2.4 Pasient- og brukerrettigheter

Mat og bevegelse som medisin

Tenk deg at du går inn i fellesstua på et sykehjem en formiddag. Beboerne sitter stille i hver sin stol. Noen døser, noen ser tomt ut i lufta. Det er fredelig, men det er også noe som mangler – liv, bevegelse, energi. Som helsefagarbeider er det nettopp her du kan gjøre en forskjell som få andre kan.

Fysisk aktivitet og riktig ernæring er to av de aller viktigste faktorene for god helse gjennom hele livet. Det handler ikke bare om å unngå sykdom. Riktig kosthold og bevegelse forebygger livsstilssykdommer som diabetes, hjerte-karsykdom og overvekt. Det er en sentral del av behandlingen ved mange sykdommer, og det er helt avgjørende når noen skal rehabiliteres etter skade eller sykdom. Og kanskje viktigst av alt: aktivitet og god mat gir bedre humør, bedre søvn, mer energi og høyere livskvalitet.

Men det finnes en skjult fiende på mange sykehjem og i mange hjem. Forskning viser at opptil 45 prosent av eldre på sykehjem er underernært eller står i fare for å bli det. Det er nesten halvparten. Underernæring sniker seg inn stille, ofte uten at noen merker det før vekta plutselig har falt. Din oppgave er å se det før det går for langt – og vite hva du skal gjøre.

Litt aktivitet er alltid bedre enn ingen

Helsedirektoratet har klare anbefalinger for hvor mye vi bør bevege oss. For voksne gjelder minst 150 minutter med moderat intensitet i uka – det kan være rask gåing – eller 75 minutter med høy intensitet. I tillegg bør vi gjøre muskelstyrkeøvelser minst to ganger i uka og bryte opp lange perioder med stillesitting. For eldre over 65 kommer noe ekstra: balansetrening for å forebygge fall, og funksjonell trening som styrker evnen til å klare hverdagen.

Men her er det viktige poenget for deg som helsefagarbeider: aktiviteten skal alltid tilpasses brukerens helsetilstand, funksjonsnivå og ønsker. Du møter mennesker med svært ulike behov. Har brukeren hjerte-karsykdom, holder du deg til moderat intensitet og unngår overbelastning – gjerne i samråd med lege. Ved diabetes hjelper regelmessig aktivitet å holde blodsukkeret under kontroll. Ved KOLS jobber du med pusteøvelser og tilpasset utholdenhet. Ved demens fungerer enkle, kjente aktiviteter best – en tur i kjent terreng, musikk, bevegelse. Og har brukeren en funksjonsnedsettelse, finner du tilpassede øvelser og kreative løsninger med hjelpemidler.

Det du aldri må glemme, er at noe aktivitet alltid er bedre enn ingenting. Du trenger ikke få beboeren til å løpe maraton. Tilbake i fellesstua kan du starte med det enkle: la beboerne gjøre mest mulig selv under morgenstellet, oppfordre dem til å gå til spisesalen i stedet for å bli trillet, og la dem som kan, være med på små gjøremål som å dekke bord. Så bygger du videre med daglige sitteøvelser, ukentlig stolgymnastikk med musikk og turer i hagen. Husk å vurdere fallrisiko, ha hjelpemidler klare og kjenne brukerens medisiner. Og bruk fellesskapet – sosiale aktiviteter motiverer langt mer enn trening alene.

Når kroppen ikke får nok

La oss møte Borghild. Hun er 87 år og bor på sykehjemmet der du jobber. De siste ukene har du lagt merke til at hun spiser lite. Hun har gått ned tre kilo på en måned. «Maten smaker ikke godt,» sier hun, «og jeg er ikke sulten.» Dette er ikke bare en gammel dame som spiser lite. Dette er et varsko du må ta på alvor.

