3.4 Legemiddelhåndtering

Når en liten tablett betyr alt

Du står med en pose tabletter i hånda og er på vei inn til en beboer. Det ser så enkelt ut – noen piller og et glass vann. Men i den lille handlingen ligger noe av det mest ansvarsfulle du gjør som helsefagarbeider. For en feil her – feil dose, feil pasient, feil medisin – kan i verste fall føre til forgiftning, at behandlingen ikke virker, eller død.

Derfor er legemiddelhåndtering strengt regulert. Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell fra 2008 bestemmer hvem som kan gjøre hva. Som helsefagarbeider kan du dele ut ferdig istandgjorte legemidler fra dosett eller multidose, gi dem til pasienten og påse at de tas riktig, observere virkning og bivirkninger, og dokumentere at legemidlet er gitt.

Men det er en viktig grense du må kjenne: du kan ikke selv gjøre i stand, altså klargjøre, legemidler – med mindre du har fått særskilt opplæring og delegert myndighet fra virksomheten. Å vite hva du har lov til, og hva du ikke har lov til, er en del av det å håndtere medisiner forsvarlig.

De syv R-ene – din beste venn

Hvordan unngår du de farlige feilene? Svaret er en huskeregel som har reddet utallige pasienter fra skade: de syv R-ene. Tenk på dem som syv kontrollspørsmål du går gjennom hver eneste gang, helt til de sitter i ryggmargen.

Den første R-en er riktig pasient – du kontrollerer at legemidlet er til rett person ved å bruke navn og fødselsdato. Den andre er riktig legemiddel, at det faktisk er den medisinen som er forskrevet. Den tredje er riktig dose, at mengden stemmer med det legen har ordinert. Den fjerde er riktig administrasjonsform – om det skal være tablett, mikstur, injeksjon, plaster eller inhalasjon. Den femte er riktig tid, at du gir det til rett tidspunkt, enten morgen, middag, kveld eller natt. Den sjette er riktig dokumentasjon, at du fører at medisinen er gitt – og også dersom den er nektet eller kastet opp. Og den sjuende er riktig observasjon, at du følger med på om medisinen virker som den skal, og om det kommer bivirkninger.

La oss gjøre det konkret med en morgenrunde fra multidose. Du vasker hendene, henter posen og kontrollerer at den er til riktig pasient med navn og fødselsdato. Du sjekker at tidspunktet stemmer, og at posen er uåpnet og innholdet ser normalt ut. Hos beboeren bekrefter du identiteten, gir tablettene med vann og påser at de svelges. Du observerer om hun har svelgevansker eller reagerer uventet, og dokumenterer at medisinen er gitt. Nekter hun, eller kaster hun opp, dokumenterer du det og varsler sykepleier. De syv R-ene er ikke byråkrati – de er sikkerhetsnettet ditt.

Tabletter, plaster og en farlig snarvei

Legemidler finnes i mange former, og hver form krever sin håndtering. Du må vite forskjellen, for noen ganger kan en uskyldig snarvei bli livsfarlig.

De orale legemidlene tas gjennom munnen. Vanlige tabletter og kapsler svelges hele med vann. Brusetabletter løses i vann, og mikstur er flytende og doseres med målebeger. Til hud og slimhinner finnes salver, kremer og geler som smøres på, plaster som avgir virkestoff gjennom huden over tid, stikkpiller som settes i endetarmen, og øyedråper og øresalve. Til luftveiene har vi inhalatorer og forstøverapparat. Og noen legemidler gis som injeksjon, under huden eller i muskelen – men dette krever delegering og opplæring.

Så kommer den farlige snarveien. En beboer har vanskelig for å svelge, og du fristes til å knuse tabletten i litt syltetøy. Men noen tabletter må aldri knuses: depottablettene. De er laget for å frigjøre virkestoffet langsomt over mange timer, ved hjelp av et spesielt overtrekk eller en matrise. Knuser du en depottablett, ødelegger du denne mekanismen, og hele dosen frigjøres på en gang. Det kan gi en kraftig overdose – og er spesielt farlig ved sterke smertestillende opioider og hjertemedisiner. Er du i tvil om en tablett kan knuses, må du alltid spørre sykepleier eller sjekke. Den lille snarveien er ikke verdt risikoen.

Etter at medisinen er gitt

Jobben er ikke ferdig når tabletten er svelget. Den sjuende R-en – riktig observasjon – minner deg om at du nå skal følge med på hvordan brukeren reagerer. Mange legemidler gir bivirkninger, og din observasjon kan fange dem opp før de blir alvorlige.

Noen bivirkninger bør du kjenne godt. Kvalme og oppkast er vanlig ved mange legemidler, særlig antibiotika og opioider. Svimmelhet og fallfare øker ved blodtrykksmedisiner og beroligende midler – her må du være ekstra oppmerksom, fordi et fall kan få store følger for en eldre bruker. Forstoppelse er svært vanlig ved opioidbruk, og bør forebygges. Allergiske reaksjoner viser seg som utslett, kløe og hevelse, og i sjeldne, alvorlige tilfeller som anafylaksi. Og blødningstendens er noe du må følge med på ved blodfortynnende midler.

Når du ser uventede reaksjoner, rapporterer du alltid til sykepleier eller lege, og du dokumenterer observasjonene dine i pasientjournalen. Det er også verdt å være klar over legemiddelinteraksjoner – at to eller flere legemidler kan påvirke hverandres virkning og enten forsterke eller svekke effekten. Eldre med mange medisiner er spesielt utsatt. Du trenger ikke kunne alle interaksjonene utenat, men du må vite at de finnes, og melde fra ved uventede reaksjoner. På den måten er observasjonen din en del av sikkerhetsnettet rundt brukeren.

Oppsummering

Gjennom denne fortellingen har du sett at den lille handlingen å gi en tablett bærer et stort ansvar. Forskriften regulerer hvem som kan gjøre hva med legemidler, og som helsefagarbeider kan du dele ut og gi ferdig istandgjorte medisiner, men ikke selv klargjøre dem uten delegert myndighet.

De syv R-ene er ditt viktigste verktøy mot legemiddelfeil og skal følges hver eneste gang. Du må kjenne de ulike legemiddelformene – og huske den livsviktige regelen om at depottabletter aldri skal knuses. Etter at medisinen er gitt, fortsetter jobben med observasjon av virkning og bivirkninger, og du må være oppmerksom på legemiddelinteraksjoner, særlig hos eldre med mange medisiner. All legemiddeladministrering skal dokumenteres, og uventede reaksjoner rapporteres. Nøyaktighet og kunnskap er det som gjør deg trygg å stole på.