4.2 Sengeredning og forflytning

Ryggen din skal vare et helt arbeidsliv

Visste du at ryggproblemer er den vanligste yrkesskaden i helsevesenet? Hver dag løfter og flytter helsefagarbeidere mennesker, og gjør du det galt, kan du ødelegge din egen rygg på få sekunder -- eller slite den ut over år. Men gjør du det riktig, beskytter du både deg selv og brukeren, og kan stå i jobben et helt arbeidsliv.

Forflytning er en daglig oppgave: å hjelpe noen fra seng til stol, fra stol til toalett, eller fra liggende til sittende. Og det handler ikke bare om teknikk for din skyld -- god forflytning og god sengeredning gir også brukeren komfort og forebygger alvorlige komplikasjoner som trykksår.

I dette kapittelet skal vi lære de ergonomiske prinsippene som beskytter ryggen din, hvordan du rer en seng med pasienten i den uten å skape trykksår, hvordan du leirer en sengeliggende pasient i ulike stillinger, og hvilke hjelpemidler som gjør forflytningen tryggere. Gjennom det hele går ett prinsipp: bruk brukerens egne ressurser, og løft minst mulig.

Ergonomi -- og sengen som arbeidsplass

Ergonomi er læren om tilpasning mellom menneske og arbeidsmiljø, og i helsetjenesten handler det om å bruke kroppen riktig så du ikke pådrar deg belastningsskader. Grunnreglene er enkle, men avgjørende. Du står med bena i hoftebreddes avstand for å få et bredt understøttelsesområde og god balanse. Du bøyer i knær og hofter -- aldri i ryggen -- og holder lasten nær kroppen. Du bruker bena som drivkraft, ikke ryggen. Og aller helst unngår du å løfte i det hele tatt: i stedet bruker du glideteknikk, ruller eller skyver, og justerer alltid sengen til riktig arbeidshøyde.

God forflytning begynner med planlegging. Først vurderer du brukerens ressurser -- hva kan vedkommende selv bidra med? Så velger du riktig teknikk og hjelpemidler, informerer brukeren om hva som skal skje, avtaler med kollegaer hvem som gjør hva, og fjerner hindringer i rommet som ledninger, møbler og tøfler. Gjør du dette, unngår du de vanlige belastningsskadene -- rygg-, skulder- og nakkeplager -- som ellers kan oppstå akutt eller bygge seg opp over tid.

Sengeredning er en del av dette. Når du skal skifte sengetøy med pasienten i sengen, informerer du først, hever sengen til arbeidshøyde og hjelper brukeren over på den ene siden. Du ruller det skitne lakenet inn mot midten under brukeren, legger rent laken på den ledige siden og ruller halvparten inn mot midten. Så hjelper du brukeren over på den rene siden, fjerner det skitne lakenet og trekker det rene på plass. Det aller viktigste til slutt: du glatter ut alle rynker. Rynker i lakenet skaper ujevnt trykk mot huden, og hos en sengeliggende pasient som ligger lenge i samme stilling, kan det bidra til trykksår. Et glatt laken fordeler trykket jevnt.

Leiring og hjelpemidler

Å leire en pasient riktig handler om å avlaste trykk og gi komfort. I ryggleie legger du en pute under hodet -- ikke for høy -- en liten pute i korsryggen for støtte, og en pute under leggene for å avlaste hælene, som ellers er utsatt for trykksår. I sideleie legger du en pute mellom knærne for å avlaste hoftene, en pute i ryggen for støtte og en pute under den øverste armen, og du passer på at den underliggende armen ligger fritt. Og i halvt sittende stilling, kalt Fowlers leie, hever du hodeseksjonen 30-45 grader, støtter armene med puter og legger en pute under knærne så brukeren ikke glir ned. Fowlers leie er spesielt godt ved pustebesvær og ved måltider, fordi det letter pusten og reduserer faren for at maten kommer i feil hals.

Hjelpemidlene er vennene dine. Å bruke dem er ikke et tegn på svakhet, men på profesjonalitet. Glidebrett og glidematter reduserer friksjon når du flytter brukeren mellom seng og stol, slik at vedkommende glir over i stedet for å bli løftet. Glidlaken brukes for å flytte brukeren inni sengen, gjerne med to pleiere som samarbeider, en på hver side. En vendeplate eller dreieplate brukes når brukeren kan stå med støtte og skal dreie, for eksempel fra seng til rullestol, mens en turner brukes når brukeren kan stå på bena, men trenger noe å holde seg i. Og en personløfter -- enten takmontert eller mobil på hjul -- brukes når brukeren ikke kan belaste bena i det hele tatt, og krever opplæring i bruk av seil og løfteteknikk.

La oss se det i praksis med Ole på 74 år, som har hatt hjerneslag med halvsidig lammelse på venstre side, og skal fra senga til rullestolen. Du planlegger: rullestolen plasseres på Oles friske høyre side med bremsene låst. Du informerer ham og ber ham bruke frisk arm og frisk fot. Du hever sengen så føttene hans når gulvet i sittende stilling. Ole skyver seg opp med frisk arm mens du støtter på den svake siden. Han griper armlenet med frisk hånd, pivoterer på frisk fot mens du styrer og støtter, og setter seg kontrollert ned med din hjelp. Til slutt sjekker du at han sitter godt, at fotbrettet er på plass og at han er komfortabel. Hele veien lar du Ole bruke sine egne ressurser -- den friske siden er drivkraften, mens du veileder og støtter uten å løfte unødvendig.

Oppsummering

Vi startet med en advarsel: ryggproblemer er den vanligste yrkesskaden i helsevesenet. Ergonomi beskytter deg -- bøy i knær og hofter, hold lasten nær kroppen, bruk bena som drivkraft, og løft minst mulig. God planlegging og bruk av brukerens egne ressurser er grunnlaget for all trygg forflytning.

Sengeredning med glatt laken forebygger trykksår, og riktig leiring -- ryggleie, sideleie og Fowlers leie -- avlaster trykk og gir komfort, der Fowlers leie er særlig godt ved pustebesvær og måltider. Hjelpemidler som glidebrett, glidlaken, vendeplate, turner og personløfter gjør jobben tryggere for begge, og å bruke dem er et tegn på profesjonalitet. Som vi så med Ole, er nøkkelen alltid å la brukeren bruke sine egne krefter, mens du veileder og støtter.