4.5 Rus og avhengighet

En pasient ingen vil snakke med

Du er på vakt i sykehjemmets avdeling, og det kommer en ny pasient inn på korttidsplass. I rapporten står det kort: «Mann, 52 år, opioidavhengig, LAR-pasient.» Du merker at noen av kollegene allerede har bestemt seg for hvem han er. Men du vet bedre. Rusmiddelavhengighet er ikke en moralsk svakhet -- det er en alvorlig helsetilstand som påvirker kropp, psyke og sosial fungering.

Som helsefagarbeider møter du mennesker med ruslidelser overalt, ikke bare i rusbehandlingen, men på sykehus, sykehjem og i hjemmetjenesten. Derfor må du forstå hva avhengighet faktisk er.

De vanligste rusmidlene i Norge er alkohol, som er mest brukt og kan gi lever- og hjerneskader, kreft og psykiske lidelser. Cannabis er det mest brukte illegale rusmidlet og kan utløse angst, psykose og motivasjonsproblemer. Opioider som heroin, morfin og oksykodon gir sterk fysisk avhengighet og overdoserisiko. Sentralstimulerende midler som amfetamin og kokain gir energi og eufori, men kan føre til psykose og hjerteskade. Og benzodiazepiner -- angstdempende medisiner som Sobril og Valium -- er avhengighetsskapende ved langvarig bruk. Rusavhengighet er anerkjent som en sykdom og gir rett til behandling i spesialisthelsetjenesten, det vi kaller tverrfaglig spesialisert behandling, eller TSB.

Når kontrollen forsvinner

Mannen forteller deg at det «bare ble sånn». Han begynte med smertestillende etter en arbeidsulykke, og før han visste ordet av det, styrte rusmidlet livet hans. Det er nettopp slik avhengighet utvikler seg -- gradvis, og ofte uten at personen selv merker det før det er for sent.

Fire kjennetegn beskriver avhengighet. Det første er toleranse: kroppen venner seg til rusmidlet, og personen trenger stadig mer for å oppnå samme virkning. Det andre er abstinens: når bruken stopper, kommer fysiske og psykiske plager som varierer med rusmiddeltypen. Det tredje er kontrollsvikt -- personen klarer rett og slett ikke å begrense bruken, selv om han eller hun virkelig ønsker det. Og det fjerde er sug, eller craving, en intens trang til rusmidlet som kan være overveldende. Sammen fører dette til fortsatt bruk til tross for klare negative konsekvenser.

Forstå dette godt: avhengighet handler om tap av kontroll, ikke om bruk i seg selv. At noen drikker alkohol i helgene, eller bruker smertestillende etter en operasjon, er ikke avhengighet. Det er nettopp tapet av kontroll som gjør det til en sykdom.

For mannen din finnes det heldigvis hjelp. Behandling kan begynne med avrusning, der nedtrappingen av rusmidlet skjer medisinsk overvåket. Noen trenger døgnbehandling på institusjon i uker eller måneder, mens andre får poliklinisk behandling med samtaler og oppfølging uten innleggelse. Ved opioidavhengighet finnes LAR, og mange har god nytte av selvhjelpsgrupper som Å og NA. Behandlingen virker best når den kombinerer medisinsk, psykologisk og sosial tilnærming.

Å møte mennesket, ikke diagnosen

Noen dager senere ser du at en kollega rynker på nesen når mannen ber om litt ekstra hjelp. «Han har jo gjort dette mot seg selv,» mumler hun. Dette er holdningen som gjør at mange med ruslidelser unngår helsetjenesten av frykt for å bli dømt. Og det er her du kan gjøre en forskjell.

Mange klarer eller ønsker ikke å bli helt rusfrie med en gang, og da blir skadereduksjon viktig. Skadereduksjon er en pragmatisk tilnærming som tar sikte på å redusere skadevirkningene av rusmiddelbruk uten nødvendigvis å kreve total rusfrihet. I Norge finnes flere slike tiltak. Brukerrom er overvåkede lokaler der brukere kan innta rusmidler under trygge, hygieniske forhold. Nalokson er en nesespray som reverserer opioidoverdoser og kan redde liv på sekunder. Sprøyteutdeling forebygger smitte av hepatitt og HIV, og lavterskel helsetilbud gir helsehjelp uten krav om rusfrihet.

Men skadereduksjon handler like mye om holdninger som om tiltak. Du skal møte brukeren med respekt og verdighet, uavhengig av rusmiddelbruk. Du skal unngå moralisering og fordømmelse, og forstå at avhengighet er en sykdom, ikke en svakhet. Husk at mange har opplevd traumer, vold eller omsorgssvikt. Selv små endringer i riktig retning bør anerkjennes og verdsettes.

En vanlig og krevende situasjon du vil møte, er ROP-lidelse -- samtidig ruslidelse og psykisk lidelse, altså rus og psykiatri på én gang. Dette er svært vanlig og krever integrert behandling av begge tilstandene samtidig. Når du møter mannen på korttidsplass, ser du kanskje ikke bare avhengigheten, men også angsten og depresjonen som ligger under. Det er hele mennesket du skal ta vare på.

Oppsummering

I denne fortellingen møtte vi en mann med opioidavhengighet, og gjennom ham forsto vi at rusmiddelavhengighet er en sykdom som kjennetegnes av toleranse, abstinens, kontrollsvikt og sug. De vanligste rusmidlene i Norge er alkohol, cannabis, opioider, sentralstimulerende midler og benzodiazepiner. Ved opioidavhengighet gir LAR substitusjonsbehandling som demper sug og abstinens. Skadereduksjon reduserer skadevirkninger uten å kreve rusfrihet, gjennom tiltak som brukerrom og nalokson. ROP-lidelse betyr samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. Det viktigste du tar med deg, er at helsefagarbeideren skal møte mennesker med ruslidelser med respekt og uten fordommer -- du ser mennesket, ikke bare diagnosen.