5.3 Oppdagelsesreisene og tidlig kolonialisme

Ut i det ukjente

Tenk deg at du står ved kysten av Portugal på slutten av 1400-tallet og ser utover Atlanterhavet. Bak deg ligger et Europa du kjenner -- byer, kirker, handelsveier. Foran deg ligger et enormt hav, og ingen aner hva som finnes på den andre siden. Kanskje et stup der vannet faller ut i ingenting? Kanskje sjømonstre? Kanskje -- kanskje -- en vei til de sagnomsuste rikdommene i Asia?

Det er dette øyeblikket som innleder en av verdenshistoriens mest dramatiske perioder: oppdagelsenes tidsalder. Fra slutten av 1400-tallet begynte europeiske sjøfarere å seile ut i ukjente havområder, og i løpet av bare noen tiår forandret de verdenskartet for alltid.

Men la oss stoppe opp ved selve begrepet "oppdagelsesreiser". Det er et ord som reflekterer et europeisk perspektiv. Amerika, Afrika og Asia var jo allerede "oppdaget" -- av de millionene av mennesker som bodde der. Det europeerne oppdaget, var at verden var større enn de hadde trodd. Det urbefolkningene oppdaget, var at fremmede med våpen og sykdommer var på vei. Samme type kildekritisk blikk kan for øvrig også rettes mot begreper som "renessanse" og "reformasjon", som også gjenspeiler bestemte perspektiver og verdivurderinger.

Hvorfor dro europeerne ut?

Årsakene til at europeerne begynte å seile ut i verden, var sammensatte. La oss ta dem én for én.

For det første handlet det om penger. Krydder fra Asia -- pepper, kanel, muskat, nellik -- var ettertraktet luksusvare i Europa. De ble brukt til å konservere mat, lage medisiner og parfyme, og de var bokstavelig talt verdt sin vekt i gull. Men handelen med Asia hadde lenge gått over land, gjennom Midtøsten. Da osmannerne erobret Konstantinopel i 1453 og kontrollerte de viktigste handelsrutene, ble det vanskeligere og dyrere for europeerne å handle med Østen. De trengte en sjøvei.

For det andre handlet det om teknologi. Nye oppfinnelser som kompasset (som kom fra Kina via araberne), bedre sjøkart og nye skipstyper som karavellen -- et lite, smidig skip som kunne seile mot vinden -- gjorde lange sjøreiser mulig for første gang.

For det tredje handlet det om religion. Europeerne ville spre kristendommen til nye folkeslag. Korsfareråndene fra middelalderen var ikke helt borte, og misjon var en viktig motivasjon for mange.

Og for det fjerde handlet det om eventyrlyst, ære og konkurranse. Konger og fyrster ville vise sin makt, oppdagere drømte om rikdom og berømmelse, og de europeiske statene konkurrerte med hverandre om å kontrollere den lukrative handelen.

To nasjoner ledet an i denne ekspansjonen: Portugal og Spania.

Portugal viser vei -- og Columbus seiler vest

Portugal var det lille landet som startet det hele. Prins Henrik Sjøfareren etablerte en sjøfartsskole og finansierte ekspedisjoner langs Afrikas kyst allerede fra tidlig på 1400-tallet. Portugiserne jobbet seg systematisk sørover langs Afrika.

I 1488 rundet Bartolomeu Dias Afrikas sørligste punkt, Kapp det gode håp, og beviste at det var mulig å seile rundt Afrika. Ti år senere, i 1498, fullførte Vasco da Gama reisen helt til India. Sjøveien til Asia var funnet! Portugiserne etablerte handelsposter langs hele ruten -- i Afrika, i Goa i India, i Malakka i Sørøst-Asia, og i Macao i Kina. De bygde opp et enormt handelsimperium basert på krydderhandelen.

Men mens portugiserne seilte østover rundt Afrika, hadde noen en annen idé. Den italienske sjøfareren Kristoffer Columbus (1451--1506) mente han kunne nå Asia ved å seile vestover over Atlanterhavet. Han fikk støtte fra de spanske monarkene Ferdinand og Isabella, og i august 1492 satte han seil med tre skip.

