2.5 Psykisk helse og livsmestring

En skala vi alle beveger oss på

Tenk på de siste månedene av livet ditt. Noen dager føltes lette og fulle av overskudd; andre dager var tunge, bekymringsfulle eller stressende. Det er helt normalt – og det forteller noe viktig om psykisk helse. For psykisk helse er ikke en bryter som står på «frisk» eller «syk». Den er en skala vi alle beveger oss frem og tilbake på gjennom livet.

Psykisk helse handler om hvordan vi tenker, føler og har det med oss selv og andre. God psykisk helse gir oss evnen til å mestre hverdagen, takle motgang og oppleve mening og tilhørighet. Verdens helseorganisasjon definerer det som en tilstand av velvære der individet kan realisere sine muligheter, håndtere normalt stress i livet, arbeide produktivt og bidra i lokalsamfunnet. Legg merke til at psykisk helse er mer enn fravær av psykisk sykdom.

Vi kan tenke på det som et kontinuum. På den ene siden ligger god psykisk helse – følelse av mening, mestring og gode relasjoner. I midten ligger nedsatt psykisk helse, perioder med mer bekymring, tristhet eller stress enn vanlig. Og lengst ute ligger psykiske lidelser som angst eller depresjon, tilstander som krever profesjonell hjelp. Det viktige er at alle kan oppleve perioder med nedsatt psykisk helse uten å ha en lidelse – og at personer med psykiske lidelser kan ha god livskvalitet med riktig støtte.

Stress – venn og fiende

Stress har fått et dårlig rykte, men sannheten er mer nyansert. Stress er kroppens reaksjon på utfordringer og krav, og litt stress er ikke bare normalt – det kan faktisk være bra.

Vi skiller mellom to typer. Positivt stress, også kalt eustress, gir energi og motivasjon, hjelper deg å prestere, og er kortvarig og håndterbart. Spenningen før en eksamen eller den første dagen på jobb er positivt stress – det skjerper deg. Negativt stress, eller distress, kjennes derimot overveldende, varer over tid uten tilstrekkelig hvile, og kan føre til helseplager. Langvarig overbelastning, konflikter eller økonomiske problemer er typiske kilder.

Hvordan vet du at stresset har blitt for mye? Kroppen sender signaler: hodepine, muskelspenninger og mageproblemer, søvnproblemer, irritabilitet og uro, konsentrasjonsvansker, tilbaketrekning fra sosialt liv, og noen ganger økt bruk av rusmidler. Dette er tegn du bør lære deg å lese, både hos deg selv og hos brukerne du møter.

Heldigvis kan vi gjøre noe med stress, og vi snakker om to hovedstrategier for mestring. Problemfokusert mestring handler om å gjøre noe aktivt med selve situasjonen – legge en plan, søke hjelp, fjerne årsaken til stresset. Følelsesfokusert mestring handler om å håndtere følelsene som stresset gir – snakke med noen, bruke avspenningsteknikker, finne ro. Ofte trenger vi begge deler, avhengig av om vi faktisk kan endre situasjonen eller bare må komme oss gjennom den.

Når sinnet sliter – og når man må handle

Noen ganger blir belastningen så stor, eller varer så lenge, at det utvikler seg til en psykisk lidelse. Som helse- og oppvekstarbeider trenger du å kjenne igjen de vanligste.

Angst er overdreven frykt eller bekymring som gir ubehag og påvirker hverdagen. Den kommer i flere former: generalisert angst med vedvarende bekymring for mange ting, sosial angst med intens frykt for sosiale situasjoner, og panikkangst med plutselige, intense angstanfall. Det viktige å huske er at angst er svært vanlig – og at den kan behandles effektivt.

Depresjon er noe helt annet enn å være trist en dag. Det er en tilstand preget av vedvarende tristhet eller tomhetsfølelse, tap av interesse for ting man pleide å like, energiløshet og tretthet, endret appetitt og søvn, og konsentrasjonsvansker. I alvorlige tilfeller kan det komme tanker om at livet ikke er verdt å leve. Spiseforstyrrelser som anoreksi, bulimi og overspisingslidelse handler ofte om kontroll, selvfølelse og kroppsbilde, kan være livstruende og krever profesjonell behandling.

Men kunnskapen om disse tilstandene er ikke ment å gjøre deg til en behandler – du skal ikke stille diagnoser eller erstatte psykologer. Verdien ligger i at du kan oppdage tegn tidlig og bidra til at brukere får riktig hjelp. Og noen situasjoner krever at du handler umiddelbart. Hvis en person snakker om selvmord, skader seg selv, har sluttet å fungere i hverdagen, eller du er alvorlig bekymret – ta det på alvor. Snakk med personen, og hjelp vedkommende å kontakte fastlege, helsesykepleier eller Mental Helses hjelpetelefon på 116 123. Ved akutt fare ringer du 113. Å ta det på alvor kan i ytterste konsekvens redde et liv.

De fem pilarene

Mye av arbeidet med psykisk helse handler ikke om behandling, men om forebygging gjennom god egenomsorg. Egenomsorg er å ta vare på seg selv for å opprettholde god helse og forebygge psykiske plager – og det hviler på fem pilarer som er verdt å kjenne.

Den første pilaren er gode relasjoner. Sosial kontakt med venner og familie, det å dele tanker og følelser med noen du stoler på, og det å være en god venn for andre, beskytter den psykiske helsen sterkt. Den andre er fysisk aktivitet, som bedrer humøret, reduserer stress og angst og gir bedre søvn. Den tredje er søvn – 7 til 9 timer for voksne, faste søvnrutiner og mindre skjerm før leggetid.

Den fjerde pilaren er mening og mestring: å gjøre ting du liker og får til, sette realistiske mål og bidra til fellesskapet. Og den femte er sunt kosthold med regelmessige måltider, næringsrik mat som gir stabil energi, og begrenset inntak av alkohol og koffein.

Legg merke til hvor mye disse pilarene henger sammen med det du har lært i de andre kapitlene – om aktivitet, om kosthold, om relasjoner og kommunikasjon. God psykisk helse bygges ikke av én ting alene, men av en helhet. Og som yrkesutøver kan du støtte alle fem pilarene hos brukerne dine: legge til rette for sosial kontakt, aktivitet og mestring, og bidra til å redusere stigmaet rundt psykiske plager.

Oppsummering

Vi har sett at psykisk helse er mer enn fravær av sykdom – det er velvære, mestring og mening, og det fungerer som et kontinuum vi alle beveger oss på gjennom livet.

Stress kan være både positivt og motiverende og negativt og skadelig, og vi møter det med problemfokusert eller følelsesfokusert mestring. Når belastningen blir for stor, kan det utvikle seg til lidelser som angst, depresjon og spiseforstyrrelser. Din rolle er ikke å diagnostisere, men å fange opp tegn tidlig og hjelpe brukere til riktig hjelp – og å handle umiddelbart ved fare, der hjelpetelefonen 116 123 og nødnummeret 113 er viktige verktøy.

Til slutt møtte vi de fem pilarene for god psykisk helse: gode relasjoner, fysisk aktivitet, søvn, mening og mestring, og sunt kosthold. God livsmestring handler om å ha verktøyene til å håndtere livets utfordringer – og om å hjelpe andre med å finne sine.