5.2 Legemiddelhåndtering i praksis

Sju små kontroller som redder liv

Du står foran medisinskapet med en pose tabletter i hånden. Det virker enkelt -- gi pasienten medisinen og gå videre. Men hva om posen tilhører naboen på rommet ved siden av? Hva om dosen er doblet ved en feil? Hva om tabletten egentlig ikke skulle deles? I legemiddelhåndtering kan en liten glipp få store følger, og derfor finnes det et system som skal fange feilen før den når pasienten.

Legemiddelhåndtering er en av de mest ansvarsfulle oppgavene i helse- og omsorgstjenesten, og den er strengt regulert. Som helsefagarbeider deler du ut ferdig istandgjorte legemidler etter at en sykepleier har delegert oppgaven til deg -- men ansvaret for å gjøre det riktig hviler i det øyeblikket på deg.

I dette kapittelet skal vi gå grundig gjennom de syv R-ene, huskeregelen som skal sikre hver eneste utdeling, se på hvem som har ansvar for hva i lovverket, og forstå hvordan multidose og avviksmeldinger gjør hverdagen tryggere -- både for pasienten og for deg.

De syv R-ene

Hjertet i all sikker legemiddelhåndtering er de syv R-ene -- sju kontroller du skal gå gjennom ved hver eneste utdeling. La oss ta dem i tur.

Riktig pasient kommer først: du må forsikre deg om at legemiddelet hører til akkurat denne personen, helst ved to identifiseringsmetoder som navn og fødselsdato, og være ekstra på vakt der to brukere har like navn. Riktig legemiddel betyr å kontrollere navnet mot ordinasjonskortet, og være klar over at samme medisin kan ha både et generisk navn og et handelsnavn. Riktig dose krever at du leser nøye -- desimaler og enheter er lette å forveksle, og ved uvanlige doser bør du dobbeltsjekke. Riktig administrasjonsform handler om at tabletter ikke skal knuses uten godkjenning, og at depottabletter aldri skal deles eller knuses, fordi de da slipper hele dosen på én gang i stedet for jevnt over tid. Riktig tid betyr å gi medisinen til det tidspunktet som er forordnet -- noen skal tas med mat, andre fastende, og intervallene mellom dosene er viktige for jevn virkning. Riktig dokumentasjon vil si at du signerer i medisinkortet eller den elektroniske kurven, slik at neste vakt vet hva som er gitt. Og til slutt riktig observasjon: du ser at pasienten faktisk svelger medisinen, og du følger med på effekt og bivirkninger og rapporterer endringer videre.

Ta Olav på 78 år, som bor hjemme og får multidose. Når du deler ut morgenmedisinen, går du gjennom alle sju: navn og fødselsdato på posen stemmer, innholdet matcher medisinkortet, antallet og styrken er riktig, tablettene skal svelges hele, posen er merket «morgen», du signerer, og du ser at han tar dem. Da Olav nevner at han har vært svimmel de siste dagene, noterer du det og rapporterer til sykepleier -- for det kan skyldes blodtrykksmedisinen. Det er den syvende R-en i praksis.

Lovverk, oppbevaring og avvik

Legemiddelhåndtering er regulert i forskrift om legemiddelhåndtering, som bestemmer hvem som kan gjøre hva -- og dette ansvaret er det viktig at du kjenner. Legen foreskriver legemidlene, vurderer når de skal brukes og når de ikke skal det, og justerer doser. Sykepleieren gjør legemidlene i stand, deler dem ut, kan delegere utdelingsoppgaver til deg, og observerer effekt og bivirkninger. Helsefagarbeideren deler ut ferdig istandgjorte legemidler etter delegasjon, observerer, dokumenterer og melder avvik. Over det hele har virksomhetslederen ansvar for at rutinene er forsvarlige og at de ansatte får opplæring. Et hjelpemiddel som gjør utdelingen tryggere, er multidose -- maskinelt pakkede poser der pasientens faste legemidler ligger ferdig dosert og merket med navn, fødselsdato, legemiddel, dose og tidspunkt. Det reduserer risikoen for feil og gjør oversikten lettere.

Hvordan legemidler oppbevares, er også strengt regulert. De skal stå i låst skap eller rom, ved riktig temperatur, med kontroll av holdbarhetsdato. De sterkeste legemidlene skilles ut: A-preparater, som er narkotiske stoffer som morfin, oksykodon og fentanyl, oppbevares i eget skap med dobbel lås og nøye regnskap der hver tablett telles og signeres. B-preparater, vanedannende midler som benzodiazepiner, oppbevares i låst skap med kontroll. Ubrukte legemidler skal leveres til apotek -- aldri kastes i vanlig søppel -- og narkotika kasseres med vitne og dokumentasjon.

Selv med alle disse rutinene kan det skje feil, og da kommer avviksmeldingen inn. Oppdager du for eksempel at en pasient har fått feil dose, sikrer du først pasienten: du observerer for bivirkninger og kontakter sykepleier eller lege umiddelbart. Deretter dokumenterer du hendelsen og melder avvik. Det er viktig å forstå at en avviksmelding ikke er en straff, men et verktøy for å lære. Den beskriver hva som skjedde, når, og hvilke tiltak som ble satt i verk, slik at samme feil ikke gjentar seg. Åpenhet om feil er selve grunnlaget for pasientsikkerhet.

Oppsummering

Vi begynte foran medisinskapet med en pose tabletter og spørsmålet om hvordan vi unngår å gjøre feil. Svaret er de syv R-ene -- riktig pasient, legemiddel, dose, administrasjonsform, tid, dokumentasjon og observasjon -- som du går gjennom ved hver utdeling, slik vi så hos Olav.

Forskrift om legemiddelhåndtering fordeler ansvaret mellom lege, sykepleier, helsefagarbeider og virksomhetsleder, og multidose gjør utdelingen tryggere. Legemidler oppbevares innelåst, og de sterkeste A- og B-preparatene har ekstra streng kontroll. Skjer det likevel en feil, sikrer du pasienten først og melder avvik -- ikke som straff, men for å lære. Det er denne kombinasjonen av systematikk, ansvar og åpenhet som gjør legemiddelhåndteringen trygg.