste nordmenn handlet ikke okkupasjonen om heroisk motstand eller åpenlyst forræderi. Det handlet om å overleve hverdagen under unntakstilstand.

Tenk deg at du er en vanlig nordmann i 1941. Maten er rasjonert - du har merker som gir deg rett til en viss mengde brød, smør, kjøtt. Det er aldri nok. Svartebørshandel blomstrer, men er risikabelt. Ersatz-produkter erstatter det som mangler - kaffeerstatning laget av bygg, skoesåler av papir.

Pressen er sensurert. Du leser avisen og vet at det meste er propaganda. Din gamle radio er beslaglagt - bare NS-kontrollerte radioer er lovlige. Å lytte til BBC er forbudt, men mange gjør det likevel, i hemmelighet, med en lytterring som varsler hvis noen kommer.

Tyskerne er overalt. De har tatt de beste bygningene, de beste hotellene. De marsjerer gjennom gatene. Og du må forholde deg til dem - på jobben, i butikken, på gaten. Hvordan oppfører du deg? Hilser du? Ser du bort? Nekter du å betjene dem?

Og så kommer nazifiseringsforsøkene. NS prøver å ta kontroll over lærerne - de skal melde seg inn i en nazistisk lærerorganisasjon. Kirken skal underlegges. Idretten skal kontrolleres. Ungdommen skal innrulleres i NS-organisasjoner.

Her ble nordmenn tvunget til å ta stilling. Og mange valgte å si nei.

De norske jødene

Det mørkeste kapittelet i norsk okkupasjonshistorie er skjebnen til de norske jødene.

Tenk deg at du er Ruth, en jødisk jente i Oslo i 1942. Du er 15 år og har bodd i Norge hele livet. Dine foreldre driver en liten butikk. Du er norsk - det er det eneste du kjenner.

I oktober 1942 kommer de første arrestasjonene. Alle jødiske menn over 15 år hentes. Din far tas. Du og din mor lever i angst.

Natten til 26. november kommer de tilbake. Denne gangen hentes kvinner, barn og gamle. Norsk politi banker på døren. Du og din mor føres til kaien der skipet Donau ligger og venter. 532 jøder presses om bord.

Reisen tar flere dager. Kulde, tranghet, frykt. Destinasjonen er Auschwitz.

Av de 773 norske jødene som ble deportert, overlevde bare 38. Ruth og hennes mor var ikke blant dem.

Det som gjør denne historien ekstra smertefull, er nordmenns rolle. Norsk politi deltok i arrestasjonene. NS-myndigheter organiserte deportasjonene. Det var ikke bare tyskere som sendte norske jøder i døden - det var også nordmenn.

Men det fantes også de som handlet annerledes. Motstandsfolk varslet jødiske familier og hjalp dem å flykte. Rundt 900 jøder klarte å komme seg til Sverige takket være hjelp fra vanlige nordmenn som risikerte sine egne liv.

Gråsonene

De fleste nordmenn under okkupasjonen befant seg verken blant heltene eller forræderne. De befant seg i en gråsone der grensene var uklare.

Rundt 50 000 nordmenn arbeidet for den tyske okkupasjonsmakten. Var de alle landsforrædere? Noen var det sikkert - de som rapporterte motstandsfolk, de som deltok i overgrep. Men mange andre var bare folk som trengte arbeid. Når tyskerne bygget festningsverk, trengte de arbeidere. Skulle en familiefar med sultne barn si nei?

Næringslivet produserte for tyske behov. Fabrikker laget varer som tyskerne kjøpte eller rekvirerte. Var det samarbeid eller bare pragmatisk overlevelse? Og hvor gikk grensen?

"Tyskertøsene" - kvinnene som hadde forhold til tyske soldater - ble behandlet hardt etter krigen. Noen var kjærester med fiendtlige soldater av romantiske grunner, andre av praktiske. Var det landssvik? Eller var det bare menneskelig?

