4.1 Rehabilitering og habilitering

Veien tilbake og veien fram

Tenk deg en mann som nettopp har hatt hjerneslag. Plutselig svikter venstre side av kroppen. Det som var selvsagt i går – å reise seg, kle på seg, holde en kaffekopp – er nå en kamp. Han trenger en vei tilbake til livet sitt. Og tenk deg et barn som er født med cerebral parese, som aldri har gått, men som med riktig hjelp kan lære å mestre mer enn noen trodde mulig. Det barnet trenger en vei framover. Dette er hjertet i rehabilitering og habilitering.

Begge handler om å hjelpe mennesker til å gjenvinne eller utvikle funksjonsevne og mestringsevne. Rehabilitering retter seg mot dem som har mistet en funksjon de tidligere hadde – etter hjerneslag, hoftebrudd eller alvorlig sykdom – og målet er å gjenvinne mest mulig av det tapte. Habilitering retter seg mot dem med medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser, som utviklingshemming eller cerebral parese, og målet er å utvikle nye ferdigheter og holde funksjonen ved like.

Men uansett om veien går tilbake eller fram, er ett prinsipp likt: det er brukeren selv som er hovedaktøren. Prosessene bygger på brukerens egen innsats, med støtte fra et tverrfaglig team. Du som helsefagarbeider er en av dem som går ved siden av på veien.

Rehabiliteringsprosessen steg for steg

Rehabilitering er ikke noe som bare skjer. Det er, slik forskrift om habilitering og rehabilitering sier, en tidsavgrenset og planlagt prosess med klare mål. Og den følger en logisk gang som det er nyttig å kjenne.

Først kommer kartleggingen, der man finner brukerens funksjonsnivå, ressurser, ønsker og mål. Deretter målsettingen, der brukeren selv definerer hva hun vil oppnå, med støtte fra teamet. Så planleggingen, der man fastsetter tiltak, ansvar og tidsplan. Så gjennomføringen, der brukeren trener og øver med veiledning. Og til slutt evalueringen, der man vurderer framgangen og justerer tiltakene ved behov – og kanskje starter en ny runde.

Hele veien hviler prosessen på noen sentrale prinsipper. Brukermedvirkning betyr at brukeren setter egne mål og deltar aktivt – det er hennes liv og hennes mål som teller. Tverrfaglighet betyr at flere faggrupper, som fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier og helsefagarbeider, samarbeider koordinert. En helhetlig tilnærming sikrer at fysiske, psykiske og sosiale behov ivaretas. Og målrettet arbeid betyr at målene er konkrete og realistiske, med faste punkter for evaluering. Når brukeren etter slaget skal lære å bruke venstre side igjen, er det din jobb i hverdagen å oppmuntre ham til å bruke den affiserte siden aktivt, hjelpe ham med øvelsene fysioterapeuten har lagt opp, og la ham gjøre mest mulig selv ved stell og påkledning – samtidig som du gir ros for hver lille framgang.

Én plan, mange tjenester

Noen brukere har behov for hjelp fra mange ulike tjenester samtidig – fysioterapi, hjemmesykepleie, fastlege, NAV, kanskje en støttekontakt. Uten samordning kan det fort bli kaos, der den ene hånden ikke vet hva den andre gjør. Løsningen heter individuell plan.

Individuell plan, ofte forkortet IP, er en lovfestet rettighet for alle som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester – uavhengig av alder, diagnose eller bosted. Det viktige er at planen eies av brukeren selv. Den skal inneholde brukerens mål og ønsker, en oversikt over tiltak og tjenester, hvem som er ansvarlig for hvert tiltak, og en tidsplan med evalueringspunkter. På den måten blir planen et kart som holder alle på samme kurs.

For å få dette til å fungere finnes en koordinator. Koordinatoren sikrer samordning mellom tjenestene, er brukerens faste kontaktperson, innkaller til ansvarsgruppemøter og sørger for at planen oppdateres. Som helsefagarbeider er du en viktig brikke i dette samarbeidet, selv om du ikke nødvendigvis er koordinator. Du bidrar med observasjoner, du gjennomfører tiltakene i det daglige, og du rapporterer om brukerens funksjon og framgang tilbake til teamet. Det du ser i hverdagen – at brukeren plutselig klarer å reise seg uten hjelp, eller at noe har blitt vanskeligere – er informasjon resten av teamet trenger for å justere planen.

Oppsummering

Gjennom denne fortellingen har du sett at rehabilitering handler om veien tilbake til tapt funksjon, mens habilitering handler om veien fram for dem med medfødte funksjonsnedsettelser. Uansett retning er brukeren hovedaktøren i sin egen prosess, og brukermedvirkning, tverrfaglighet, helhetlig tilnærming og målrettet arbeid er bærebjelkene.

Rehabiliteringsprosessen følger en logisk gang fra kartlegging og målsetting til planlegging, gjennomføring og evaluering. Individuell plan er en lovfestet rettighet som binder mange tjenester sammen til ett kart, med en koordinator som holder kursen. Som helsefagarbeider bidrar du med daglig oppfølging, observasjon og motivasjon – og det du ser i hverdagen, er det som gjør at teamet kan justere veien videre mot brukerens egne mål.