7.1 Ernæring og kosthold

Maten som bygger og driver oss

En beboer på sykehjemmet har gått ned tre kilo den siste måneden. Hun spiser stadig mindre, og du merker at hun er blitt svakere og mer sliten. Det kan virke som en liten ting -- men dårlig ernæring svekker alt: muskler, immunforsvar, sårheling og humør. Riktig ernæring er rett og slett et av fundamentene for god helse, vekst og funksjon, og som helsefagarbeider har du en nøkkelrolle i å sikre at brukerne får i seg det de trenger.

Maten gir oss to ting på en gang: byggematerialer til å reparere kroppen, og energi til å drive den. Næringsstoffer er stoffene i maten kroppen trenger for å fungere, og de deles i makronæringsstoffer som gir energi, og mikronæringsstoffer som regulerer kroppens prosesser. I tillegg trenger vi vann og kostfiber.

I dette kapittelet skal vi bli kjent med næringsstoffene og hva de gjør, forstå hva energibalanse betyr, gå gjennom de nasjonale kostholdsrådene og nøkkelhullsmerket, og se hvorfor de eldre du har omsorg for, har helt spesielle ernæringsbehov.

Næringsstoffene og hva de gjør

La oss begynne med makronæringsstoffene, de tre store som gir kroppen energi. Karbohydrater er kroppens viktigste energikilde og finnes i brød, ris, pasta, poteter, frukt og grønnsaker. De deles i enkle (sukker) og sammensatte (stivelse og fiber), og de sammensatte gir langvarig energi og jevnere blodsukker -- de bør utgjøre 45-60 prosent av energien. Kostfiber er dessuten viktig for fordøyelsen og forebygger forstoppelse. Proteiner er kroppens byggematerialer, finnes i kjøtt, fisk, egg, melkeprodukter, bønner og nøtter, og er nødvendige for å bygge og reparere celler og vev, for immunforsvaret og for enzymer. De bør utgjøre 10-20 prosent av energien. Fett gir mest energi per gram -- hele 9 kcal mot 4 kcal for de to andre -- og finnes i olje, smør, nøtter, fisk og meieriprodukter. Her er kvaliteten viktig: umettede fettsyrer fra fisk, olivenolje og nøtter er gunstige for hjertet, mens mettet fett bør begrenses. Omega-3 er spesielt viktig for hjerne og hjerte.

Så har vi mikronæringsstoffene -- vitaminer og mineraler -- som trengs i små mengder, men er livsnødvendige. Blant vitaminene er vitamin C viktig for immunforsvar og sårheling, og vitamin D for kalsiumopptak og skjeletthelse; det dannes i huden ved sollys og finnes i fisk og tran. Blant mineralene gir kalsium sterke skjelett og tenner, jern sørger for oksygentransport i blodet, og sink bidrar til immunforsvar og sårheling. Salt, altså natrium, bør begrenses til omtrent 5 gram om dagen.

Til slutt det vi ofte glemmer: vann. Kroppen består av rundt 60 prosent vann, og anbefalt inntak er 1,5-2 liter væske daglig. Dette er ekstra viktig i ditt arbeid, fordi eldre ofte har redusert tørstefølelse og lett blir dehydrerte -- og dehydrering kan gi forvirring, forstoppelse og nedsatt nyrefunksjon.

Balanse, kostholdsråd og de eldres behov

Når vi snakker om vekt og helse, er energibalanse et nøkkelbegrep. Energibalanse betyr at energien du får i deg fra mat og drikke, samsvarer med det kroppen forbruker gjennom basalstoffskifte, fysisk aktivitet og varmeproduksjon. Får du i deg mer enn du forbruker -- positiv energibalanse -- går du opp i vekt; forbruker du mer enn du får i deg, går du ned. Energi måles i kilojoule eller kilokalorier.

For å hjelpe oss å spise riktig gir Helsedirektoratet nasjonale kostholdsråd. De viktigste er å ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, velge fullkorn framfor fint mel, spise fisk to-tre ganger i uken, velge magre meieriprodukter, begrense rødt og bearbeidet kjøtt, velge matoljer framfor smør, begrense tilsatt sukker, holde saltet under 5 gram om dagen, drikke vann som tørstedrikk, og være fysisk aktiv minst 150 minutter i uken. Et praktisk hjelpemiddel i butikken er nøkkelhullsmerket -- et felles nordisk merke som viser at en matvare er et sunnere valg innen sin produktgruppe, med mindre fett, sukker og salt og mer fiber og fullkorn.

Men i ditt arbeid er det de eldres behov som ofte er mest aktuelt, og her er det et viktig poeng: eldre har gjerne lavere energibehov, men like stort eller økt behov for næringsstoffer. Det betyr at maten må være næringstett -- mye næring i forhold til energimengden. Protein er spesielt viktig for å forebygge sarkopeni, det aldersrelaterte muskeltapet som svekker mobilitet og balanse og øker fallrisikoen. Vitamin D og kalsium er viktige for skjelettet. Samtidig har mange eldre nedsatt appetitt, tørst og smak, og da må du tilrettelegge. På sykehjem bør det være minst fire-fem måltider om dagen, nattfasten bør ikke overstige elleve timer, og konsistensen tilpasses ved tygge- og svelgevansker. Tilbake til beboeren som hadde gått ned tre kilo: tiltakene er små, hyppige måltider, å berike maten med fløte, smør, olje eller proteinpulver, å tilby næringsdrikker mellom måltidene, å skape en trivelig spisesituasjon, og å dokumentere matinntaket og veie henne jevnlig. Slik blir maten en del av omsorgen -- ikke bare noe som settes på bordet.

Oppsummering

Vi begynte med beboeren som hadde gått ned i vekt, og endte med konkrete tiltak som gjør maten til en del av omsorgen. Underveis så vi at maten både bygger og driver kroppen.

Næringsstoffene deles i makronæringsstoffer -- karbohydrater, proteiner og fett -- som gir energi, og mikronæringsstoffer -- vitaminer og mineraler -- som regulerer kroppens prosesser, pluss vann og fiber. Energibalanse handler om forholdet mellom inntak og forbruk. De nasjonale kostholdsrådene og nøkkelhullsmerket veileder til sunnere valg. Og aller viktigst i ditt arbeid: eldre trenger ofte næringstett mat med rikelig protein for å unngå sarkopeni, og det er din tilrettelegging og oppmerksomhet som sikrer at de får i seg det de trenger.