3.6 Førstehjelp og akuttberedskap

Sekundene som avgjør

Du finner en beboer liggende på gulvet. Hun rører seg ikke. I dette øyeblikket er du kanskje det eneste som står mellom henne og døden. Det høres dramatisk ut, men slik er virkeligheten i førstehjelp: hvert sekund teller, og rask, riktig handling kan redde et liv.

Som helsefagarbeider kan du oppleve akutte situasjoner der du må handle umiddelbart, og du har et profesjonelt ansvar for å kunne yte førstehjelp og kjenne akuttberedskapen på arbeidsplassen din. De viktigste situasjonene du må kunne håndtere, er hjertestans, der du gir HLR med og uten hjertestarter; bevisstløshet, der du sikrer frie luftveier og stabilt sideleie; luftveisobstruksjon, der du fjerner fremmedlegemer; alvorlige allergiske reaksjoner, der du gjenkjenner anafylaksi; alvorlige blødninger, som du stanser med trykk; og hjerneslag, der du gjenkjenner symptomene og handler raskt.

Og husk det samme som ellers: du trenger ikke stille diagnose. Din oppgave er enkel å si, men avgjørende å klare – å holde pasienten i live til mer kvalifisert hjelp kommer.

Hjerte-lungeredning – kjeden av handlinger

Når hjertet stopper, må du i gang umiddelbart, og du må gjøre tingene i riktig rekkefølge. Norsk Resuscitasjonsråd har en algoritme du bør kunne i søvne.

Først sjekker du sikkerheten – at det er trygt for både deg og pasienten. Så sjekker du respons ved å riste forsiktig i skuldrene og rope: «Hei, er du våken?» Får du ingen respons, roper du på hjelp og ber noen ringe 113 og hente hjertestarteren, AED-en. Deretter åpner du luftveien ved å bøye hodet bakover og løfte haken, og sjekker pusten ved å se, lytte og kjenne i inntil 10 sekunder. Puster ikke pasienten normalt, starter du HLR: 30 brystkompresjoner som er 5 til 6 centimeter dype og har en frekvens på 100 til 120 i minuttet, etterfulgt av 2 innblåsinger på cirka ett sekund hver. Du fortsetter med dette 30:2-forholdet til ambulansen overtar eller pasienten våkner.

Når hjertestarteren kommer, slår du den på og følger stemmeinstruksjonene. Du fester elektrodene på bar brystkasse og lar AED-en analysere hjerterytmen – og under analysen er det helt avgjørende at ingen rører pasienten, fordi det kan forstyrre målingen. Anbefaler AED-en sjokk, gir du sjokk, og deretter fortsetter du HLR med en gang. Hjertestarteren er smart: den gir bare sjokk når hjerterytmen er av en type som faktisk lar seg sjokke. Sammen utgjør disse handlingene en kjede som gir pasienten den beste sjansen til å overleve.

Når pasienten puster – men er bevisstløs

Ikke alle akutte situasjoner er hjertestans. Noen ganger finner du en person som er bevisstløs, men som puster normalt. Da skal du ikke starte HLR – da skal du sikre at luftveiene holder seg åpne, og det gjør du med stabilt sideleie.

Du kneler ved siden av personen og legger den nærmeste armen ut i 90 graders vinkel. Du legger den andre hånden mot kinnet med håndflaten ut, bøyer det borterste kneet og ruller personen mot deg. Til slutt justerer du hodet slik at luftveien er åpen, og kontrollerer pusten jevnlig. Hensikten er viktig å forstå: stabilt sideleie hindrer at tungen faller bakover og blokkerer luftveien, og det hindrer at eventuelt oppkast blir aspirert ned i lungene. Aspirasjon – at mat, oppkast eller væske trekkes ned i luftveiene – kan føre til kvelning eller lungebetennelse, og er nettopp det vi vil unngå.

En annen akutt situasjon er at noen får et fremmedlegeme i halsen. Her må du vurdere hvor alvorlig det er. Ved mild obstruksjon, der personen fortsatt kan hoste, oppmuntrer du til kraftig hosting – hosten er kroppens egen og mest effektive metode. Ved alvorlig obstruksjon, der personen ikke kan hoste eller puste, gir du først 5 ryggslag mellom skulderbladene med håndroten, og deretter 5 buktrykk – det vi kaller Heimlich-manøveren. Du veksler mellom 5 ryggslag og 5 buktrykk til fremmedlegemet løsner. Løsner det ikke, ringer du 113, og blir personen bevisstløs, starter du HLR.

Å være forberedt

De beste akutthåndteringene skjer ikke tilfeldig – de hviler på forberedelse. Derfor skal alle helseinstitusjoner ha en akuttberedskapsplan, og du må kjenne din rolle i den.

En akuttberedskapsplan beskriver hvor akuttutstyret oppbevares – hjertestarteren, førstehjelpsvesken og oksygenet. Den sier hvem som har ansvar i akutte situasjoner, hvilke prosedyrer som gjelder for varsling internt og eksternt, og hvordan man evakuerer ved brann eller andre katastrofer. Som helsefagarbeider skal du vite hvor akuttutstyret er, og at det fungerer. Du skal kunne bruke hjertestarteren og grunnleggende førstehjelputstyr. Du skal kjenne varslingsrutinene på din arbeidsplass. Og du skal delta på regelmessig opplæring og øvelser i HLR og akuttberedskap.

Nettopp det siste er viktigere enn mange tror. Førstehjelpsferdigheter ruster, og i en ekte krise faller du tilbake på det du har trent på, ikke det du leste en gang. Tenk tilbake på beboeren på gulvet: hvis du har øvd, vil hendene dine vite hva de skal gjøre selv om hjertet ditt hamrer. Sikkerhet, respons, rop på hjelp, åpne luftveien, sjekk pusten – og så enten stabilt sideleie eller HLR. Forberedelsen er det som gjør at du klarer å holde hodet kaldt når det gjelder som mest.

Oppsummering

Gjennom møtet med beboeren på gulvet har du sett at førstehjelp og akuttberedskap er livsviktig kompetanse. HLR med 30:2-forholdet og bruk av hjertestarter kan redde liv ved hjertestans, og kjeden av handlinger – sikkerhet, respons, varsling, luftvei, pust, HLR og AED – må sitte.

Stabilt sideleie sikrer frie luftveier hos bevisstløse som puster, og hindrer aspirasjon. Ved fremmedlegeme i luftveiene veksler du mellom ryggslag og buktrykk. Og alt dette hviler på forberedelse: en akuttberedskapsplan, kunnskap om hvor utstyret er, og regelmessig trening som gjør at hendene dine vet hva de skal gjøre når det gjelder. Din oppgave er ikke å stille diagnose, men å holde mennesket i live til mer kvalifisert hjelp kommer.