6.3 Psykoser og schizofreni

Når virkeligheten endrer seg

Forestill deg at du hører en stemme som ingen andre hører -- en stemme som kommenterer alt du gjør, eller som sier stygge ting om deg. For deg er den helt virkelig. Du kan ikke skru den av, og du kan ikke forklare den bort. Dette er hverdagen for mennesker som opplever en psykose, og det er en av de mest skremmende tilstandene et menneske kan gå gjennom.

En psykose er en tilstand der virkelighetsoppfatningen er betydelig endret. Det avgjørende å forstå er at opplevelsene er helt virkelige for den som har dem. Som helsefagarbeider trenger du derfor både kunnskap om hva psykose innebærer, og en trygg, respektfull måte å møte personen på.

I dette kapittelet skal vi se hva psykose er og hvordan den oppleves, bli kjent med schizofreni som den mest kjente psykotiske lidelsen, lære forskjellen på positive og negative symptomer, og forstå hvordan behandling fungerer og hvilken rolle du har i den daglige oppfølgingen.

Psykosens symptomer

En psykose kjennetegnes av tre ting. Hallusinasjoner er sanseopplevelser uten ytre stimuli -- å høre, se, kjenne, lukte eller smake noe som ikke er der. Hørselshallusinasjoner er vanligst, og stemmene kan være kommenterende, befalende eller kritiske. Vrangforestillinger er feilaktige overbevisninger som ikke lar seg korrigere med logiske argumenter, for eksempel troen på at noen forfølger en, at man har spesielle evner, eller at TV og radio sender skjulte meldinger nettopp til en. Tankeforstyrrelser er ulogisk eller usammenhengende tenkning, der tankene plutselig stopper opp eller hopper mellom urelaterte emner.

For å forstå psykose deler vi symptomene i to grupper. Positive symptomer er noe som kommer i tillegg til normal opplevelse -- nettopp hallusinasjonene, vrangforestillingene og tankeforstyrrelsene. Negative symptomer er det motsatte: noe som trekkes fra normal funksjon. Det handler om apati og manglende motivasjon, sosial tilbaketrekning, fattig følelsesuttrykk (det kalles flat affekt), redusert taleinitiativ og manglende evne til å oppleve glede, kalt anhedoni. De negative symptomene er ofte vanskeligere å behandle og kan ha vel så stor innvirkning på hverdagen som de positive.

Psykose kan oppstå ved flere tilstander -- ved bipolar lidelse, rusmisbruk og alvorlig depresjon -- men den mest kjente er schizofreni. Schizofreni rammer omtrent én prosent av befolkningen, debuterer vanligvis i ung voksen alder mellom 18 og 30 år, og kjennetegnes av gjentatte eller vedvarende psykotiske episoder kombinert med negative symptomer og kognitiv svikt. Når du møter en person med psykotiske symptomer, er holdningen din avgjørende: vær rolig og trygg, snakk enkelt og tydelig, og husk at personen som regel er mer redd enn du er.

Forløp, behandling og din rolle

Schizofreni utvikler seg ofte i faser. Først kommer prodromalfasen med gradvis endring i funksjon og atferd før den første psykotiske episoden -- den kan vare i måneder eller år. Så følger akuttfasen med aktive psykotiske symptomer, deretter stabiliseringsfasen der symptomene avtar men personen er sårbar for tilbakefall, og til slutt en stabil fase. Årsakene forklares best med stress-sårbarhetsmodellen: noen har en medfødt sårbarhet -- genetisk og nevrobiologisk, blant annet en forstyrret dopaminbalanse -- og når ytre stressbelastning som rusbruk, særlig cannabis i ung alder, traumer eller sosiale påkjenninger overstiger personens tålegrense, kan psykosen utløses. Modellen forklarer hvorfor ikke alle med genetisk risiko blir syke, og hvorfor stress alene heller ikke er nok. Prognosen varierer: omtrent en fjerdedel blir helt eller nesten friske, halvparten har periodevis forverring med god funksjon imellom, og en fjerdedel har et mer alvorlig forløp -- men tidlig oppdagelse og behandling bedrer utsiktene betydelig.

Behandlingen hviler på to ben. Antipsykotika er grunnsteinen og virker ved å blokkere dopaminreseptorer og dempe de positive symptomene; andre generasjons medisiner som olanzapin og risperidon gir færre motoriske bivirkninger, men kan gi vektøkning og tretthet. Psykososial behandling omfatter tilpasset kognitiv terapi, familiearbeid, sosial ferdighetstrening, arbeidstilbud og støttet bolig.

Her er din rolle helt sentral, for du er ofte den som er tettest på i hverdagen. Du bygger trygge relasjoner med tålmodighet og respekt, observerer og rapporterer endringer, støtter at personen tar medisinen uten å presse, og hjelper med struktur og daglige aktiviteter. En gylden regel er at du aldri argumenterer mot en vrangforestilling -- du anerkjenner opplevelsen uten å bekrefte innholdet. Tenk på Erik på 28 år med schizofreni, som har vært stabil lenge, men som nå har trukket seg tilbake, sluttet å dusje, sover lite og mumler for seg selv. Du nærmer deg rolig: «Hei Erik, jeg ser at du ikke har det så bra. Vil du prate litt?» Han forteller at stemmene har kommet tilbake. Du lytter uten å avvise: «Det høres veldig ubehagelig ut. Jeg er her for deg.» Så rapporterer du straks til sykepleier, for dette kan være tilbakefallstegn. Din daglige kontakt gjorde at endringen ble fanget opp tidlig -- og det kan forhindre en full psykotisk episode.

Oppsummering

Vi begynte med stemmen ingen andre hører, og endte med Erik, der din daglige kontakt fanget opp et tilbakefall i tide. Underveis så vi at psykose innebærer en endret virkelighetsoppfatning med hallusinasjoner, vrangforestillinger og tankeforstyrrelser -- og at opplevelsene er helt virkelige for den som har dem.

Schizofreni er den mest kjente psykotiske lidelsen, rammer rundt én prosent av befolkningen, og symptomene deles i positive og negative. Forløpet forklares med stress-sårbarhetsmodellen, og behandlingen bygger på antipsykotika og psykososial oppfølging. Din rolle er å bygge trygge relasjoner, oppdage tilbakefallstegn og møte personen med ro og respekt -- og aldri argumentere mot en vrangforestilling, men anerkjenne opplevelsen bak den.