2.2 Hygiene og smittevern

Den usynlige fienden

Du kan ikke se dem, men de er overalt – på dørhåndtaket, på telefonen din, på hendene dine akkurat nå. Milliarder av mikroorganismer omgir oss til enhver tid. De aller fleste er harmløse, mange er til og med nyttige, men noen få kan gjøre et menneske alvorlig sykt. I helse- og oppvekstarbeid blir kampen mot disse usynlige fiendene en av dine viktigste oppgaver, fordi du har ansvar for å beskytte både deg selv, kollegene dine og brukerne.

Ordet hygiene kommer fra det greske hygieinos, som betyr «sunn». Hygiene er læren om, og tiltakene for, å forebygge sykdom og fremme helse. Det er mer enn å vaske hendene eller dusje – det er et helt fagfelt. Vi snakker gjerne om fire typer. Personlig hygiene er stell av egen kropp. Næringsmiddelhygiene er trygg håndtering av mat for å unngå matforgiftning. Miljøhygiene handler om renhold av omgivelsene. Og arbeidshygiene, eller smittevern, handler om å forebygge smitte på arbeidsplassen gjennom håndhygiene, beskyttelsesutstyr og gode rutiner.

Hvorfor er dette så viktig? Fordi dårlig hygiene kan spre sykdom med alvorlige konsekvenser – særlig for sårbare grupper som barn, eldre og syke. God hygiene forebygger infeksjoner og skaper et trygt arbeidsmiljø for alle.

Mikroorganismene – venner og fiender

For å bekjempe en fiende må du kjenne den. Mikroorganismer er små levende organismer som ikke kan ses med det blotte øyet, og de kommer i flere typer.

Bakterier er encellede organismer. Noen er svært nyttige, som tarmbakteriene dine, mens andre forårsaker sykdom, som stafylokokker og streptokokker. Det viktige er at bakterier kan behandles med antibiotika. Virus er enda mindre enn bakterier, og de har en spesiell egenskap: de trenger en vertscelle for å formere seg. Influensa, forkjølelse og covid-19 er virussykdommer. Og her kommer et helt avgjørende poeng: virus kan IKKE behandles med antibiotika. Dette har stor betydning, for feil bruk av antibiotika – for eksempel mot en forkjølelse som skyldes virus – bidrar til at bakterier blir motstandsdyktige, det vi kaller antibiotikaresistens.

I tillegg har vi sopp, som kan gi hudinfeksjoner som fotsopp og ringorm, og parasitter som hodelus og skabb, som lever på eller i en vert. Begge behandles med egne midler.

Det er også verdt å vite at vi bærer milliarder av nyttige mikroorganismer på huden og i kroppen som faktisk beskytter oss. Disse kalles normalflora. Målet med smittevern er altså ikke å utrydde alle mikrober – det er å hindre at de sykdomsfremkallende, de patogene, kommer dit de kan gjøre skade.

Smittekjeden – og hvordan du bryter den

For at smitte skal skje, må seks ledd være til stede samtidig. Dette kalles smittekjeden, og det fine er at hvis du bryter bare ett av leddene, stopper smitten. Tenk på det som en kjede der det holder å klippe over én lenke.

Først kommer smittestoffet (agens) – selve mikroorganismen, altså bakterien, viruset, soppen eller parasitten. Så har vi smittekilden (reservoaret) der smittestoffet lever, enten det er et menneske, et dyr, mat og vann, eller en gjenstand som et dørhåndtak. Det tredje leddet er utgangsporten – måten smittestoffet forlater kilden på, for eksempel via luftveiene ved hosting, eller via avføring og oppkast. Fjerde ledd er smitteveien, hvordan smittestoffet transporteres. Femte ledd er inngangsporten, der smittestoffet kommer inn i en ny kropp – gjennom luftveier, fordøyelse, sår eller blod. Og til slutt trengs en mottakelig vert, en person som faktisk kan bli smittet.

Smitteveiene er det verdt å kunne. De vanligste er kontaktsmitte ved direkte eller indirekte berøring, og dråpesmitte fra hosting og nysing. I tillegg finnes luftsmitte via svevepartikler, fekal-oral smitte fra avføring til munn, blodsmitte via blod og kroppsvæsker, og vektorsmitte via insekter og dyr. I helse- og oppvekstarbeid er kontaktsmitte og dråpesmitte de mest aktuelle – og nettopp derfor er håndhygiene og det å hoste i armkroken så viktig.

Om en person faktisk blir smittet, avhenger til slutt av mottakeligheten – immunforsvaret, alderen, helsetilstanden og vaksinasjonsstatusen. Et sterkt immunforsvar kan stoppe et smittestoff som ellers ville gjort en svekket person syk.