Den 12. oktober 1492 nådde Columbus en øy i Karibia som han kalte San Salvador. Han trodde han hadde nådd Asia og kalte derfor urbefolkningen "indianere" -- et navn som hang ved i århundrer etterpå. Columbus foretok fire reiser til det han trodde var Asia, men innså aldri at han hadde funnet et helt nytt kontinent. Det var en annen italiener, Amerigo Vespucci, som forsto at dette var en "ny verden". Kontinentet ble oppkalt etter ham -- Amerika.

Det columbianske byttet -- da verdener møttes

Møtet mellom Europa og Amerika satte i gang noe vi kaller det columbianske byttet -- en massiv utveksling av planter, dyr, sykdommer og mennesker mellom den "gamle" og "nye" verden. Konsekvensene var enorme -- og svært ulikt fordelt.

Fra Amerika til Europa kom planter som forandret europeisk kosthold for alltid: poteter, mais, tomater, kakao, tobakk og chili. Poteten alene ble en av Europas viktigste matvarer og bidro til betydelig befolkningsvekst i århundrene som fulgte. Også sykdommer kan ha krysset havet den andre veien -- mange forskere mener at syfilis ble brakt til Europa fra Amerika, selv om dette fortsatt er omdiskutert. Den enorme tilstrømningen av sølv fra Amerika skapte dessuten kraftig inflasjon i Europa -- den såkalte prisrevolusjonen -- som rammet mange europeere hardt.

Fra Europa til Amerika kom hvete, ris, sukker, hester, kuer og griser. Hesten forandret mange urfolks levesett totalt -- tenk på præriefolkene i Nord-Amerika som ble ryttere.

Men det mest katastrofale som krysset Atlanterhavet, var usynlig: sykdommer. Europeerne brakte med seg kopper, meslinger, influensa og andre sykdommer som urbefolkningen i Amerika aldri hadde vært utsatt for. De hadde ingen immunitet. Resultatet var en demografisk katastrofe uten sidestykke i verdenshistorien. Noen forskere anslår at opptil 90 prosent av urbefolkningen i Amerika døde av europeiske sykdommer i løpet av det første århundret etter kontakten. Hele sivilisasjoner ble utslettet, ikke primært av sverd og kuler, men av virus og bakterier.

Konkvistadorene -- erobringen av Amerika

Etter Columbus fulgte konkvistadorene -- spanske erobrere som la under seg store områder i Amerika med rå makt.

Hernán Cortés ankom Mexico i 1519 med noen hundre soldater. Han møtte Aztekerriket, et mektig imperium med millioner av innbyggere, en storslått hovedstad -- Tenochtitlán -- og avansert kultur. Aztekerriket var selv bygd gjennom erobring: aztekerne hadde lagt under seg en rekke nabofolk, krevde inn tributt og praktiserte menneskeofring i stor skala som del av sin religion. Mange av de underlagte folkene næret et sterkt hat mot aztekerne. Likevel klarte Cortés å erobre riket innen 1521. Hvordan var det mulig?

Flere faktorer spilte sammen. Spanjolene hadde teknologisk overlegenhet med stålvåpen, rustninger og hester. Men like viktig var at Cortés allierte seg med folkegrupper som var undertrykt av aztekerne -- som tlaxcalanerne -- og som så spanjolene som en mulighet til å frigjøre seg fra aztekisk herredømme. Og sykdommene -- særlig kopper -- herjet allerede i befolkningen.

Francisco Pizarro brukte lignende metoder da han erobret Inkariket i Peru i 1532--1533. Han fanget Inkakongen Atahualpa og krevde en enorm løsepenge i gull. Da han fikk den, henrettet han kongen likevel.

Etter erobringene ble urbefolkningen tvunget til arbeid i gruver og på plantasjer. Sølv og gull strømmet til Spania, som ble Europas mektigste stat. Men rikdommen kom med en stor menneskelig kostnad.

