6.6 Forebygging av psykisk uhelse

Å fange noe opp i tide

Gunnar på 79 år mistet kona si for et halvt år siden. Han bor alene og får hjemmesykepleie for diabetes. Du merker at han har blitt stillere, at han spiser dårlig, og en dag sier han at han ikke ser poenget med noe lenger. Her står du ved en avgjørende terskel: Hvis ingen reagerer nå, kan sorgen og ensomheten gli over i en depresjon. Men fanges det opp i tide, kan mye snus. Dette er kjernen i forebyggende arbeid.

Forebygging av psykisk uhelse er et av de viktigste satsingsområdene i norsk helsepolitikk, og av god grunn -- det er både menneskelig og samfunnsøkonomisk lønnsomt å forhindre problemer framfor å behandle dem etterpå. Som helsefagarbeider har du en helt spesiell posisjon, fordi du er tett på i hverdagen og kan se de små endringene først.

I dette kapittelet skal vi se på de ulike nivåene av forebygging, lære om beskyttelsesfaktorer og mestringsstrategier som styrker psykisk helse, og forstå hvordan nettverksarbeid og tverrfaglig samarbeid kan fange opp og støtte mennesker som Gunnar.

Tre nivåer og mange beskyttelsesfaktorer

Forebygging handler om tiltak som skal forhindre at psykiske plager og lidelser oppstår eller forverres, og den deles inn i tre nivåer som det er nyttig å kjenne. Universell forebygging er rettet mot hele befolkningen -- undervisning om psykisk helse i skolen, kampanjer mot stigmatisering, gode oppvekstvilkår og trygge nærmiljøer. Selektiv forebygging retter seg mot grupper med forhøyet risiko, som barn av foreldre med psykisk sykdom eller rus, ensomme eldre, og flyktninger. Indikert forebygging retter seg mot personer som allerede viser tegn på plager, gjennom lavterskel samtaletilbud, mestringskurs og tidlig intervensjon ved førstegangspsykose. Forebygging skiller seg fra helsefremmende arbeid, som handler om å styrke det som gir god helse.

For å forebygge må vi forstå hva som beskytter. Beskyttelsesfaktorer er forhold som reduserer risikoen for psykisk uhelse, selv når man er utsatt for risiko. De viktigste er sosial støtte og tilhørighet, gode mestringsferdigheter, positiv selvfølelse, trygg tilknytning, meningsfull aktivitet og fysisk helse. På den andre siden står risikofaktorene -- genetisk sårbarhet, traumer og omsorgssvikt, ensomhet, mobbing, fattigdom, rus, kronisk sykdom og store tap. Mye av det forebyggende arbeidet handler rett og slett om å styrke beskyttelsesfaktorene og dempe risikofaktorene.

En sentral beskyttelsesfaktor er evnen til mestring, og den finnes i flere former. Problemfokusert mestring handler om å identifisere problemet og jobbe aktivt med å løse det -- søke informasjon, lage en plan. Emosjonsfokusert mestring handler om å bearbeide følelsene problemet skaper, gjennom samtale, skriving, avspenning eller aksept av det som ikke kan endres. Sosial mestring handler om å søke støtte hos andre. I tillegg kommer de praktiske byggesteinene for god psykisk helse: regelmessig fysisk aktivitet, nok søvn, sunt kosthold, begrenset alkohol, sosiale relasjoner, meningsfull aktivitet og balanse mellom aktivitet og hvile.

Nettverk, samarbeid og din rolle

Mennesker trives og holder seg friske i fellesskap, og derfor er nettverksarbeid en hjørnestein i forebyggingen. Du kan kartlegge personens relasjoner med et nettverkskart, styrke eksisterende bånd ved å hjelpe med å holde kontakt med familie og venner, bygge nye nettverk ved å koble personen til aktiviteter og frivillige organisasjoner, og involvere nettverket i oppfølgingen gjennom pårørendesamarbeid. Forebyggende psykisk helsearbeid krever også tverrfaglig samarbeid. Personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester har lovfestet rett til en individuell plan, og en ansvarsgruppe med en koordinator sikrer at tjenestene henger sammen. Samarbeidspartnerne kan være fastlege, psykolog, NAV, skole, barnevern og frivillige organisasjoner.

Det er også nyttig å kjenne lavterskeltilbudene i kommunen, som ofte ikke krever henvisning. Rask psykisk helsehjelp tilbyr korttids kognitiv terapi for mild til moderat angst og depresjon, helsestasjon for ungdom gir gratis hjelp til unge, frisklivssentraler tilbyr mestringskurs, og væresteder gir sosialt fellesskap. Kjenner du tilbudene, kan du hjelpe brukeren med å finne riktig hjelp til riktig tid.

I alt dette har du en konkret forebyggende rolle: du observerer endringer i funksjon og tilstand, legger til rette for meningsfulle aktiviteter, bidrar til struktur og forutsigbarhet, informerer om hjelpetilbud, og er en trygg og stabil relasjon. Tilbake til Gunnar. Du tar deg tid til å lytte til sorgen og ensomheten hans, og du rapporterer observasjonene til sykepleier, fordi endringene kan tyde på begynnende depresjon. Du foreslår eldresenterets turgruppe som møtes to ganger i uken, tar kontakt med frivillighetssentralen om en besøksvenn, og snakker med datteren hans -- med Gunnars samtykke -- slik at familien kan følge opp. Samtidig hjelper du ham med å holde daglige rutiner som faste måltider og korte turer. Gjennom tidlig oppdagelse, nettverksbygging og hverdagsstøtte bidrar du til at sorgen hans ikke får utvikle seg til en depresjon. Det er nettopp din daglige kontakt som gir deg muligheten til å fange noe opp i tide.

Oppsummering

Vi begynte ved en avgjørende terskel hos Gunnar, og så at det å fange noe opp i tide kan snu et menneskes vei. Forebygging deles i tre nivåer -- universell, selektiv og indikert -- alt etter hvem tiltakene retter seg mot.

Beskyttelsesfaktorer som sosial støtte, mestring og meningsfull aktivitet reduserer risikoen for psykisk uhelse, og mestringsstrategier kan være problemfokuserte, emosjonsfokuserte eller sosiale. Nettverksarbeid og tverrfaglig samarbeid, med individuell plan og lavterskeltilbud, sikrer koordinert hjelp. Som helsefagarbeider er du tett på i hverdagen, og det er nettopp den daglige kontakten -- evnen til å lytte, observere og handle i tide -- som gjør deg til en nøkkelperson i forebyggende arbeid.