6.3 HMS og ergonomi i praksis

Ryggen din skal vare hele yrkeslivet

Tenk deg at du er 25 år og akkurat ferdig utdannet helsefagarbeider. Du gleder deg til å hjelpe mennesker. Men ti år senere har en kollega så vond rygg at hun må slutte i yrket. Forskjellen mellom dere to handler ofte ikke om flaks, men om kunnskap: kunnskap om hvordan du tar vare på din egen kropp i jobben.

Arbeid i helse- og omsorgssektoren er fysisk og psykisk krevende. Tunge løft, ugunstige arbeidsstillinger og emosjonelle belastninger kan over tid føre til yrkesskader og sykefravær. Godt HMS-arbeid og riktig ergonomi er avgjørende for at du skal holde ut.

HMS står for helse, miljø og sikkerhet, og er systematiske tiltak for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø som ivaretar både fysisk og psykisk helse. Arbeidsmiljøloven og internkontrollforskriften legger det juridiske grunnlaget. I dette kapittelet skal vi se på de særlige utfordringene i helsesektoren, ergonomiske prinsipper for forflytning og løft, vanlige yrkesskader og hvordan de forebygges, og ikke minst dine rettigheter og plikter.

Fire typer belastning som sliter på deg

For å forebygge skader må du vite hva som faktisk truer kroppen din. Helsesektoren har fire hovedtyper belastning.

De fysiske belastningene er kanskje mest åpenbare: forflytning og løft av pasienter, arbeid i ugunstige stillinger der du står bøyd eller vridd, statisk arbeid der du står og går mye, og ensidige, gjentatte bevegelser. Så har du kjemiske og biologiske faktorer: kontakt med kroppsvæsker og smittefarlig materiale, bruk av rengjørings- og desinfeksjonsmidler, risiko for stikk- og kuttskader, og allergiutløsende stoffer.

De psykososiale belastningene glemmes ofte, men er like reelle: tidspress og høyt arbeidspress, de emosjonelle kravene ved å arbeide med syke og døende, vold og trusler fra brukere, og belastningen ved nattarbeid og turnus. Til slutt kommer de organisatoriske forholdene, som underbemanning og bruk av vikarer, manglende opplæring, uklare ansvarsforhold og lite innflytelse på egen arbeidssituasjon.

Når vi nå går videre til selve teknikken, er det den første gruppen — de fysiske belastningene — vi skal angripe direkte. For her finnes det konkrete grep som kan spare ryggen din i mange år.

Forflytning uten å ødelegge ryggen

Forflytning av pasienter er en av de vanligste årsakene til belastningsskader blant helsepersonell. Heldigvis kan riktig fremgangsmåte redusere risikoen kraftig. Tenk deg at du skal flytte en beboer med nedsatt bevegelighet fra seng til rullestol.

Først vurderer du situasjonen: Hva kan pasienten gjøre selv? Trenger du hjelp fra en kollega? Hvilke hjelpemidler finnes? Er det nok plass? Kanskje finner du ut at beboeren kan støtte noe med bena, men trenger hjelp med overkroppen, og at én hjelper er nok dersom du bruker en ståheis.

Så bruker du kroppen riktig. Stå med bena i hoftebredde og knærne lett bøyd. Hold ryggen rett — du bøyer i knærne, ikke i ryggen. Jobb tett inntil pasienten, og bruk kroppsvekten og tyngdekraften framfor bare muskelkraft. Deretter bruker du hjelpemidler: glidebrett og glidematter ved sideforflytning, personløfter som takheis eller mobil løfter når pasienten ikke kan stå, dreieskive og ståstativ, og en seng som kan heves og senkes til riktig høyde. Til slutt samarbeider du med pasienten: forklar hva du skal gjøre, gi tydelige instrukser som «på tre ruller vi», utnytt restfunksjonen og gi pasienten tid til å forberede seg.

I praksis: du setter rullestolen ved sengen med bremsen på, hever sengen, plasserer løfteseilet, informerer beboeren om at heisen skal løfte henne, aktiverer heisen, dreier henne sakte over stolen og senker forsiktig ned, før du sjekker at hun sitter godt. Uten hjelpemiddel ville den samme forflytningen krevd to personer og gitt stor belastning på rygg og skuldre. Hjelpemidlene er ikke juks — de er forskjellen på en sliten rygg og en frisk rygg.

Skadene, forebyggingen og retten til å si nei

Selv med god teknikk finnes det typiske skader du bør kjenne. Ryggplager kommer av tunge løft og vridning, og forebygges med hjelpemidler og riktig løfteteknikk. Skulder- og nakkeplager skyldes arbeid over skulderhøyde og statisk belastning, og forebygges ved å justere arbeidshøyde og ta pauser. Kne- og hofteplager kommer av mye stående og gående arbeid, og motvirkes med gode sko og variasjon. Stikkskader fra kanyler og skarpe gjenstander forebygges ved å bruke avfallsbokser og aldri sette hetten tilbake på kanylen. Og psykiske belastninger fra stress, vold og emosjonelt arbeid forebygges gjennom veiledning, debrifing og gode turnusordninger.

I hverdagen koker forebygging ned til noen enkle vaner: bruk alltid de hjelpemidlene som finnes, be om hjelp — det er ikke et svakhetstegn — varier arbeidsstillingene gjennom dagen, ta pauser og strekk deg, og meld fra om manglende utstyr eller farlige situasjoner.

Men hva om du blir bedt om å gjøre noe uforsvarlig? Da har du en viktig rett. Etter arbeidsmiljøloven paragraf 2-3 har du både rett og plikt til å si nei til arbeidsoppgaver som utgjør en alvorlig fare for liv og helse. Blir du bedt om å forflytte en tung pasient alene uten hjelpemidler, har du lov til å si fra, be om hjelp eller utstyr, og dokumentere situasjonen som et avvik.

Du står heller ikke alene. Verneombudet er arbeidstakernes representant i HMS-spørsmål og har til og med rett til å stanse farlig arbeid. Tillitsvalgt representerer de ansatte i forhandlinger med arbeidsgiver. Begge er viktige støttespillere hvis du opplever problemer med arbeidsmiljøet.

Oppsummering

Vi begynte med en enkel sannhet: ryggen din skal vare hele yrkeslivet, og kunnskap er det som avgjør om den gjør det. HMS handler om systematiske tiltak for et forsvarlig arbeidsmiljø, og helsesektoren har fysiske, kjemiske, biologiske, psykososiale og organisatoriske belastninger.

Ergonomi ved forflytning reduserer risikoen for skade: du vurderer situasjonen, bruker kroppen riktig ved å bøye i knærne og ikke i ryggen, bruker hjelpemidler som personløftere, glidematter og dreieskiver, og samarbeider med pasienten. Vanlige yrkesskader er ryggplager, skulderplager og stikkskader. Husk at du har rett til å si nei til uforsvarlige oppgaver etter arbeidsmiljøloven paragraf 2-3, og at verneombudet er din representant og kan stanse farlig arbeid.