Formulere spørsmål og gjennomføre historiske undersøkelser.
Å undersøke fortiden
Historisk forskning starter alltid med et spørsmål. Uten gode spørsmål får vi ingen gode svar. Å formulere en presis problemstilling er derfor en av de viktigste ferdighetene i historiefaget.
Stegene i en historisk undersøkelse:
1. Velge tema og formulere problemstilling
2. Finne relevante kilder
3. Analysere kildene kritisk
4. Tolke og sammenstille informasjonen
5. Presentere funnene
En god historiker er nysgjerrig, systematisk og ærlig om det han eller hun ikke vet.
En problemstilling er et presist formulert spørsmål som styrer undersøkelsen.
Kjennetegn på en god problemstilling:
- Avgrenset - ikke for vid
- Undersøkbar - mulig å finne kilder
- Åpen - ikke ja/nei-spørsmål
- Relevant - interessant og meningsfull
Dårlig problemstilling:
"Hvordan var middelalderen?" (for vid)
Bedre problemstilling:
"Hvordan endret svartedauden maktforholdene mellom bønder og godseiere i England?"
Enda mer presis:
"Hvilken betydning hadde svartedauden for lønninger og arbeidsvilkår for engelske bønder i perioden 1350-1400?"
Vurder disse problemstillingene - hvilke er gode, og hvilke trenger forbedring? Begrunn svaret.
a) Hva skjedde i andre verdenskrig?
b) Hvordan påvirket okkupasjonen hverdagslivet til kvinner i Oslo 1940-1945?
c) Var Hitler ond?
Arkiver:
- Riksarkivet og statsarkivene
- Kommunearkiver
- Bedriftsarkiver
- Digitale arkiver (Digitalarkivet.no)
Biblioteker:
- Nasjonalbiblioteket (nb.no)
- Universitetsbiblioteker
- Lokalhistoriske samlinger
Museer:
- Gjenstander og fotografier
- Utstillinger og fagfolk
Digitale ressurser:
- Aviser på nett (atekst.no, nb.no)
- Akademiske databaser (Oria, JSTOR)
- Lokalhistoriske nettsider
Kildeutvalg:
Du kan ikke lese alt - du må velge kilder som er relevante for din problemstilling. Dokumenter valgene dine og vær åpen om hva du IKKE har undersøkt.
Du skal undersøke hvordan livet var for barn på din skoles sted for 100 år siden. Hvilke kilder ville du lete etter, og hvor ville du lete?
Hvordan gjennomfører man en historisk undersøkelse om et lokalt tema?
1. Problemstilling:
"Hvordan endret undervisningen seg ved [skolens navn] fra 1950 til 1970?"
2. Kildesøk:
- Skolens arkiv: Protokoller, timeplaner, reglement
- Kommunearkivet: Skolebudsjettet, vedtak
- Aviser: Lokalavisen kan ha omtalt skolen
- Muntlige kilder: Tidligere elever og lærere
3. Kildekritikk:
- Hvem skrev protokollene? (Rektor - autoritativt perspektiv)
- Hva sier ikke kildene? (Elevenes opplevelser)
- Stemmer kildene overens?
4. Analyse:
- Sammenlikne timeplaner fra 1950 og 1970
- Se etter endringer i fag, metoder, regler
5. Konklusjon:
- Besvar problemstillingen
- Vær ærlig om usikkerhet og mangler
Formuler tre ulike problemstillinger om andre verdenskrig i Norge - en som fokuserer på politikk, en på hverdagsliv, og en på motstand.
Drøft: Hva er fordelene og ulempene med å bruke muntlige kilder (intervjuer med tidsvitner) i historisk forskning?
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Problemstilling: En problemstilling er et presist formulert spørsmål som styrer undersøkelsen.
- Kildesøk og kildeutvalg: Hvor finner vi kilder?
- Å undersøke fortiden: Historisk forskning starter alltid med et spørsmål.
- Stegene i en historisk undersøkelse: 1. Velge tema og formulere problemstilling
Nøkkelbegreper
| Begrep | Forklaring |
|---|---|
| Problemstilling | En problemstilling er et presist formulert spørsmål som styrer undersøkelsen. |
| Kildesøk og kildeutvalg | Hvor finner vi kilder? |
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.