6.2 Angstlidelser og stemningslidelser

Når følelsene tar overhånd

Jonas på 22 år har sluttet å gå i butikken. Tanken på å stå i kassakøen med folk bak seg får hjertet til å hamre og kinnene til å bli varme. Han unngår fellesarealet i boligen der han bor, og verden krymper sakte rundt ham. Jonas har sosial angst -- en av de aller vanligste psykiske lidelsene, og en av mange tilstander du som helsefagarbeider vil møte.

Angstlidelser og stemningslidelser er de mest utbredte psykiske lidelsene både i Norge og i verden, og mange opplever dem i løpet av livet. Det som er felles for dem, er at helt vanlige følelser -- frykt, bekymring, tristhet -- blir så sterke, vedvarende og funksjonsnedsettende at de tar over hverdagen.

I dette kapittelet skal vi bli kjent med de ulike angstlidelsene, forstå hva depresjon og bipolar lidelse innebærer, lære om behandlingsformene som virker, og se hvordan du kan være en viktig støttespiller i hverdagen til den som er rammet.

Angsten og dens mange ansikter

La oss starte med å forstå hva angst egentlig er. Normal frykt er nyttig -- den varsler om fare. Angst er noe annet: en reaksjon som er uforholdsmessig sterk i forhold til situasjonen, som er vedvarende over tid, og som hemmer deg i hverdagen. Den ledsages ofte av fysiske symptomer som hjertebank, svetting, skjelving og pustebesvær. Det er kroppens alarmsystem som går av selv om det ikke er noen reell trussel.

Angst kommer i flere former. Generalisert angstlidelse er en vedvarende, overdreven bekymring for mange ulike ting, med uro, anspenthet, konsentrasjonsvansker og søvnproblemer -- bekymringene er vanskelige å kontrollere. Panikklidelse gir gjentatte, uventede panikkanfall med intens frykt og sterke kroppslige symptomer som hjertebank, brystsmerter og svimmelhet, ofte med en frykt for å dø eller miste kontrollen. Sosial angst, som Jonas har, er en intens frykt for sosiale situasjoner der man kan bli vurdert av andre, og unngåelsen begrenser livsutfoldelsen -- det er en av de vanligste angstlidelsene blant unge. Spesifikke fobier er intens frykt for bestemte ting som edderkopper, høyder eller sprøyter, og behandles ofte godt med eksponeringsterapi. Til slutt har vi posttraumatisk stresslidelse, PTSD, som oppstår etter traumatiske hendelser og gir gjenopplevelser, mareritt, unngåelse og økt vaktsomhet.

Når du møter en person med angst, er din rolle å anerkjenne uten å presse. Tenk på Jonas: du snakker rolig med ham og anerkjenner at angsten er vanskelig. Sammen lager dere en trinnvis plan -- først handle på nett, så gå til butikken på stille tidspunkter, og gradvis øke utfordringene. Du tilbyr å bli med de første gangene, lar ham bestemme tempoet, og gir positiv tilbakemelding når han mestrer noe. Du erstatter ikke terapeuten, men gjennom denne gradvise eksponeringen i et trygt tempo er du en uvurderlig støtte i hverdagen hans.

Når stemningen svikter

Fra angsten går vi til stemningslidelsene, og først til depresjon. Depresjon er mer enn å være lei seg -- det er en stemningslidelse med tre kjernesymptomer: vedvarende nedstemthet det meste av dagen, tap av interesse og glede, og energiløshet, som varer i minst to uker. Minst to av disse tre må være til stede. I tillegg kommer ofte søvnforstyrrelser, endret appetitt og vekt, konsentrasjonsvansker, skyldfølelse og verdiløshetsfølelse, og i alvorlige tilfeller tanker om død og selvmord. Årsakene er sammensatte og forklares gjerne med den biopsykososiale modellen: biologiske faktorer som arv og ubalanse i signalstoffene serotonin og noradrenalin, psykologiske faktorer som negative tankemønstre og tap, og sosiale faktorer som ensomhet og arbeidsledighet -- ofte i kombinasjon.

En beslektet, men annerledes tilstand er bipolar lidelse, der personen veksler mellom perioder med depresjon og perioder med mani eller hypomani. I en manisk episode er personen oppstemt, har overdreven energi og aktivitet, redusert søvnbehov, taleflom og tankeflukt, storhetstanker og nedsatt dømmekraft, og kan foreta impulsive handlinger som storshopping eller risikofylte valg. Ved bipolar type I har personen hatt minst én manisk episode, mens type II preges av mildere hypomane episoder vekslende med depressive episoder.

Det finnes god behandling. Innen psykoterapi er kognitiv atferdsterapi den mest dokumenterte for både angst og depresjon -- den jobber med sammenhengen mellom tanker, følelser og atferd. Eksponeringsterapi er særlig effektiv ved fobier. Medikamentelt er SSRI førstevalg ved angst og depresjon, mens stemningsstabiliserende som litium brukes ved bipolar lidelse. Også fysisk aktivitet har dokumentert effekt ved mild til moderat depresjon. Men her kommer det aller viktigste: depresjon er den viktigste risikofaktoren for selvmord. Hvis en bruker sier «jeg ser ikke noe poeng i å leve lenger», skal du aldri ignorere det. Du spør direkte og omsorgsfullt: «Tenker du på å ta livet ditt?» Å spørre øker ikke risikoen -- det viser at du bryr deg. Du lytter uten å bagatellisere, lar ikke personen være alene, og kontakter sykepleier eller lege umiddelbart.

Oppsummering

Vi begynte med Jonas, hvis verden krympet på grunn av sosial angst, og så hvordan gradvis eksponering i trygt tempo kunne hjelpe ham. Underveis så vi at angst er en uforholdsmessig sterk, vedvarende og funksjonsnedsettende frykt, og at den finnes i mange former -- fra generalisert angst og panikklidelse til sosial angst, fobier og PTSD.

Blant stemningslidelsene kjennetegnes depresjon av nedstemthet, tap av interesse og energiløshet i minst to uker, mens bipolar lidelse veksler mellom depresjon og mani. Behandlingen bygger på psykoterapi, særlig kognitiv atferdsterapi, på medikamenter som SSRI, og på fysisk aktivitet. Aller viktigst: selvmordsfare skal alltid tas alvorlig -- du spør direkte, lar ikke personen være alene, og kontakter fagpersonell. Som helsefagarbeider er du en nær og betydningsfull støttespiller.