8.4 Frivillige organisasjoner og pårørende

Datteren som er bekymret

Gerd er 91 år og bor på sykehjem. Datteren hennes, Kari, kommer på besøk to ganger i uka, men hun er bekymret -- hun synes moren virker ensom. Kanskje kjenner du igjen situasjonen. Mange pårørende bærer på en uro for sine nærmeste, og samtidig er de en av de aller viktigste ressursene pasienten har.

Pårørende og frivillige organisasjoner spiller en uunnværlig rolle i helse- og omsorgstjenesten. Pårørende er ofte den viktigste ressursen for pasienten, og frivillige bidrar med aktiviteter og sosialt samvær som beriker livene til brukerne. I denne fortellingen skal vi se på pårørendes rolle og rettigheter, belastningene mange pårørende bærer, hva frivillige organisasjoner bidrar med, og hvordan du som helsefagarbeider samarbeider med begge.

Først en viktig avklaring: hvem er egentlig pårørende? Det er de personene pasienten selv oppgir som sine nærmeste. Det trenger ikke være familie -- det kan også være venner eller andre nærpersoner. Pasienten bestemmer selv. Pårørende har rettigheter etter pasient- og brukerrettighetsloven, inkludert rett til informasjon med samtykke, rett til medvirkning og rett til å klage. For Gerd er Kari hennes nærmeste, og det gir Kari både en rolle og noen rettigheter.

Pårørende -- en ressurs som også trenger støtte

Kari kjenner moren sin bedre enn noen av oss på sykehjemmet. Det er nettopp dette som gjør pårørende til en så viktig ressurs. De kjenner pasienten best -- historie, preferanser og vaner. De gir emosjonell støtte og trygghet, bidrar til praktisk hjelp i hverdagen, kan være talsperson for pasienten, og motiverer til aktivitet og deltakelse. Når vi ikke vet hva Gerd liker, kan Kari fortelle oss det.

Pårørende har også rettigheter: rett til informasjon om pasientens tilstand med samtykke, rett til å medvirke i planlegging av tjenester, rett til avlastning ved tunge omsorgsoppgaver, rett til veiledning og opplæring, og klagerett.

Men her er noe vi lett glemmer: pårørenderollen kan være tung. Pårørendebelastning er reell. Mange pårørende opplever fysisk og psykisk slitasje. Det er risiko for sosial isolasjon og depresjon, økonomiske belastninger, og sorg knyttet til en endret relasjon -- for eksempel når en ektefelle med demens ikke lenger kjenner deg igjen. Derfor er det viktig at helsetjenesten også ser pårørendes egne behov. Kari trenger kanskje ikke bare informasjon om moren, men også å bli sett selv. En del av jobben din er å spørre hvordan Kari har det, og å informere henne om avlastningstilbud hvis hun bærer på en omsorgsbyrde hjemme.

Frivillige som beriker hverdagen

For å hjelpe Gerd med ensomheten finnes det en ressurs til: frivillige organisasjoner. I helsefeltet bidrar flere viktige organisasjoner. Røde Kors driver besøkstjeneste og omsorgsarbeid. Frivilligsentralene organiserer lokale aktiviteter og møteplasser. Nasjonalforeningen for folkehelsen driver demensarbeid og aktivitetsgrupper. Mental Helse er en interesseorganisasjon for psykisk helse. Kreftforeningen støtter kreftrammede og pårørende, og Sanitetskvinnene driver sosialt arbeid og folkehelse.

Hva bidrar de frivillige med? De kan være besøksvenn til ensomme, arrangere aktiviteter og turer, gi leksehjelp og drive språkkafe, tilby transport til lege og aktiviteter, lede sorggrupper og samtalegrupper, og holde sosiale arrangementer. For Gerd kan en fast besøksvenn fra Røde Kors gjøre stor forskjell.

Din rolle som helsefagarbeider er å samarbeide godt med både pårørende og frivillige. Overfor pårørende møter du dem med respekt og åpenhet, gir informasjon innenfor taushetsplikten, lytter til deres erfaringer og bekymringer, informerer om rettigheter og støtteordninger, og involverer dem i planlegging der det er naturlig. Overfor frivillige samarbeider du om aktiviteter, gir nødvendig informasjon innenfor taushetsplikten, veileder om individuelle behov, verdsetter og anerkjenner innsatsen deres, og avklarer roller og ansvar.

Slik blir løsningen for Gerd: du inviterer Kari til et pårørendemøte for å drøfte situasjonen, informerer henne om besøksvenntjenesten gjennom Røde Kors, og dere etablerer en fast besøksvenn som kommer hver uke. Du sørger for at Gerd er klar og i godt humør til besøkene, og dere starter et månedlig kaffetreff der pårørende og beboere møtes. Resultatet: Gerd får mer sosialt samvær, Kari føler seg tryggere, og den frivillige beriker hverdagen til Gerd.

Oppsummering

Gjennom Gerd og datteren Kari har vi sett hvor viktige pårørende og frivillige er i helse- og omsorgstjenesten. Pårørende er den eller de pasienten selv oppgir, og de er en viktig ressurs med rettigheter i lovverket -- men pårørendebelastningen må også anerkjennes og avlastes. Frivillige organisasjoner som Røde Kors og Nasjonalforeningen for folkehelsen beriker tjenesten med sosialt samvær og aktiviteter. Godt samarbeid krever respekt, åpenhet og avklarte roller, og taushetsplikten må alltid ivaretas. Det viktigste du tar med deg: du tar ikke bare vare på pasienten, men også på de menneskene rundt -- og du knytter dem sammen med ressursene som finnes.