4.1 Personlig hygiene og stell

Det handler om mer enn å bli ren

Tenk deg at du en dag ikke lenger klarer å vaske deg selv. At noen andre må hjelpe deg med de mest private delene av kroppen din. Hvordan ville du ønsket å bli møtt? Med hastverk og likegyldighet -- eller med varsomhet, respekt og en følelse av at du fortsatt er et helt menneske?

Nettopp dette er kjernen i personlig hygiene i helse- og omsorgstjenesten. Det handler ikke bare om å bli ren. Personlig hygiene omfatter alt som gjøres for å holde kroppen ren og frisk -- kroppsvask, hårvask, munnstell, neglepleie, hudpleie og intimstell -- og god hygiene forebygger infeksjoner, hudproblemer og ubehag. Men minst like viktig: den handler om verdighet og velvære. Stell er en av dine aller viktigste oppgaver, og en av de mest intime situasjonene du kommer i.

I dette kapittelet skal vi lære hvordan du utfører kroppsvask og stell på en faglig og respektfull måte, hvorfor munnstell er så viktig at det kan forebygge alvorlig sykdom, hvordan du pleier en sårbar eldre hud -- og ikke minst hvordan du bevarer brukerens verdighet gjennom hele stellet.

Kroppsvask -- fra rent til urent

Hvordan kroppsvasken foregår, avhenger av hva brukeren selv klarer. Den som kan stå eller sitte på en dusjstol, foretrekker ofte dusj, med behagelig vanntemperatur rundt 37-38 grader, sklisikker matte og støttehåndtak -- og du hjelper bare med det vedkommende ikke klarer selv. For den som er sengeliggende eller for svak til å dusje, gjør vi i stedet en sengevask, ofte som en del av morgenstellet, med et vaskefat med lunkent vann og mildt såpevann.

Ved sengevask følger vi et bærende prinsipp: vi vasker fra rent til urent. Det betyr at vi begynner med ansiktet -- uten såpe -- og fortsetter med hals og ører, armer og hender, bryst og mage, rygg, ben og føtter, og helt til slutt intimstellet. Underveis bytter vi vann og kluter mellom de ulike kroppsområdene, slik at vi ikke flytter bakterier fra urene til rene områder. Tanken er enkel: du vil aldri vaske ansiktet med samme klut og vann som du nettopp vasket intimområdet med.

Et prinsipp som går igjen, er at brukeren skal gjøre mest mulig selv. Det er ikke fordi du skal slippe unna -- det er fordi mestring gir verdighet. Du tilrettelegger ved å sette vaskeklut, håndkle og toalettsaker innenfor rekkevidde, gir veiledning og støtte ved behov, og respekterer brukerens vaner og preferanser. Den som har vasket seg på en bestemt måte i åtti år, skal få fortsette med det så langt det lar seg gjøre.

La oss se på Martha på 86 år, som bor på sykehjem og trenger hjelp med morgenstellet etter et hoftebrudd. Hun er delvis sengeliggende, men kan sitte på sengekanten. Du banker på, hilser god morgen og spør om hun er klar. Du hever sengen til god arbeidshøyde og hjelper henne opp på sengekanten, setter frem vaskefat, kluter, håndkle og toalettsaker. Martha vasker ansiktet og overkroppen selv mens du hjelper med rygg og ben. Du bytter vann og kluter og hjelper med intimstellet bak skjermbrett. Hun pusser tennene selv ved vasken med litt støtte, og du smører de tørre leggene hennes med fuktighetskrem. Hun velger klærne selv. Og mens du steller, observerer du huden -- du oppdager rødhet over halebeinet og rapporterer det til sykepleier. Martha gjorde mest mulig selv, og det ga henne både mestring og verdighet.

Munnen, huden og verdigheten

Munnstell er rengjøring og pleie av munnhulen -- tenner, tannkjøtt, tunge og slimhinner -- og det er langt viktigere enn mange tror. God munnhygiene forebygger karies, tannkjøttsykdommer og soppinfeksjoner, men også noe mer alvorlig: aspirasjonspneumoni, en lungebetennelse som oppstår når bakterier fra munnen havner i lungene. Derfor er munnstell spesielt viktig for eldre, sengeliggende og dem som ikke kan ivareta det selv.

Det daglige munnstellet er tannpuss morgen og kveld med fluortannkrem og myk tannbørste, rengjøring mellom tennene og forsiktig rengjøring av tungen. For brukere med egne tenner hjelper du med det de ikke klarer, og observerer munnhulen for sår, belegg og blødninger. For brukere med protese tar du ut protesen, rengjør den med protesebørste og legger den i proteserens eller vann over natten, mens du rengjør munnhule, gane og tannkjøtt med en myk klut. Hos bevisstløse eller alvorlig syke er munnstell ekstra viktig nettopp for å forebygge aspirasjonspneumoni -- da bruker du fuktige tupfere med munnstellvæske, smører leppene og legger pasienten i sideleie for å unngå at noe kommer i feil hals.

Hudpleie krever også oppmerksomhet, særlig hos eldre. Med alderen blir huden tynnere og mer sårbar, talgproduksjonen synker så huden blir tørr, og både risikoen for sår og infeksjoner øker mens tilhelingen går langsommere. Derfor bruker du milde, parfymefrie produkter som ikke irriterer, smører tørr hud med fuktighetskrem etter vask, og observerer huden daglig for rødhet og sår. Du unngår for varmt vann og sørger for god ernæring og nok væske, som også huden trenger.

Gjennom alt dette er verdigheten det bærende. Stell er en intim situasjon, og det krever varsomhet. Du banker på og venter på svar, forklarer hva du gjør og spør om tillatelse. Du dekker til de delene av kroppen som ikke vaskes, med håndkle, og lar brukeren bestemme tempo og rekkefølge så langt det går. Du sikrer privatliv med lukket dør eller skjermbrett og unngår å haste. Og husk: stellet er også en gyllen anledning til observasjon -- av hud, ernæringsstatus og psykisk tilstand.

Noen ganger blir det vanskelig. En bruker med demens kan nekte å dusje og bli urolig. Da tvinger du aldri. Du viser tålmodighet, prøver å finne årsaken til uroen -- frykt, forvirring, ubehag -- og tilbyr alternativer som sengevask. Kanskje kommer du tilbake senere når brukeren er roligere, bruker kjente rutiner, gir enkle instruksjoner ett steg om gangen og tilpasser tid og sted. Etterpå dokumenterer du og drøfter med kollegaer for å finne en god strategi sammen.

Oppsummering

Vi begynte med spørsmålet om hvordan du selv ville ønsket å bli møtt om du trengte hjelp med de mest private delene av kroppen. Personlig hygiene handler om mer enn å bli ren -- det handler om helse, forebygging og verdighet. Kroppsvask utføres fra rent til urent, og brukeren skal gjøre mest mulig selv for å bevare mestringen, slik vi så med Martha.

Munnstell forebygger ikke bare karies og soppinfeksjon, men også den farlige aspirasjonspneumonien, og er derfor særlig viktig for sengeliggende og alvorlig syke. Hudpleie krever skånsomme, parfymefrie produkter fordi eldre hud er tynn og sårbar. Og gjennom alt dette er verdigheten det bærende: bank på, forklar, dekk til og la brukeren beholde kontroll. Stellet er også en mulighet til å observere -- og det du ser og rapporterer, er en viktig del av omsorgen.