Og så var det de utallige små valgene. Skulle man hilse på en tysker man møtte? Servere ham i butikken? Smile eller se bort? Lese den illegale avisen naboen tilbød? Skjule en motstandsmann på flukt?

Disse valgene ser enkle ut fra 80 års avstand. Men for dem som stod midt i dem, med familie å tenke på, med reell fare for straff, var de ofte vanskelige. Og noen ganger var det ikke åpenbart hva som var rett.

Det betyr ikke at alt var relativt. Det fantes klare grenser - å angi naboer, å delta i overgrep. Men for de fleste var hverdagen en serie av små valg der man prøvde å komme gjennom med æren og samvittigheten mest mulig i behold.

Motstandens ansikter

Motstanden mot okkupasjonen tok mange former - fra det daglige til det dramatiske.

Den sivile motstanden - holdningskampen - var kanskje den viktigste. Lærernes nei til nazifisering av skolen. Kirkens protest mot jødeforfølgelsen. Idrettsstreiken. Disse aksjonene viste at det norske samfunnet ikke bøyde seg.

De illegale avisene holdt moralen oppe. Over 300 ulike aviser ble trykt i hemmelighet, med nyheter fra BBC og oppfordringer til motstand. Å lese, trykke eller distribuere dem var straffbart med konsentrasjonsleir eller døden. Likevel fortsatte folk.

Hjemmefronten organiserte mer aktiv motstand. Milorg - den militære organisasjonen - forberedte væpnet kamp. Sivorg koordinerte sivil motstand. XU samlet etterretning for de allierte. Ved krigens slutt hadde Milorg 40 000 mann under våpen.

Og utefronten kjempet fra utlandet. De norske sjøfolkene seilte forsyninger over Atlanterhavet - en av krigens farligste oppdrag. Kompani Linge-soldater gjennomførte dristige aksjoner i Norge. Norske piloter fløy i RAF.

Tungtvannsaksjonen på Vemork i 1943 er blitt stående som symbolet på norsk motstand. Tungtvannet var viktig for det tyske atomprogrammet. Norske kommandosoldater tok seg inn i fabrikken og ødela produksjonsutstyret. Det var en av krigens viktigste sabotasjeaksjoner - og den ble gjennomført av nordmenn.

For dem som deltok i motstanden, var risikoen enorm. Tortur, konsentrasjonsleir, henrettelse. Mange betalte den høyeste prisen. Men de valgte å handle likevel.

Oppsummering

De fem årene under tysk okkupasjon tvang nordmenn til å ta stilling på måter de aldri hadde forestilt seg. Noen valgte aktivt samarbeid. Noen valgte aktiv motstand. De fleste prøvde å navigere i gråsonen mellom - tilpasse seg det nødvendige mens de bevarte det de kunne av verdighet og selvrespekt.

Nøkkelbegreper du nå kjenner:
- 9. april 1940: Tysklands angrep på Norge
- Nasjonal Samling (NS): Quislings nazistparti
- Vidkun Quisling: Landsforræderen som ga navn til et begrep
- Holdningskampen: Sivil motstand mot nazifisering
- Deportasjonen av jødene: 773 deportert, 38 overlevde
- Hjemmefronten: Milorg, Sivorg og XU
- Utefronten: Sjøfolk, soldater og piloter i alliert tjeneste
- Tungtvannsaksjonen: Sabotasje mot tysk atomprogram

Det viktigste du tar med deg:
Okkupasjonstiden viser at selv i ekstreme situasjoner har mennesker valg. Handlingsrommet varierer - noen hadde mer frihet til å handle enn andre. Men selv de som hjalp jøder å flykte, viser at det fantes muligheter for dem som var villige til å ta risikoen. Historien stiller oss overfor ubehagelige spørsmål: Hva ville vi selv ha gjort? Det finnes ikke enkle svar, men det er viktig å stille spørsmålet.