2.6 Velferdsteknologi og digitale verktøy

Den usynlige fienden

Du kan ikke se dem. De er for små for det blotte øye. Likevel rammer de tusenvis av pasienter hvert år, forlenger sykdom, gir komplikasjoner og tar i verste fall liv. Helsetjenesteassosierte infeksjoner – smitte som oppstår mens noen er under behandling – er en av de største truslene mot pasientsikkerheten. Og du, som helsefagarbeider, står midt i frontlinjen.

Det er nemlig en viktig sannhet du må ta inn over deg: med daglig, nær kontakt med brukerne er du både en mulig smittespreder og en nøkkelperson i å hindre smitte. Hendene dine kan bære smitte fra én beboer til en annen – eller de kan stoppe den.

Smittevern handler om fire ting. Å forebygge at infeksjoner oppstår. Å begrense spredning av smittsomme sykdommer. Å beskytte brukere, pårørende, kolleger og deg selv. Og å bidra til ansvarlig antibiotikabruk for å motvirke resistens. Grunnmuren i alt dette er de basale smittevernrutinene, som skal følges i absolutt all kontakt med brukere – uansett om du vet at det finnes en infeksjon eller ikke. På toppen kommer spesielle isoleringsregimer når en smittsom sykdom er kjent eller mistenkt.

Smittekjeden – og hvordan du bryter den

For å forstå hvordan du stopper smitte, må du forstå hvordan den oppstår. Tenk på smittekjeden som en kjede med fem ledd. Alle fem må være på plass for at noen skal bli syke – og bryter du bare ett av dem, stopper smitten.

Det første leddet er smittestoffet, altså mikroorganismen: bakterier, virus, sopp eller parasitter. Det andre er smittekilden eller reservoaret – der smittestoffet lever og formerer seg, enten det er mennesker, dyr, mat, vann eller overflater. Det tredje er smitteveien, altså hvordan smittestoffet overføres. Her finnes flere muligheter: kontaktsmitte direkte fra hud til hud eller indirekte via gjenstander, dråpesmitte fra hoste og nys med en rekkevidde på én til to meter, luftbåren smitte via små aerosoler som kan sveve lenge i lufta, fekal-oral smitte fra avføring til munn via forurenset mat eller vann, og blodsmitte via blod og kroppsvæsker. Det fjerde leddet er inngangsporten – stedet der smittestoffet kommer inn i kroppen, som sår, slimhinner, luftveier eller mage-tarm. Det femte og siste er mottakeren: en person som er mottakelig, og som er ekstra utsatt hvis immunforsvaret er svekket av alder, sykdom eller sår.

Når du vasker hendene, bryter du smitteveien. Når du bruker hansker, beskytter du inngangsporten. Når du isolerer en smittekilde, stopper du kjeden ved kilden. Alt smittevern handler i bunn og grunn om dette: å finne et ledd du kan bryte.

Hendene som redder liv

Hvis du bare skal huske én ting fra dette kapittelet, så er det dette: håndhygiene er det viktigste enkelttiltaket i alt smittevern. De basale smittevernrutinene bygger på dette og skal følges i all pasientkontakt.

Håndhygiene gjøres på to måter. Hånddesinfeksjon med alkoholbasert middel tar minst 20 sekunder, mens håndvask med såpe og vann brukes når hendene er synlig skitne, og tar minst 40 sekunder. Du utfører håndhygiene før og etter pasientkontakt, før rene og aseptiske prosedyrer, etter at du har vært i kontakt med kroppsvæsker, og etter at du har vært borti pasientens omgivelser. La oss ta morgenstellet som eksempel. Før du går inn, desinfiserer du hendene. Under stellet tar du på hansker før du berører sår eller slimhinner, og du bytter hansker mellom skitne og rene oppgaver – for eksempel mellom intimvask og ansiktsvask – med håndhygiene imellom. Etter stellet tar du av hanskene, desinfiserer hendene og rydder utstyret.

Men håndhygiene er bare det første av de basale rutinene. Du bruker personlig beskyttelsesutstyr riktig: hansker ved kontakt med blod, kroppsvæsker, slimhinner og skadet hud, frakk eller forkle ved fare for søl og sprut, munnbind ved fare for dråpesmitte og øyebeskyttelse ved fare for sprut i øynene. Du følger hoste- og nysehygiene ved å hoste i papir eller albuekroken og kaste papiret med en gang. Du håndterer skarpe gjenstander trygt – kaster brukte kanyler rett i kanyleboksen og setter aldri hetten tilbake på en kanyle. Og du sørger for renhold og desinfeksjon av utstyr og overflater mellom pasienter. Til sammen er dette en mur som bremser smitten lenge før den får fotfeste.