For å forstå hva som skjer, må du vite litt om hva kroppen trenger. Karbohydrater er kroppens viktigste energikilde og bør utgjøre 45–60 prosent av energiinntaket. Proteiner bygger og reparerer muskler og vev og bør stå for 10–20 prosent. Fett gir energi, bygger cellemembraner og hjelper oss å ta opp fettløselige vitaminer, og bør utgjøre 25–40 prosent. I tillegg trenger vi mikronæringsstoffer – vitaminer og mineraler i små, men livsviktige mengder – og rundt 1,5 til 2 liter væske om dagen. Eldre som Borghild har ekstra behov for protein og vitamin D, samtidig som appetitten og smaksopplevelsen ofte er redusert og faren for dehydrering høyere.

Når du oppdager noe slikt, gjelder det å være systematisk. Først gjør du en ernæringsscreening med et validert verktøy som MNA (Mini Nutritional Assessment), registrerer vekt, høyde og BMI, og dokumenterer vektnedgangen. Tre kilo på én måned er bekymringsfullt. Deretter leter du etter årsaker: Har Borghild tannproblemer eller sår i munnen? Tar hun medisiner som påvirker smak og appetitt? Kan det være depresjon, sorg eller svelgevansker? Spiser hun alene? Så setter du inn tiltak: tilby maten hun liker, gi små og hyppige måltider med høyt næringsinnhold, berik maten med fløte, smør og olje for ekstra kalorier, og tilby næringsdrikker mellom måltidene. Skap et trivelig måltidsmiljø med pent dekket bord og selskap. Og meld alltid fra til sykepleier og lege. Til slutt følger du opp: vei henne ukentlig og evaluer tiltakene etter et par uker.

Riktig kost til rett person

Kostholdsplanlegging handler om å sørge for at brukeren faktisk får dekket sine ernæringsbehov. Helsedirektoratets kostråd er et godt utgangspunkt for de fleste: spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær daglig, velg grove kornprodukter, spis fisk to-tre ganger i uka, velg magre meieriprodukter, begrens rødt og bearbeidet kjøtt, bruk matoljer og myk margarin, og hold igjen på sukker og salt.

Men et sykehjem eller en hjemmetjeneste er full av mennesker som ikke kan følge de samme rådene. Her må du tenke individuelt. Ved diabetes fordeler du måltidene jevnt, begrenser raske karbohydrater og satser på fiber og fullkorn. Ved hjerte-karsykdom holder du igjen på salt og mettet fett og serverer mye fisk, frukt og grønnsaker. Ved nyresykdom kan det være nødvendig å begrense protein, kalium og fosfor – men alltid etter legens anvisning. Har brukeren dysfagi, altså svelgevansker, må maten konsistenstilpasses: moset, findelt eller tyntflytende, slik at den er trygg å svelge. Ved allergier og intoleranser unngår du allergenene, men passer på at brukeren likevel får dekket næringsbehovet med gode alternativer.

Til sist må du huske at mat er kultur og identitet. Respekter kostholdstradisjoner knyttet til religion og livssyn – halal, kosher, vegetarisme. For mange er måltidet et av dagens høydepunkter, og det du serverer, sier noe om hvor godt brukeren blir sett.

Oppsummering

Gjennom denne fortellingen har du sett hvordan aktivitet og mat fungerer som medisin i helsefagarbeiderens hverdag. Fysisk aktivitet skal alltid tilpasses brukerens helsetilstand, funksjonsnivå og ønsker, og selv små grep – hverdagsaktivitet, stolgymnastikk, en tur i hagen – betyr mye. Husk at noe aktivitet alltid er bedre enn ingen.

Underernæring er et alvorlig og utbredt problem, særlig blant eldre. Møtet med Borghild viste hvor viktig det er å gjøre en systematisk ernæringsscreening med verktøy som MNA, lete etter årsaker og sette inn målrettede tiltak som små, næringstette måltider, beriket mat og et godt måltidsmiljø. Kostholdsplanleggingen må tilpasses brukerens sykdom, svelgefunksjon, allergier og kulturelle bakgrunn. Som helsefagarbeider er du den som observerer, tilrettelegger og melder fra når noe ikke stemmer – og det ansvaret kan være forskjellen på god og dårlig helse for dem du tar vare på.