Den spanske munken Bartolomé de las Casas, som selv hadde oppholdt seg i Amerika, ble en viktig kritiker av overgrepene. I sin Kort beretning om ødeleggelsen av Vestindia (1552) beskrev han grusomhetene i detalj og appellerte til den spanske kongen om å stanse dem. De las Casas var en av de første europeerne som talte urbefolkningens sak -- selv om han fortsatt så dem gjennom europeiske øyne og ville kristne dem "med mildhet".

Kolonialisme -- systemet der en stat etablerer politisk og økonomisk kontroll over et område utenfor sine grenser og kontrollerer dets ressurser -- var i ferd med å bli et av verdenshistoriens mest gjennomgripende fenomener.

En verden forandret for alltid

Oppdagelsesreisene og den tidlige kolonialismen forandret verden på måter vi fortsatt lever med i dag. Men konsekvensene var radikalt forskjellige avhengig av hvem du var.

For urbefolkningen i Amerika var det en katastrofe. Opptil 90 prosent døde av sykdommer. De som overlevde, mistet sitt politiske selvstyre, sine tradisjonelle samfunnsstrukturer og mye av sin kultur. De ble tvunget til arbeid i gruver og på plantasjer, og forsøkt omvendt til kristendommen.

For europeerne var det en periode med enorm berikelse. Nye matvarer som poteter og mais bidro til befolkningsvekst. Rikdom fra koloniene styrket europeiske stater. Ny kunnskap om verden utfordret gamle forestillinger og bidro til vitenskapelig fremgang.

For Afrika fikk europeisk ekspansjon også alvorlige konsekvenser. Allerede fra 1500-tallet begynte den transatlantiske slavehandelen, der millioner av afrikanere ble tvangssendt til Amerika for å arbeide på plantasjer og i gruver. Denne handelen fikk katastrofale følger for afrikanske samfunn og varte i over tre hundre år.

For verden som helhet markerte oppdagelsesreisene begynnelsen på en global sammenheng som bare har økt siden. For første gang ble alle kontinenter knyttet sammen gjennom handel, migrasjon og kulturutveksling. Det var begynnelsen på globaliseringen -- med alt det innebar av muligheter og lidelse.

Begrepet "oppdagelsesreiser" minner oss om at historiske hendelser ser forskjellige ut avhengig av hvem som forteller historien. Et fullstendig bilde krever at vi tar med ulike perspektiver -- og anerkjenner at det som var rikdom og fremskritt for noen, var ødeleggelse og lidelse for andre.

Oppsummering

Oppdagelsesreisene var europeernes utforskning og erobring av verden fra slutten av 1400-tallet. Drevet av ønsket om rikdom, handel, religion og ære, seilte portugisere og spanjoler ut i det ukjente og forandret verden for alltid.

Nøkkelbegreper du nå kjenner:
- Oppdagelsesreisene: Europeiske sjøreiser fra ca. 1450--1600 som førte til kartlegging og kolonisering av store deler av verden
- Vasco da Gama: Portugisisk sjøfarer som nådde India i 1498 via sjøveien rundt Afrika
- Kristoffer Columbus: Italiensk sjøfarer i spansk tjeneste som nådde Amerika i 1492, men trodde han var i Asia
- Det columbianske byttet: Utvekslingen av planter, dyr og sykdommer mellom Europa og Amerika
- Konkvistadorer: Spanske erobrere som la under seg Azteker- og Inkariket
- Kolonialisme: System der en stat kontrollerer og utnytter et område utenfor sine grenser

Det viktigste du tar med deg:
Oppdagelsesreisene markerte begynnelsen på globaliseringen og knyttet verdens kontinenter sammen. Men denne forbindelsen hadde svært ulike konsekvenser for ulike folkegrupper -- fra berikelse og vekst for europeerne, til demografisk katastrofe og undertrykkelse for urbefolkningene i Amerika.