Når smitten må holdes inne

Noen ganger er ikke de basale rutinene nok. Når en smittsom sykdom er kjent eller mistenkt, kommer isoleringsregimene inn som tilleggstiltak – og hvilket regime du bruker, avhenger av hvordan sykdommen smitter.

Kontaktisolering brukes ved sykdommer som smitter via kontakt, som MRSA, VRE og norovirus. Da trenger brukeren enerom med eget toalett, og du bruker hansker og beskyttelsesfrakk ved all kontakt, har eget utstyr på rommet og er nøye med renhold. Dråpeisolering brukes ved dråpesmitte, som influensa og RS-virus, med enerom og munnbind innen én til to meters avstand. Luftsmitteisolering brukes ved luftbåren smitte som tuberkulose, meslinger og vannkopper – og er det strengeste regimet. Her trengs enerom med undertrykksventilasjon der lufta suges ut, åndedrettsvern av typen FFP3 ved all inngang, og døra skal holdes lukket. Til sist finnes beskyttende isolering, også kalt omvendt isolering, som ikke skal holde smitte inne, men ute – for å beskytte brukere med alvorlig svekket immunforsvar mot smitte fra omgivelsene.

La oss gjøre det konkret. En beboer på sykehjemmet har fått påvist MRSA og er kontaktisolert. Du skal gjennomføre morgenstellet. Først forbereder du alt utstyret utenfor rommet, slik at du slipper å gå ut og inn, og utfører håndhygiene. Inne tar du på beskyttelsesfrakk og hansker, og gjennomfører stellet med like god omsorg som ellers, med utstyr som er dedikert til rommet. Etterpå kaster du engangsutstyr på rommet, tar av hanskene, ruller frakken med utsiden inn og kaster den, og utfører grundig håndhygiene før du går ut. Skittentøy legges i egen merket pose, og avfall håndteres som smittefarlig. Men husk det menneskelige: isolering kan oppleves ensomt og belastende. Forklar beboeren hvorfor tiltakene er nødvendige, og gi ekstra sosial oppmerksomhet. God smittevern og god omsorg går hånd i hånd.

Når medisinene slutter å virke

Det finnes en trussel som vokser i det stille, og som WHO regner som en av verdens største helsetrusler: antibiotikaresistens. Det betyr at bakterier utvikler evne til å motstå antibiotika, slik at medisiner som tidligere virket, ikke lenger har effekt. Tenk deg en framtid der en enkel infeksjon igjen kan bli livstruende fordi ingen antibiotika biter på den. Det er dit vi er på vei hvis vi ikke handler.

Hvorfor oppstår resistens? Av overforbruk av antibiotika i både human- og veterinærmedisin, av feilbruk som for korte kurer og unødvendig forskrivning, av spredning av resistente bakterier i helseinstitusjoner, og av at det utvikles for få nye antibiotika. Konsekvensene er alvorlige: infeksjoner blir vanskeligere å behandle, sykdomsforløpene blir lengre, flere dør av infeksjoner som før var enkle å kurere, og kostnadene for helsetjenesten øker. Noen resistente bakterier bør du kjenne navnene på: MRSA (meticillinresistente gule stafylokokker), VRE (vankomycinresistente enterokokker) og ESBL (bakterier som lager bredspektrede betalaktamaser).

Så hva kan du gjøre? Mer enn du kanskje tror. Du følger basale smittevernrutiner nøye for å hindre at resistente bakterier sprer seg. Du ber aldri om antibiotika til deg selv uten at en lege har vurdert det. Du informerer brukere om å fullføre antibiotikakurer som er foreskrevet – avbrutte kurer er en av hovedårsakene til resistens. Du melder fra ved mistanke om resistente bakterier, og du støtter opp under nasjonale kampanjer mot antibiotikaresistens. Hver gang du gjør håndhygiene riktig, er du med i den globale dugnaden mot en av vår tids største helsetrusler.

Oppsummering

Gjennom denne fortellingen har du møtt den usynlige fienden og lært hvordan du kjemper mot den. Smittekjeden består av fem ledd – smittestoff, smittekilde, smittevei, inngangsport og mottaker – og bryter du bare ett av dem, stopper smitten. De basale smittevernrutinene er grunnmuren i alt smittevern og skal følges i all pasientkontakt, med håndhygiene som det aller viktigste enkelttiltaket.

Når smitte er kjent eller mistenkt, bruker du isoleringsregimer tilpasset smittemåten: kontakt, dråpe, luft eller beskyttende isolering. Morgenstellet hos MRSA-beboeren viste at smittevern og menneskelig omsorg må gå sammen. Og over alt dette henger antibiotikaresistensen, en av verdens største helsetrusler, der din nøyaktighet med rutiner og din veiledning av brukere virkelig betyr noe. Godt smittevern handler om kunnskap, rutiner og holdninger – og om å tørre å si fra når du ser brudd, selv når det er travelt.