2.1 Hva er helse?

Når er du frisk?

Tenk på en mann på 80 år som har diabetes, gikt og litt dårlig hørsel. Han spiller kort med vennene hver uke, ler mye og sier selv at han har det utmerket. Tenk så på en ung kvinne uten en eneste diagnose, som likevel er konstant utmattet, ensom og engstelig. Hvem av dem har god helse?

Spørsmålet er ikke så enkelt som det ser ut. Helse er et ord vi bruker hele tiden, men som er overraskende vanskelig å definere. Er helse bare fravær av sykdom -- eller handler det om noe langt mer?

Verdens helseorganisasjon, WHO, ga oss i 1948 en berømt definisjon: helse er «en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære, og ikke bare fravær av sykdom eller lyte». Legg merke til de tre ordene -- fysisk, psykisk og sosialt. Helse er altså mye mer enn kroppen. I dette kapittelet skal vi utforske ulike måter å forstå helse på, hva som påvirker den, og ikke minst hva som faktisk fremmer den.

Mange måter å se helse på

Det finnes flere helsebegreper, og de farger hvordan vi møter mennesker. Det biomedisinske helsebegrepet ser helse som fravær av sykdom, med fokus på kroppen og målbare verdier -- legen diagnostiserer og behandler. Det er nyttig, men har en svakhet: det fanger ikke opp hvordan mennesket selv opplever helsen sin.

Derfor bruker moderne helsetjeneste heller det biopsykososiale helsebegrepet. Her ses helse som et samspill mellom kropp, psyke og sosiale forhold. Det tar hensyn til hele mennesket, inkludert opplevd helse og livskvalitet. Da blir både den glade 80-åringen og den utmattede unge kvinnen forståelige.

Nettopp dette med opplevelse fanges i begrepet subjektiv helse -- hvordan den enkelte selv opplever helsen sin. Den kan avvike fra objektive målinger: en person med kronisk sykdom kan likevel oppleve god helse, og det er helt avgjørende for livskvalitet og mestring.

Til sist har vi folkehelse, som handler om helsetilstanden i befolkningen som helhet. Den påvirkes av samfunnsforhold, levekår og livsstil, og folkehelsearbeid -- regulert gjennom folkehelseloven -- handler om å bedre helsen i hele befolkningen, ikke bare hos den enkelte.

Hva fremmer helse? Salutogenese

Det meste av helsetenkningen vår handler om sykdom -- hva som gjør oss syke og hvordan vi behandler det. Dette kalles patogenese. Men en mann ved navn Aaron Antonovsky snudde spørsmålet på hodet og spurte: Hva er det som gjør at noen mennesker holder seg friske, selv under store påkjenninger? Dette perspektivet kalte han salutogenese -- læren om hva som fremmer helse.

Kjernen i salutogenesen er opplevelse av sammenheng, ofte forkortet OAS. Den består av tre deler. Begripelighet betyr at du forstår situasjonen din. Håndterbarhet betyr at du har ressurser til å mestre den. Og meningsfullhet betyr at du opplever situasjonen som meningsfull, at det er verdt å engasjere seg.

La oss møte Marte på 45 år, som nettopp har fått diagnosen diabetes type 2. Hun er redd og usikker. Hvordan kan du bruke et salutogent perspektiv? Du styrker begripeligheten ved å gi henne grundig informasjon om hva som skjer i kroppen og hvordan sykdommen kan håndteres -- nå forstår hun. Du styrker håndterbarheten ved å lære henne om kosthold, blodsukkerregulering og medisinbruk -- nå har hun verktøy. Og du styrker meningsfullheten ved å vise at endringene gir mer energi og bedre livskvalitet -- nå ser hun poenget. Ved å bygge opp Martes opplevelse av sammenheng, kan hun mestre sykdommen og oppleve god helse, til tross for diagnosen.

Helse bestemmes uansett av et samspill mellom mange faktorer, kalt helsedeterminanter. Noen handler om livsstil -- kosthold, fysisk aktivitet, søvn, rusvaner, stressmestring -- som du selv kan påvirke. Andre handler om levekår -- økonomi, utdanning, arbeid, bolig, sosiale nettverk -- som delvis kan påvirkes, men også avhenger av samfunnet. Arvelige faktorer som genetisk disposisjon kan vi ikke endre, og miljøfaktorer som luftkvalitet og tilgang til natur krever ofte politiske tiltak. Dahlgren og Whiteheads regnbuemodell illustrerer dette i lag: innerst alder, kjønn og arv, så livsstil, sosiale nettverk, levekår, og ytterst de generelle samfunnsforholdene.

Oppsummering

Vi begynte med spørsmålet «når er du frisk?», og så at svaret er sammensatt. WHOs definisjon rommer fysisk, psykisk og sosialt velvære, og det biopsykososiale helsebegrepet ser hele mennesket i sammenheng. Subjektiv helse minner oss om at opplevelsen av egen helse kan avvike fra målingene, mens folkehelse handler om hele befolkningen.

Salutogenesen snur blikket fra sykdom til helse: hva er det som holder folk friske? Svaret ligger i opplevelse av sammenheng -- begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet -- som vi så hvordan du kan styrke hos Marte med diabetes. Til sist så vi at helse formes av mange helsedeterminanter: livsstil, levekår, arv og miljø. Som helsefagarbeider er din viktigste oppgave ofte å styrke det som fremmer helse -- ikke bare å bekjempe det som bryter den ned.