Hendene dine – det viktigste våpenet

Av alle tiltak mot smitte er ett viktigere enn alle andre: håndhygiene. Hendene er nemlig den vanligste smitteveien, og god håndhygiene er det viktigste enkelttiltaket vi har. Det høres nesten for enkelt ut, men det er sant.

Du skal vaske eller desinfisere hendene før og etter kontakt med en bruker, før rene prosedyrer, etter kontakt med kroppsvæsker eller brukerens omgivelser, etter toalettbesøk, og før og etter matlaging. Men når skal du bruke hva? Regelen er enkel: bruk håndvask med såpe og vann når hendene er synlig skitne, etter toalettbesøk og før matlaging. Bruk alkoholbasert hånddesinfeksjon når hendene ikke er synlig skitne, for eksempel mellom to pasientkontakter.

En skikkelig håndvask tar 40 til 60 sekunder. Du fukter hendene, påfører såpe, og gnir grundig: håndflater mot hverandre, håndbaken på begge hender, mellom fingrene med fingrene flettet, rundt tomlene og til slutt fingertuppene i håndflatene. Så skyller du grundig, tørker med engangshåndkle og bruker håndkleet til å lukke kranen. Håndesinfeksjon går raskere, 20 til 30 sekunder, der du gnir middelet inn i hele hånda til den er tørr.

Noen huskeregler gjelder alltid: fjern ringer, klokker og armbånd, hold neglene korte og rene, og dropp neglelakk og kunstige negler på jobb. Hansker er ikke en erstatning for håndvask, men et tillegg – du vasker hendene både før og etter du bruker dem. Ved noen prosedyrer trengs også munnbind mot dråpesmitte, frakk mot sprut og øyebeskyttelse. Da er rekkefølgen viktig: på med frakk, munnbind, briller og til slutt hansker.

Når smitten truer – og hverdagen i barnehagen

La oss se hvordan alt dette virker sammen i en ekte situasjon. Du jobber på sykehjem, og en beboer har fått omgangssyke forårsaket av norovirus. Hvordan bryter du smittekjeden?

Du starter med å begrense smittekilden: beboeren holder seg på rommet, gjerne med eget toalett. Du blokkerer utgangsporten ved rask og trygg håndtering av oppkast og diaré. Du stenger smitteveien med hyppig håndvask, hansker og forkle ved kontakt, og grundig renhold og vask av sengetøy på høy temperatur. Du beskytter inngangsporten ved å ikke ta deg i ansiktet og ikke spise på pasientrommet. Og du styrker mottakeren ved at alle har god håndhygiene og holder seg hjemme ved symptomer. Et viktig poeng her: ved norovirus må du bruke håndvask med såpe, ikke bare desinfeksjon, fordi alkohol ikke dreper dette viruset godt nok.

De samme prinsippene gjelder i en barnehage, bare tilpasset de minste. Du lærer barna riktig håndvaskteknikk og passer på at de vasker hender ved ankomst, før og etter mat, etter toalettet og etter utelek – gjerne med en sang som gjør det morsomt og langt nok. Ved bleieskift bruker du hansker og rengjør stellebordet mellom hvert barn. Leker som puttes i munnen, rengjøres daglig, og syke barn må være hjemme. Ved smitteutbrudd informerer du foreldrene og øker renholdet. Slik blir den store teorien om smittekjeden til konkrete, trygge handlinger i hverdagen.

Oppsummering

Vi har sett at hygiene er tiltakene for å forebygge sykdom og fremme helse, og at den kommer i fire former: personlig, næringsmiddel, miljø og arbeid. Mikroorganismene rundt oss – bakterier, virus, sopp og parasitter – er for det meste ufarlige eller nyttige, men de patogene kan gjøre oss syke. En viktig forskjell er at bakterier kan behandles med antibiotika, mens virus ikke kan.

For at smitte skal skje, må alle seks leddene i smittekjeden være til stede: smittestoff, smittekilde, utgangsport, smittevei, inngangsport og mottakelig vert. Bryter du bare ett ledd, stopper smitten. De vanligste smitteveiene i yrket er kontakt- og dråpesmitte.

Det aller viktigste enkelttiltaket er håndhygiene – håndvask i 40–60 sekunder når hendene er synlig skitne, og håndesinfeksjon i 20–30 sekunder ellers. Sammen med riktig bruk av beskyttelsesutstyr og gode rutiner kan du bryte smittekjeden, enten du står overfor norovirus på et sykehjem eller forebygger smitte blant barna i en barnehage.